Vår oppfordring til Fjellheim & co. er å slutte seg til oss. Si ja til all bygging av jernbane i nord - punktum. Det øker sjansen for at Tromsø får noe annet enn en pub med skilt merket «Jernbanestasjon», skriver Nordland SVs Christian Torset. Foto fra Wikipedia

Jernbanebløffen

Anklagene om at Nordland motarbeider jernbane i Troms er gale. De må forstås som en unnskyldning for å argumenterere for at Tromsbanen blir bygd i stedet for at Nordlandsbanen videreføres via Narvik til Tromsø.

Splittelse reduserer sjansen for mer jernbane i nord, uansett plassering, men det bryr ikke de tre herrer seg om. De svekker gjerne den totale sjansen for å lykkes, hvis bare den reduserte vinnersjansen tilfaller Troms alene.

Den senere tid har det kommet en serie innlegg i Nordlys og iTromsø om jernbane. Et hovedmoment i alle innleggene har vært å fremstille Nordland som en motstander av jernbane lenger nord enn Narvik. SV ville sluttet seg til hylekoret på flekken, hvis det var noe som helst hold i påstandene, men det er det heldigvis ikke. Så hva er det Skjalg Fjellheim, Einar Sørensen og Herman Kristoffersen har misforstått? La oss se:

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys var først ute, og rapporterte i en lederartikkel fra Jernbanedirektoratets innspillskonferanse om utredning av Nord-Norgebanen som ble avholdt i Tromsø. Fjellheim skriver at «…det dessverre ikke er en samlet landsdel som står bak kravet om å priortere et moderne transportsystem fra Fauske til Tromsø. Nordland fylkeskommune brukte på sin side taletiden til å fremheve behovet for å ruste opp Nordlandsbanen fra Bodø, Ofotbanen og Alnabru.»

Virkeligheten er at den ansatte fra administrasjonen i Nordland Fylkeskommune hadde med seg en svært kort presentasjon på kun seks slides, og snakket i knappe ti minutter. Åpningen i presentasjonen var en soleklar melding om at et enstemmig Nordland Fylkesting er glad for at utredningen er i gang, og er spent på resultatet. Det neste som ble sagt var: «Vi er opptatte av både de to banene vi har i dag, og en evt forlengelse. Vi tror ikke det er to adskilte saker, men at de henger nøye sammen.»

Dette fortolker Fjellheim slik: «Når vi ikke engang kan stå sammen om et kraftfullt ja til nye jernbaneskinner i landsdelen, viser det på en trist måte splittelsen og fraværet av politisk fellesskap i nord.» Han konkluderer videre med at Troms ikke vil få hjelp fra Nordland til å videreføre jernbanen, og agiterer utfra dette med at Troms må gå for jernbane kun fra Narvik til Tromsø, ikke fra Fauske til Tromsø.

Enhver som har satt seg inn i jernbanepolitikken vet at en videreføring av jernbanen inn i Troms forutsetter at den kobles på Nordlandsbanen og/eller Ofotbanen. Tilstanden til disse banene er dermed i høyeste grad relevant, og at diskusjonen utvides til å inkludere disse er ikke bare logisk, men også selvsagt. Fjellheims fortolkning er i så måte hverken rimelig, imøtekommende eller logisk.

Nestemann ut var Sørensen, som gikk enda lengre. På samme faktagrunnlag som Fjellheim skriver han: «Derfor må alle vi som arbeider for jernbane i å samle oss om Tromsbanen. Det er faktisk snakk om enten en Tromsbane eller ingen jernbane i det hele tatt nord for Fauske i resten av dette århundret.»

Til slutt kom også Herman Kristoffersen på banen. Hans innlegg er så drøyt at det knapt er egnet til å sitere. Teksten renner over av frådende pinligheter som «Vi skal aldri bli som dem. Aldri skal dette antisosiale ebolaviruset finne veien til oss.». Anklagene om egoisme og sabotasje florerer. Alt dette med henvisning til en stakkars ansatt som har brukt ti minutter på å snakke bredt om jernbane i nord.

Så hva er virkeligheten? Er Nordland motstander av Tromsbanen? Har Fjellheim m.fl. grunnlag for sine konklusjoner? Svaret er nei. Nordland fylkesting vedtok tvert i mot følgende i fylkestinget i juni: «Fylkestinget er svært positiv til at det gjennomføres ei utredning av Nord-Norgebanen med oppdatert kostnadoverslag. Utredningen må omfatte strekningen Fauske til Tromsø, med sidearm til Vesterålen/Harstad.»

Fra et Nordlandsperspektiv fremstår det hele underlig. Det er bare én motivasjon som gir dette mening, og det er hvis skribentene frykter at en utredning vil konkludere med at Tromsbanen må vente, og at arbeidet må starte på Fauske. I et slikt verdensbilde gir det mening å fremstille Nordland som fiendtlig innstilt overfor Troms, for på den måten får Troms en god grunn til å også kjempe for kun sin egen sak, og la Nordland i stikken i kampen for å forlenge Nordlandsbanen fra Fauske til Narvik og videre nord.

Det er synd at Fjellheim, Sørensen, og Kristoffersen prioriterer eget fylke så høyt at de vil ødelegge nordnorsk forbrødring i en så viktig sak. Splittelse reduserer sjansen for mer jernbane i nord, uansett plassering, men det bryr ikke de tre herrer seg om. De svekker gjerne den totale sjansen for å lykkes, hvis bare den reduserte vinnersjansen tilfaller Troms alene. Det frekkeste er at de i sin grådighet skylder på Nordland. SV sier ja til jernbane i nord – uansett hvor den havner, og vår oppfordring til Fjellheim & co. er å slutte seg til oss. Si ja til all bygging av jernbane i nord - punktum. Det øker sjansen for at Tromsø får noe annet enn en pub med skilt merket «Jernbanestasjon».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse