Annonse
KLASSIKER: «Samiid Ædnan» ble ingen døgnflue som mange av de andre grand-prix-melodiene. Låten lever fortsatt, og for 40 år siden hadde den en tyngde som nesten stoppet anleggsmaskinene i Stilla. For «Samiid Ædnan» forente samer og nordmenn til et felles løft for urfolket på Nordkalotten, skrive Per Lars Tonstad. Bildet er fra Eurovision Song Contest i Haag, i 1980. Foto: Jørn Pettersen.

«Joik har større kraft enn krutt»

Brødtekstbilder: 
SAMMEN IGJEN: Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg sto sammen på scenen flere ganger etter MGP i 1980. Her opptrer de på Riddu-festivalen i Kåfjord i 2012. Foto: Bjørn A. Enoksen.
Men sangen åpnet både hjerterom og politiske dører. Det var ikke lenger mulig å ikke bry seg om minoriteten i nord.

For 40 år siden feide «Samiid Ædnan» over Europa. En bris fra nord vokste til storm og plutselig brydde alle seg om samefolket i nord.

Vinteren 1980 var kald. Noen måneder tidligere hadde samer sultestreiket foran Stortinget i protest mot utbyggingen av Kautokeino-Alta-vassdraget. Samesak var på agendaen, sterkere og sterkere.

I Tromsø hutret Sverre Kjelsberg gjennom Storgata og lurte på om han skulle takke ja til en invitasjon til å være med Melodi Grand Prix. Det var ingen sangkonkurranse etter hans hjerte. Men kanskje kunne den glorete scenen brukes til noe fornuftig?

Ragnar Olsen skrev teksten, «Samiid Ædnan» (samisk jord). Den satt, men manglet krydder. Mattis Hætta fra Masi var bare 19 år, men kjent blant familie og venner som en god joiker. En kveld var han på Prelaten i Tromsø, der byens kulturelite og radikale frontkjempere menget seg med studenter og sjølproletariserte arbeidere. Sverre Kjelsberg var på plass med gitaren.

Sverre og Mattis kom på talefot, og den selvsagte ideen slo rot - «Samiid Ædnan» må ha et joikeinnslag! Mattis prøvejoiket fra baksetet under en biltur fra Tromsø til Finnsnes. Samegutten fra Masi var innom flere kjente joiker, som ikke helt passet inn. Men plutselig kom tonene som løftet «Samiid Ædnan» opp mot skyene. Det var klart, denne pakken skulle stjele hele grand prix-showet - joik har større kraft enn krutt!

Tidspunktet var som en gave fra oven. I Alta var kraftutbyggingen mer betent enn noen gang, og først og fremst var det samenes situasjonen som samlet motstanden mot elvereguleringen. Blant samene var det mye oppdemmet sinne og frustrasjon. Årtier med fornorskning og språklig og kulturelt press hadde satt spor, tida var kommet for et oppgjør.

Mattis Hætta kom også fra Masi, bygda hvor vannspeilet hadde gått over kirkespiret dersom de første utbyggingsplanene hadde blitt vedtatt. Mattis og Sverre og «Samiid Ædnan» ble en kulturell knyttneve mot storsamfunnet.

Åse Kleveland var programleder under den norske finalen i Oslo 22. mars 1980. «Samiid Ædnan» gjorde reint bord, og plutselig joiket nordmenn! Vindpustet fra nord vokste seg til bris og storm! Pytt pytt om det ble tredje siste plass under den internasjonale finalen i Nederland. Joiken hadde sprengt grenser.

Mattis Hætta har fortalt at han året etter, i 1981, var på Wembley stadion i London da Norge møtte England. Joiken runget på det ærverdige fotballstadionet. Sverre Kjelsberg la til at han opplevde at et orkester som skulle spille nasjonalsangene, framførte «Samiid Ædnan» da det ble Norges tur. Den tidligere Abba-manageren Stikkan Anderson kjøpte rettigheten til hiten og dro Sverre og Mattis ut i Europa. Sverre Kjelsberg var scenevant fra sin tid i Pussycats, Mattis Hætta var en sjenert gutt i kofte som plutselig måtte takle kjendispresset. I etterkant har han medgitt at det ble mye kvinner, vin og joik - men han ville aldri i verden ha vært opplevelsen uten.

«Samiid Ædnan» ble ingen døgnflue som mange av de andre grand-prix-melodiene. Låten lever fortsatt, og for 40 år siden hadde den en tyngde som nesten stoppet anleggsmaskinene i Stilla. For «Samiid Ædnan» forente samer og nordmenn til et felles løft for urfolket på Nordkalotten.

En sang gjør ingen revolusjon. Men denne sangen med enkle ord og en sterk joik hadde muskler. Og det trengtes på den tid.

1980 og 1981 var årene da myndighetene måtte ta samenes krav på alvor. Vel, de tapte kampen om utbygging av Kautokeino-Alta-elva. Men andre seire var viktigere enn at at kraftverket ble bygd i Sautso.

Regjeringen måtte sette ned utvalg for å utrede samenes rettigheter til land og vann i Finnmark, og seinere også lenger sør. Et kulturutvalg skulle utrede tiltak for å styrke samisk språk og kultur. Samerettsutvalget fikk ordre om å prioritere forslaget om opprette et samIsk folkevalgt organ og en grunnlovsbestemmelse om samene.

Alt dette ledet fram til åpning av Sametinget i 1989, grunnlovsbestemmelsen kom på plass og en egen språklov skulle sikre samisk språks status og framtid. Finnmarksloven ble vedtatt med stort flertall av Stortinget, dermed ble finnmarkinger herrer i eget hus.

Et annet resultat er Finnmarkskommisjonen, en ordning som har fått for lite oppmerksomhet. Finnmarkskommisjonen er et unikt tilbud, og uten sin like i norsk historie. Enhver person i Finnmark; familie, forening, grendelag eller bygd kan fremme krav overfor Finnmarkseiendommen. Det kan være krav om eiendomsrett eller bruksrett. De behøver ikke begrunne kravet. Det er opp til Finnmarkskommisjonen å avgjøre om kravet er berettiget. Kommisjonen må da gå ut i felt og innhente dokumentasjon, gjøre intervjuer og møysommelig komme fram til en konklusjon. Dem som framsetter krav, betaler ikke ei krone, staten bevilger penger til Finnmarkskommisjonen slik at den kan avklare de juridiske rettighetene uten at det skal koste den jevne finnmarking noe som helst. Det er helt spesielt. Alternativet hadde vært at hver og en måtte ha reist søksmål, med store utgifter til advokater og alltid en risiko for å tape. Finnmarkskommisjonen er pålagt å jobbe så grundig at avgjørelsene skal stå seg for en domstol.

I 1997 åpnet kong Harald det nye Sametinget med de forløsende ordene om at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samene. Det var en erkjennelse som samer trykket til sine bryst.

Ringen er ikke sluttet. Fortsatt opplever samer hatefulle og rasistiske ytringer, ikke minst i sosiale medier. Samisk språk er presset, ikke minst de små samiske språkene. Og det går tregt med å avklare samiske rettigheter utenfor Finnmark.

Men svært mye er oppnådd i løpet av 40 år. Selvsagt kan ikke «Samiid Ædnan» ta æren. Den tilfaller aktivister, tillitsvalgte og organisasjoner som aldri ga opp. Men sangen åpnet både hjerterom og politiske dører. Det var ikke lenger mulig å ikke bry seg om minoriteten i nord. Joiken hadde en kraft som ingen hadde forutsett.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse