Annonse
SAMISK: Artisten Ella Marie Hætta Eriksen er en av mange samer som har fortalt om en oppvekst med mye hets fordi hun er same. Her fra en konsert i Tromsø i desember 2018. Foto: Stian Joachim Olsen/Nordlys

Joika-boksen og samtalens smerte

Alle er vi identitetspolitikere.

Selve Joika-saken synes nå å ha funnet en løsning. Nortura har signalisert en prosess der de etter all sannsynlighet vil komme Samerådet i møte. Nordlys har beklaget sitt feiltrinn, og som nevnt i vårt innlegg setter vi pris på det.

Fra undertrykking til forsoning er en lang reise, og den kan innebære smerte.

En slik reise kan struktureres. Fra fornektelse (saman finnes ikke, dem e faen ikke nokka urfolk), via aggresjon (ka i faen e det dem holder på med? fjerne Joika-logoen?) og til aksept (grunnloven § 108). Eller ut fra hvilke aktører som har roller i prosessen. Hvem er vi i dette? Har vi rett til å ytre oss? Dette er spørsmål som Røviks innlegg impliserer. 

Vi ønsker å bidra i denne debatten. Samerådet og Sametinget må få lov ha et viktig ord i laget når det kommer til å definere sin egen kultur og hvordan kulturuttrykk forvaltes. Dette bygger vi på prinsippene om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, medbestemmelse og selvbestemmelse som både vår nasjonale og den internasjonale rettsorden er tuftet på.

Vår rettsorden er også tuftet på at identitet er en signifikant dimensjon. Det være seg kjønnsidentitet, klasseidentitet, seksuell identitet eller kulturell identitet. Røvik bruker identitetspolitikk som et skjellsord, og det er vanskelig å skjønne om han med det vil forkaste identitet som en relevant dimensjon eller om han vil fortelle at han er såre fornøyd med status quo og ikke vil ha diskusjon om endring av Joika-boksen (vil ikke ha politikk i dette).

Om den samiske og kvenske befolkningen har vi forskningsdata som viser at denne befolkningen opplever marginalisering og diskriminering i det norske samfunnet, og at dette er ikke bare noe vi anser at gruppene er utsatt for.  Nylig lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en ny kunnskapsportal om likestilling og levekår for samer, nasjonal minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn. For første gang er ny statistikk og forskning om likestilling og levekår blant disse gruppene blitt presentert på ett sted. Dette er et viktig bidrag for å øke kunnskap om disse gruppene i samfunnet, sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anna Bjørshol. 

Alle er vi identitetspolitikere. Vi to tar oss plass i denne diskusjonen. Vi har forståelse for at en kultur ikke består av en homogen gruppe mennesker som alltid er enige, men er like heterogene som andre grupper. Vårt fromme håp er en debatt fri for diskriminering og rasisme. 

Vi ønsker alle stemmer velkommen. Identitetspolitikeren, urfolksindividet som måtte identifisere med majoritetsbefolkningen, majoritetsindividet som måtte identifisere seg med urfolksbefolkningen, majoritetsindividet som identifiserer seg med sin egen befolkning, majoritetsindividet som utnevner seg selv til situasjonens dommer og den oppbrakte professoren fra Guollásvuotna. Akademikere såvel som publøver. 

For vår del synes vi ikke det er riktig å bagatellisere de mange reaksjonene i saken som angår Joika, Nortura og Tise, som kommer så tydelig fram i innleggene fra Maria Utsi og Ella Marie Hætta, som til sammen er delt av nesten 10.000 personer på sosiale medier. Dette er vitne om at dette berører folk og særlig den unge samiske befolkningen. Vi er enig med Christina Henriksen i Samerådet om at vi bør heie på dagens samisk ungdom som sier fra om urett. Istedenfor å prøve å sette dem på plass. Etter vårt skjønn har derfor de yngre vitale stemmene større interesse enn Hættas og Tonstads i denne sammenhengen. 

Å gjennomføre en slik samfunns-samtale er krevende. Blant annet kan  det være lett å henfalle til stammekrigens destruktive logikk. Oss mot dem. En tydelig illustrasjon ser vi i Røviks innlegg. Der er det “presteskapet” (Hansen & Somby) mot moderne sekulære rasjonalister (Røvik) Der er det identitetspolitikerne (Hansen & Somby) mot dem som bekjenner seg til alminnelig politikk (Røvik), ayatollaene (Hansen & Somby) mot oss kristne korsfarere (Røvik). 

Hvor krevende det er å få øye på seg selv i en slik samtale får vi demonstrert ved at Røvik åpenbart har satt seg fore å slå et slag for nyansering og ender opp med enten-oss-eller-dem leksa. Røvik sikter øyensynlig også å fremme saklighet og god debattkultur men ender opp med å være en som neppe kan tjene som et eksempel til etterfølgelse. Han sier at han siden 1979 har hatt en stum beundring for den samiske rettighetskampen, men at beundringen nå er i ferd med å briste. Det er beundringsverdig å konstatere at 41 års stum beundring kan briste så lett av et debattinnlegg fra to samer. Denne logikken må bero på en atomistisk feilslutning hos professoren i statsvitenskap. Det å feilaktig trekke slutning fra individet til gruppen. Altså å tilegne oss (Hansen & Somby) og være meningsbærende for hele gruppen av samer i Norge

Ettersom denne samfunns-samtalen er ny leder den også til nye innsikter, som både kan være overraskende og krevende. En slik innsikt er at mange samer opplever etnisk diskriminering og vold. I norsk sammenheng finnes det mer kunnskap om ulikestilling og kvinnediskriminering i samfunnet enn rasisme og konsekvensene av kolonialisme og imperialisme. Det foreligger også langt flere studier og rapporter om likestillings- og diskrimineringsutfordringer for innvandrere i Norge, men det tilsvarende materialet for samer er langt tynnere. Og nesten ikke-eksisterende for nasjonale minoriteter. Det kan virke som man er «fargeblind» for hverdagsrasismen mange samer, kvener, skogfinner, romanifolk, rom og jøder opplever i det norske samfunnet. Denne fornektelsen har bidratt til å normalisere hets, diskriminerende forestillinger, utsagn og i ytterste konsekvens voldelige handlinger. Hets, diskriminering og latterliggjøring florerer i sosiale medier, og negative tabloide vinklinger om nasjonale minoriteter, innvandrere og samer. NRK har sågar laget en egen temaside om: Samehets, diskriminering og rasisme mot samer.  Vi har hittil trodd at rasisme har med hudfarge å gjøre, men denne prosessen forteller oss noe annet, og vi må justere forståelsen vår ut fra det. 

Vel vitende om at Røviks sympati med oss knaker, kommer vi for egen del til å fortsette å delta i denne samfunns-samtalen. Vi håper vår kjære kollega får reist seg, og at han snart er igjen klar for en konstruktiv deltagelse.  

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse