Jernbane i nord er mulig!

Jeg tror ikke en jernbane i nord er en umulighet!

Avhengig av utgangspunktet for diskusjonen om jernbane i nord, så kan man stable opp sine argumenter deretter. Hvis utgangspunktet er den siste utredningen, som jeg ikke har lest, og kostnaden på 120 milliarder kroner, så kan man lett argumentere for at alternativbruken av disse pengene er mer rasjonell og fornuftig. Det har mange gjort de siste dagene med stort hell og gode argumenter. Poenget er vel at disse pengene aldri kommer Nord-Norge til del slik dette løpet er lagt opp. En, etter sigende, uinspirert utredning med konklusjon om 120 milliarder og strekningsløpet lagt, tror jeg de potensielle finansiørene lett legger i skuffen.

Det er en del forutsetninger som må være på plass før man skrider til verket med entusiasme og fynd. Nettopp den manglende entusiasmen i nord er i seg selv nok til å stoppe denne nasjonsbyggingen. For det er jo det jernbanebygging mye handler om, å binde sammen en nasjon med langsiktige mål om fellesskap og mulighet for å ta hele landet i bruk. Det har man gjort i Europa og det har man gjort i Norge. Men, det ligger et men her, man stoppet opp i Bodø! Man har ikke bygget hele landet! For de som leser sin Maciavelli, så finner man lett en sammenlikning med fyrsten som deler ut brød til sine sultne undersåtter og med behag ser hvordan den innbyrdes kampen om brødskorpene bevarer tingenes nådeløse tilstand. I finansdepartementet og hos regjeringen er det vel ingen stor angst for å måtte punge ut med 120 milliarder til jernbane i nord, eller?

Skulle man i Nord-Norge virkelig ønske å ta kampen for videre å bygge landet i nord, så tror jeg rekkefølgeorden er avgjørende.
Dette kan ingen andre gjøre for oss, ingen flott konsulent som tar kr 4000 + i timen eller en utredning fra oven i ny og ne. Noen i Nord-Norge må ville det og det så sterkt at man begynner å marsjere. Nord-Norge må samle sine menn og kvinner i hver krok og krik, i by og bygd, i rådhusene, i avisredaksjonene, i kafeene, i bedriftene, hos bedriftseierne, på kjøkkenet, på hyttene og på flyene. Ikke minst på flyene, vi har så mange flotte kvinner og menn som representer oss og vil kunne gjøre den store forskjellen.

Arbeidet, kostnadene og fremdriften må vi selv stå for. Kun da kan dette bli en realitet. Investors logikk er universell, tingene skal være lønnsomme. Derfor kommer vi ikke helt unna alle de slitsomme utredningene som vi må gjennom. Hvordan henger en jernbane i nord sammen med øvrig samferdsel og næringsliv, hvor skal knutepunktene for fremtidens næringer ligge, skal vi ta det etappevis, klima og milø, osv. Dette kan vi masse om, men det må settes i de riktige sammenhengene. Først når denne øvelsen er gjort og vi fremdeles mener at dette vil vi, at NN samlet står bak og marsjordren blir gitt til våre fremste kvinner og menn på flyene, ja - da er det klart for koblingen mellom hva som er lønnsomt og det politiske mantra «bygging av landet.» Det er da byråkratene i finansdepartementet og ministrene for dett og hint begynner å kjenne en viss uro, ikke før.

Hvis vi klarer å komme så langt, så tror jeg det blir jernbane i nord!
Påvirket av akutt tilførsel av D-vitamin og svimmelhet i sommervarmen, så avslutter jeg med vår alles kjære Ibsen, som sannsynligvis reiste en del med tog i Europa:

Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det, Nej; det skjønner jeg ikke!

Vi kan og bør gjøre Per Gynt til skamme…

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse