Annonse
Ved juridiske finter i bruk av internasjonale «urfolkskonvensjoner», i en uklar begrepsverden uten klare rettssubjekter, vil myndighetene gi samene etnopolitiske særrettigheter og særbehandling som hjemler overstyring av demokratiske prosesser også i kommuner og fylker, skriver EDL-toppene Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Sametinget

Veiledning i bygging av sametingsmakt og demontering av kommunalt selvstyre

Våre myndigheter ønsker å lovfeste enda flere samepolitiske særrettigheter. Uten behovsprøving og uten konsekvensvurderinger, fremmet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 14. september 2018 «Prop. 116L (2017-2018) Endringer i sameloven mv (konsultasjoner)». Konsultasjonsplikten foreslås lovfestet og bygget ut til å gjelde hele landet. Spørsmålet om lovforslaget faktisk bryter med bestemmelser i Norges Grunnlov og FNs rasediskrimineringskonvensjon, er heller ikke utredet.

Ved juridiske finter i bruk av internasjonale «urfolkskonvensjoner», i en uklar begrepsverden uten klare rettssubjekter, vil myndighetene gi samene (hvem nå det måtte være; vi er jo et blandingsfolk i nord, en miks av etnisiteter) etnopolitiske særrettigheter og særbehandling som hjemler overstyring av demokratiske prosesser også i kommuner og fylker når «samiske interesser» berøres. Som konsekvens bygges samtidig grunnlaget ut for utvikling av et konstruert, etnopolitisk parallellsamfunn med vidtgående konsekvenser for de mange.

I lovproposisjonen bebuder KMD at «Departementet vil involvere KS, Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund» med å få på plass en veileder «tilpasset situasjonen», som «kan skissere fleksible løsninger for hvordan konsultasjonsplikten kan gjennomføres». Med en skreddersydd veileder i hånden, får altså den/de «samiske interesser» som måtte ønske det, lovfestet rett til å gå bak ryggen til de av sine naboer som ikke er så heldig i å kunne vise til en selvdefinert- og rett identitet og tilhørighet. Ifølge forslaget skal en slik rettighet gjelde ned til selv det minste underutvalg og laveste saksbehandlernivå, også i en kommune.

En enstemmig Kommunal- og forvaltningskomité, som fikk tilsendt lovforslaget, valgte å sende lovproposisjonen tilbake til KMD, med krav om at proposisjonen sendes ut på høring til alle berørte parter. Det er fullt forståelig.

Etter sigende er «Politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter» (SAMI) i KMD i gang med å utarbeide Veilederen. Meningen skal være å sende Veilederen ut sammen med lovproposisjonen, til høringsinstansene.  I arbeidet med Veilederen støter SAMI – som arkitekt for lovproposisjonen - på selvutviklet kvist: For proposisjonen har omfattende mangler og uklarheter.  Vi nevner noen:

  1. Det er ikke påvist at Norge er folkerettslig forpliktet til å innføre en slik lov. 
  1.  Det er ikke påvist at «samene» har behov for en slik lov for å kunne klare seg på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge. En slik lov vil om den blir vedtatt, bli den mest omfattende, dyptgående og detaljerte, lovfestede forskjellsbehandling, med utgangspunkt i etnisitet og avstamning, som noensinne er blitt innført i Norge. 
  1. På tross av at dette ignorerer KMD at det er nedfelt i Grunnloven § 98 at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Denne grunnlovsbestemmelsen betyr at dersom en slik lov allikevel skal kunne vedtas, må det belegges eller gis bevis for at lovfestet forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning, er nødvendig for å kunne oppnå likhet.  Et slikt belegg er ikke blitt framlagt i proposisjonen. Dermed er grunnlovsbestemmelsen brutt.
  1.  I § 92 i Grunnloven er det skrevet inn at menneskerettighetskonvensjonene er en del av Grunnloven. Disse menneskerettighetskonvensjonene står dermed over norske lover.  I flere av disse konvensjonene er det nedfelt forbud mot permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning. Det blir heller ikke drøftet og vurdert i proposisjonen om lovforslaget strider mot §92 i Grunnloven. Dermed er også denne bestemmelsen i Grunnloven brutt. Vi velger her spesielt å trekke fram «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» fordi den helt entydig forbyr enhver permanent forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamning.
  1. Hva eller hvem som er for same å regne, er heller ikke definert. Hvem som er rettssubjektet i lovforslaget er utrolig nok, ikke angitt i lovforslaget. (Ifølge SSB-statistikk var 65% av samene i Finnmark gift med en ikke-same i 1876.)
  1. Det er heller ikke definert hva som er for samiske interesser å regne.
  1. Det er dessuten ikke gitt noe anslag/opplysninger om hva en slik lov vil innebære av forsinket saksbehandling og ekstrakostnader for kommunene og fylkeskommunene.
  1. Konsekvensene for næringsutvikling av konsultasjonsplikt er ikke drøftet.

En eventuell gjennomføring av lovproposisjonen kan ikke skje uten at sametingsystemet bygges ut; kompetansemessig og organisatorisk. Behovet for statlig finansiering av denne etnopolitiske rotfestingen av investering i slike særinteresser, er heller ikke klarlagt. Det er i lovproposisjonen i tillegg ytterligere viktige saksområder som ikke er trukket frem og vurdert.

17. januar 2019 slår Regjeringen, helt riktig, fast i Granavollen-plattformen at: «Åpenhet og innsyn er grunnleggende i et demokrati. Åpenhet gir borgerne mulighet til større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde tillit til det politiske systemet». Det foreliggende Lovforslag går i stikk motsatt retning. Politikken til Regjeringen er i angjeldende sak er prinsippløs og selvmotsigende.

Lovforslaget vil i praksis berøre alt og alle. Etter å ha rådført seg med NSR og NRL, har altså KMD kommet til at folkevalgte i nord ikke er i stand til å ivareta innbyggernes interesser uten å rådføre seg med NSR/Sametingsrådet bak stengte dører. Regjeringen begår her nok en urett mot majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter. Prinsippet om lukkethet og etnopolitisk relatert triksing og fiksing i nord, og derved en følelsesmessig motivert fragmentering av samfunnet i særinteresser, vil bli forsterket. (Åpenhet og vanlige demokratiprosesser vil selvsagt fortsatt gjelde i syd).

Det hører altså med til historien at lovproposisjonen har KMD utviklet i hemmelige konsultasjoner med NSR og NRL. I konsultasjonsmøte 3. april 2018 ble det oppnådd enighet om lovforslaget «med forbehold om at Sametingets plenum og regjeringen ville slutte seg til resultatet». I spørsmålet om lovproposisjonen kunne bli forelagt Stortinget eller ikke, fikk Sametinget vetorett! (Sametinget ga sin tilslutning til lovforslaget i plenum 13. juni 2018).

I Innst. 408 S, om mandatet for sannhets- og forsoningskommisjonen avgitt 12. juni 2018, skriver Stortingets presidentskap: «Kommisjonen skal legge frem forslag til tiltak som kan skape større likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen». Nok en grunn til å legge lovproposisjonen i en skuff, - i det minste inntil kommisjonen har avsluttet sitt arbeide.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse