Annonse
WARSZAWA-GHETTOEN: Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i Polen i mai 1943. Jødiske barn og kvinner jages ut fra tilfluktsrommene. Bildet, som er fra SS-Brigadeführer Stroops rapport til SS-sjefen Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig.

Jødehatet vokser igjen

Den internasjonale holocaustdagen, idag 27. januar, er en årlig internasjonal minnedag over holocaust, de tyske nazistenes folkemord på jøder før og under andre verdenskrig. Seks millioner jøder ble drept i nazistenes fangenskap.

Jødehatet ser ut til å vokse i en rekke land i en tid med global økonomisk usikkerhet, økende vekt på nasjonal identitet og en polarisert debatt om konflikten mellom Israel og palestinerne.

Hvorfor er det viktig å løfte frem denne minnedagen? Fordi vi ikke skal glemme den grusomme forbrytelsen som holocaust var og lære av den. 27. januar markerer dagen da sovjetiske tropper frigjorde nazistenes utrydningsleir Auschwitz-Birkenau i 1945 og reddet 7000 overlevende.

Antisemittismen trer frem i stadig nye former, og det er nødvendig å holde oppmerksomhet på saken. Også i vårt land.

Snart 75 år etter andre verdenskrig opplever jøder i Europa stadig større trussel fra høyreekstreme, venstreradikalere og islamister: Hakekors på jødiske gravsteiner i Frankrike, regjeringen i Ungarn beskylder jøder for å stå bak ulovlig immigrasjon til Europa, britiske Labour-velger anklager partiet for jødehat, et belgisk karnevalsopptog henger ut jødene, en rabbiner i Berlin spyttes på, i Danmark våger ikke jøder å bære jødiske symboler, norske jøder frykter terrorangrep på synagogen i Oslo. Nylig ble fem jøder skadet med machete i USA på et supermarked. Mange ferske eksempler kan nevnes.

En av verdens eldste fordommer, antisemittismen, vinner utbredelse i Vesten.  Ideologier som ikke har mye til felles ellers, har jøder som felles mål. Jøder i Europa og USA trues fra tre fronter: fra høyreekstremister, fra den ytterste venstrefløy og fra grupper av muslimske innvandrere. Trusselbildet varierer fra land til land.

Islamister mener at jøder alltid har vært fiender av muslimer og konspirerer mot dem med hjelp fra kristne. Det ekstreme høyre beskylder jøder for multikulturalisme, innvandring og for å undergrave nasjonal stolthet. Høyrepopilister har en litt annen begrunnelse og  fornekter at holocoust har skjedd og krever at rituell slakting og omskjærelse blir forbudt. Fra det politiske venstre mistenkeliggjøres jøder for å støtte Israels rasistiske og kolonialistiske politikk.

Jødehatet ser ut til å vokse i en rekke land i en tid med global økonomisk usikkerhet, økende vekt på nasjonal identitet og en polarisert debatt om konflikten mellom Israel og palestinerne. Antisemittismen er blitt attraktiv. Den gir enkle svar i et komplisert samfunn og definerer samtidig den indre ekte kjernen i ens eget samfunn. Det er ikke annet enn gamle stereotypier av jøder som fremstår i ny drakt.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel skriver at antisemittismen alltid har vært der og kaller den for “det nye gamle hat”. Det nye er at jødehatet ikke lenger er knyttet til ett politisk parti, men smelter sammen på kryss og tvers av politiske og religiøse overbevisninger. Angrep på jøder rammer særlig hardt i Tyskland som etter folkemordet for over 70 år siden sa: “Aldri igjen!” I Frankrike økte antall antisemittiske handlinger med 74 prosent i 2018 og gjør livet utrygt for jødiske medborgere.

Antisemittismen kalles for en “bevegelig fordom”. Det vil si at den til enhver tid tilpasser seg de verdenspolitiske realiteter. I begynnelsen av  det 19. århundre var en religiøst motivert antijødedom stadig utbredt. Den endret seg til en “moderne antisemittisme” med vekt på rase og nasjon som til slutt førte til nazistenes folkedrap på jødene. Etter 1945 endret antisemittismen seg. Den mistet mye av sin kraft, men fant nye veier som for eksempel å beskylde jøder for å være mer lojale overfor Israel enn deres hjemland. De gamle fordommer om jødene som rike, maktsyke og klikkaktige som trekker i trådene bak kulissene, dukker opp i nye fasonger.

Kritikk av staten Israel er ikke i seg selv antisemittisk. Det er for lettvint å beskylde kritikere av Israel som antisemitter. Men det gjøres ofte. Israel må som andre stater kunne kritiseres for brudd på internasjonale lover og menneskerettigheter. Også jøder kritiserer Israel for sin kolonialistiske politikk overfor palestinerne. Men om Israels politikk skaper fordommer om “hvordan jøder er”, eller hvis den rettes mot alle jøder, er det uttrykk for antisemittisme. Alle jøder er ikke ansvarlige for den politikk som Israels regjering fører til enhver tid.

Den menneskelig hjerne har en uhyggelig evne til å sile ut det som ikke ønskes. Holocaustdagen skal få oss til å huske og lære. De som opplevde nazistenes konsentrasjonsleire, er i ferd med å forsvinne. Den siste norske jøden som overlevde Auschwitz, døde i 2015. Over hele verden er 55000 overlevende blitt intervjuet på lydbånd. Holocaust er i dag en av de best dokumenterte ugjerninger i historien. Men det kommer neppe til å stoppe jødehatet eller fornektelse av forbrytelsen når de siste tidsvitnene er borte. Derfor er holocaustdagen viktig.

I Norge ble 766 jøder drept eller omkom under andre verdenskrig. Det er halvparten av alle nordmann som mistet livet under krigen. Bare 38 jøder overlevde og vendte tilbake til Norge etter krigen. Blant de jødene som ble deportert fra Norge, var 14 fra Tromsø. Ingen overlevde. De har fått sine minnemerker i byen. 14 såkalte snublesteiner i messing ble satt ned i Storgata i 2014 med hver enkelts navn på. Jeg regner med at Tromsø kommune pusser dem til Holocaustdagen.

Jødisk tradisjon sier at et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet stopper. Den andre gangen er når den dødes navn nevnes eller leses for siste gang. Først da er vedkommende virkelig borte. Dette var grunnen til at den tyske kunsteren Günter Demning begynte på lage snublesteiner og gravere inn navnene til de jøder som nazistene drepte. Hittil er det lagt ned nesten 70000 snublesteiner i Europa.

Holocaustdagen er viktig. 27. januar er hvert år en påminnelse om ofrene for Holocaust og om forpliktelsen til å bekjempe antisemittisme, rasisme og andre former for intoleranse som kan føre til vold mot mennesker og grupper.

  • Per Oskar Kjølaas er tidligere biskop i Nord-Hålogaland.  Han er samfunnsengasjert, markant motstander av sammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Bor i Tromsø.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse