Annonse
Man "reddet" ikke høner ved kjøttreklame i 2017, og man vil heller ikke "redde" sau med det. En reell redningsaksjon for dyrene, miljøet og matsikkerheten krever noe ganske annet. Foto: Ole Magnus Rapp

Jordbruket må produsere det forbruker vil ha - mer plantebasert

Å gjennomføre en «dugnad for sauen» blir å gjøre samfunnet og jordbruket en bjørnetjeneste. Hvor mye høne spiser norske forbrukere i dag etter at FBI «reddet» høna i 2017?

Administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein oppfordrer til sauedugnad, og er sjokkert over Oslo byrådets tiltak for gratis kjøttfri skolemat. Hedstein mener at sauen bør inn igjen på tallerken og at innkjøp og tilbud i restauranter, storkjøkken, institusjoner og dagligvare er nøkkelen til overproduksjonsproblemet på sau. Det hjelper derimot lite om dagligvarekjedene selger saueburger for harde livet, når overproduksjonsproblemet er systemisk og produksjonen i seg selv må ned i tråd med synkende etterspørsel.

Som Hedstein selv påpeker – «Jordkloden vår sliter om dagen». FNs klimapanel og FNs naturpanel oppfordrer begge til et skifte mot mer plantebasert kosthold og en reduksjon i forbruk av kjøtt. Helsedirektoratet oppfordrer til et hovedsakelig plantebasert kosthold, og ifølge Universitetet i Oxford er det å velge vekk animalske produkter det beste du som enkeltperson kan gjør for miljøet. Dette har den norske forbrukeren fått med seg. I kjøttets tilstand 2019 kunne Animalia rapportere at kjøttforbruket totalt har gått ned med 2,3% det siste året. Det beregnede reelle kjøttforbruket er det laveste på 7 år. I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av NOAH svarte rundt halvparten at de ønsket å redusere i kjøttforbruket i fremtiden, og ca. 15% oppgir at de allerede har et lavt kjøttforbruk ved å være fleksitarianere eller ved å følge et vegansk eller vegetarisk spisemønster.

Jordbruket sier de skal produsere det forbrukeren etterspør. Da er det underlig at Hedstein nå på vegne av landbrukssamvirkene tar til orde for at forbrukeren skal spise noe den åpenbart ikke vil ha. Man “reddet” ikke høner ved kjøttreklame i 2017, og man vil heller ikke “redde” sau med det. En reell redningsaksjon for dyrene, miljøet og matsikkerheten krever noe ganske annet. Det er ikke Oslo byrådet, fagmiljøer eller miljø- og dyrevernsorganisasjoner som bør slutte å predikere hva folk skal spise – det er landbruket. Gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt ble det i 2018 brukt svimlende 83,2 millioner kroner på «opplysning» og kommunikasjon til forbruker for å øke forbruket av egg og kjøtt.

«Det er bedre å bidra til økt bærekraft enn å vifte med moralske pekefingre» sier Hedstein. Men det å spise overprodusert kjøtt bidrar ikke til økt bærekraft. Iallfall ikke om det bidrar til en kunstig etterspørsel etter miljøfiendtlig kjøtt som ingen egentlig vil spise, men som de nå kanskje kjøper på grunn av dårlig samvittighet og/eller machoismen NRK bruker ved hjelp av Game of Thrones-Hivju og den norske hæren.

Å gjennomføre en «dugnad for sauen» blir å gjøre samfunnet og jordbruket en bjørnetjeneste. Hvor mye høne spiser norske forbrukere i dag etter at FBI «reddet» høna i 2017? Ifølge Nortura går salget særs dårlig. Derfor er det på høy tid at landbruket tar ansvar for å redusere kjøttproduksjonen i Norge, i tråd med helse- og miljøfaglige råd. Dette vil bidra til at vi reduserer norske klimagassutslipp, sparer flere milliarder i statskassa, samt forhindrer at økt etterspørsel etter kjøtt gjør at flere dyr lider i intensive produksjonssystemer. Hvis vi ikke gjør denne jobben er det garantert at vi om 2-3 år befinner oss på samme sted igjen – for å «redde» kua eller grisen som fyller opp fryselagrene. Kanskje er vi her allerede?

Ifølge totalmarked for kjøtt og egg ligger det per uke 43 2454 tonn sau/lam og 2767 tonn gris på reguleringslager i Norge. Samtidig mottar husdyrprodusentene 96% av tilskuddene i jordbruket. Ifølge Ivar Gaasland ved BI i Bergen mottar norske sauebønder 109,72 kr i tilskudd per kilo kjøtt. For å bidra til økt bærekraft bør jordbruket begynne å handle i tråd med sitt eget mantra – produksjon etter etterspørsel. Folk vil redusere kjøttforbruket - da må produksjonen følge etter. Får å oppnå dette må tilskuddene vris vekk fra kjøtt og over til planter. Norske politikere bør alle gjøre som Oslo byrådet – legge til rette for bærekraftige, vegetariske matvalg.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse