Annonse
Foto: Kristoffer Klem Bergersen

Ja, visst finnes det idioter. Men det gjør det også i skjærgården, på landeveien og blant dem som trakterer topper med ski på beina

Snøskuterfolket er forbanna. Det kan man skjønne, skriver sjefredaktør Anders Opdahl.

Etter å ha snakket med en rekke nordnorske politikere de siste ukene, heller jeg i retning av at standpunktet er urimelig. For det første snakker vi ikke om frislipp.

Etter at regjeringen åpnet for at det i framtiden skal bli en lokalpolitisk oppgave å beslutte om og hvor det skal opprettes løyper, har kritikken mot framkomstmiddelet, og de som benytter seg av det, haglet. Mye av kritikken er dogmatisk, og deler av den er direkte tåpelig. La følgende være klart: Dette er ikke en overordnet debatt for eller mot snøskutere. Det er fortsatt et generelt forbud mot å benytte kjøretøyene i utmark. Denne saken handler om hvem som skal kunne beslutte hvor det er riktig å gjøre unntak.

I spissen for kritikken finner vi Turistforeningen, deler av miljøbevegelsen, og et knippe såkalte «vinterkjendiser». Turistforeningen har også fått utarbeidet en rapport, som understøtter motstanden. Ved å la folkevalgte i kommunene bestemme, blir det, ifølge rapporten; flere ulykker, mer offentlig ressursbruk, folkehelsen går ad undas og dyre- og planteliv står i fare. Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet topper det hele med å slå alarm om CO2-utslipp og støy. Jo, snøskuteren har kanskje et og annet positivt med seg i næringssammenheng, innrømmes det for så vidt i rapporten fra Vista analyse. Men hovedbildet som tegnes er at snøskuteren til sjuende og sist er et leketøy, hvor naturen må betale prisen for moroa.

Høyres stortingsrepresentant fra Troms, Regina Alexandrova, sto forleden fram i Nordlys som snøskuter-eier. Hun var i tillegg så frekk at hun for egen del hevdet at den bidrar til å gi henne (og andre) sunne friluftsopplevelser. Alexandrova anfører at det er politikerne som bor rundt om i Norge som best vet å balansere snøskuterpolitikken på en ansvarlig måte. For henne handler dette både om sunn fornuft og å vise lokaldemokratiet tillit. Kort fortalt er hun “spot on”.

På lederplass i Nordlys har vi vært grunnleggende kritisk til å vedta politikk som kan bidra til en større liberalisering av snøskuterpolitikken. Dette har ikke handlet om en dyp motstand mot snøskutere, men en frykt for at man i for mange kommuner ikke er i stand til å forvalte løypepolitikken på en ansvarlig måte. Etter å ha snakket med en rekke nordnorske politikere de siste ukene, heller jeg i retning av at standpunktet er urimelig. For det første snakker vi ikke om frislipp. Lover og regler bygger inn klare begrensninger i lokalpolitikernes handlingsrom. Det er ikke snakk om å gjøre naturen til en autostrada. Innenfor disse rammene finnes det en lokalpolitisk vilje til å skape en balansert politikk, som både skaper nye næringsmuligheter – og sikrer at snøskuteren forblir et fornuftig verktøy for rekreasjon (!).

I Nord-Troms og Finnmark er snøskuteren intet mindre enn et verdifullt kulturelt fenomen. Ja, visst finnes det idioter. Men det gjør det også i skjærgården, på landeveien og blant dem som trakterer topper med ski på beina. Vi snakker her om utskuddene, og ikke majoriteten. For folk flest lengst nord i landet har snøskuteren historisk vært et middel for at mange skal kunne nyte isfiske, bålkos og skilek langt til fjells. Som finnmarking er jeg oppvokst med dette. Snøskuteren var, og er, et virkemiddel for å samle storfamilien. Det ga bestefar anledning til å fiske røye i de samme vannene han trakterte som ung før krigen, og gjorde at mitt handikappede søskenbarn kunne bli med og ta del i naturopplevelsen.

Skuteren har i 40 år bidratt til å gi mening til det å bo langt mot nord for svært mange mennesker. I tillegg til at den de seinere årene har sikret nye næringer. Det er for eksempel langt inne på vidda, eller til fjells, at de aller beste nordlysopplevelsene skapes. Da er snøskuteren gull verdt. Kinesere er nemlig ikke født med ski på beina.

Også selve miljøargumentasjonen er langt på vei karikert. Visst står snøskutere for avgasser, men målt opp mot fly, biler og sjøtrafikk snakker vi om marginale totaltall. Det er også en realitet at skuterteknologien har utviklet seg betydelig de siste årene. Dagens modeller er mer miljøvennlige, og baserer seg i stor grad på en annen motorteknologi. Der fortidens snøskuter krevde hørselvern, står du i dag i fare for å forveksle lyden med motorduren fra en Toyota. Dette setter også støyargumentasjonen i et svært underlig lys.

Igjen: Denne saken handler ikke om totalt frislipp. Den handler om å gi lokalpolitikere og befolkningen de representerer en anledning til å fatte fornuftig velferds- og næringspolitikk på egne premisser, ikke andres. Regjeringen har, med sitt lovforslag, valgt å gjøre noe så enkelt som å forholde seg til realitetene. Det er det flere som burde gjort.

God helg! 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse