Annonse
Det er en rekke utfordringer knyttet til et manglende mellomledd i distribusjonssammenheng når det gjelder samisk musikk, og dette ønsker sametingsrådet å fokusere på i tiden fremover, skriver sametingsråd Henrik Olsen. Bildet er fra joikekurs med Berit Alette Mienna på Riddu-festivalen i Kåfjord. Foto: Daniel Skog, skogmedia.no

Joik og samisk musikk på agendaen

Joik og samisk musikk er noe av det mest sentrale i samisk kultur, og er et viktig element når det gjelder å samle det samiske folket til kulturelle treffpunkter, noe de mange samiske festivalene vitner om. Sametingsrådet kom nylig ut med en redegjørelse om joik og samisk musikk og dette har skapt debatt, spesielt på definisjonsdelen. Engasjementet vitner om at et slikt politisk dokument har vært etterspurt, og er også bakgrunnen til at Sametingsrådet nå fremmer en politisk sak om dette til Sametingets plenum for behandling.

Utgangspunktet for definisjonen av joik og samisk musikk er at det finnes flere samiske tradisjonelle vokale uttrykksformer i samiske områder; i samiske områder er luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie tradisjonelle samiske måter å joike på. Samisk musikk er når luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie kombineres med instrumenter, og/eller samisk lyrikk og sangtekster, og/eller moderne samisk musikk hvis den som fremfører/den som har laget musikken selv er samisk og at han/hun selv anerkjenner musikken som samisk musikk.

Foruten om en definisjon på hva som er joik og samisk musikk, har Sametingsrådet identifisert noen hovedutfordringer rundt joik og samisk musikk.

Joik er en særegen vokaltradisjon, musikk- og kommunikasjonsform, som kjennetegner den samiske kulturen som en levende kulturarv. Joik er immateriell kulturarv som må sikres videreføring gjennom økt kunnskap, annerkjennelse, vitaliseringstiltak og ved at ulike sider ved rettighetsaspektet vurderes. I forbindelse med joik som immateriell kulturarv vurderes flere tiltak.

Etableringen av et institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle/joik er et pågående initiativ og Sametingsrådet foreslår å etablere en prosjektgruppe i samarbeid med aktuelle organisasjoner og relevante aktører for å fremme dette arbeidet.

Det er en pågående debatt på norsk side om tilgang til joikearkiver, og joikeutøvere har på mange måter prøvd å oppnå tilgang til joikearkiver. Det ivres for å bevare gamle joikeopptak i ulike arkiv på en forsvarlig måte, slik at dette materialet ikke går tapt og at fremtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg av det. Mange joikere fra sårbare joikeområder uttrykker at tilgang til joikearkiver er avgjørende for dem som utøvere av deres joiketradisjoner. Sametingsrådet ønsker å jobbe videre med denne problemstillingen.

Samisk musikk opplever økende popularitet etter eksponering på flere arenaer og plattformer, noe ISÁK og KeiiNO er gode eksempler på. Likevel oppleves det som vanskelig å leve av samisk musikk alene, og det blir sett på som en smal sjanger hvor markedet alene ikke gir økonomisk grunnlag for artistene, arrangørene og utgiverne.

For artister generelt er det spillejobber som genererer deres inntekter. Festivaler, arrangører, musikkforeninger o.l. blir dermed sentrale premissleverandører i forhold til utøvere. Det er en rekke utfordringer knyttet til et manglende mellomledd i distribusjonssammenheng når det gjelder samisk musikk, og dette ønsker sametingsrådet å fokusere på i tiden fremover.

Musikkbransjen er i stadig endring, og samiske musikere blir stadig mer profesjonalisert, samt at digitaliseringen skaper nye utfordringer også for samiske musikere. Sametinget ønsker å tilpasse sitt virkemiddelapparat, slik det i enda større grad tilpasses joikere og samiske musikeres hverdag. Redegjørelsen skal debatteres på Sametingets plenum 7. juni, og vi ønsker at saken skal bidra til å løfte joik og samisk musikk på dagsorden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse