Annonse
Krigen i Norge etter tyskernes overfall 9. april 1940. Konge og regjering flykter nordover. Kong Haakon og kronprins Olav i Nord-Norge. Foto: SCANPIX

Fra jordkloden til nordkloden

Lisa Friborg skriver at bestefars krigshistorie er en påminnelse om hvor viktig nordområdene er.

De siste årene derimot er det sør som ser mot nord. Ikke bare er det sør, men også globalt sees det mot nord.

En snødekt tømmerhytte natt til 3. mai 1940. Lenge før klimautfordringene. En utslitt mann sjekket inn. Historien om når ei lita tømmerhytte i Balsfjord ble til slott. Den utslitte mannen var kong Haakon. På reisen fra Oslo hadde han med seg sin sønn kronprins Olav og regjeringen. Mot slutten av april var forsvaret av Sør-Norge over.

Personlig er det krigshistorien min bestefar har fortalt, som sitter best. Hvordan han som tenårig flyktet fra familien og over fjellene til Sverige.

Da skipet med kongen, kronprinsen og regjeringen la til kai i Tromsø, var det ikke glade mennesker med norske flagg som tok i mot dem. Tvert om. Daværende statsminister skrev i sin dagbok at de ble betraktet som flyktninger som ikke hadde forstand på noe som angikk Nord-Norge.

Det er snart 76 år siden en gråtende konge og kronprins fortalte at de måtte forlate Norge. Etter sterkt press fra britene dro de til London. I ukene før kongen dro til London opplevde Hitler sitt første nederlag i 2. verdenskrig. For oss nordlendinger er det ikke overraskende at det kom i Nord-Norge, nærmere bestemt Narvik. En glemt historie i Norge, men høyst kjent ute i Europa. I flere land er skoler og gater oppkalt etter Narvik.

Da kongen og regjeringen dro til London fulgte utenriksministerens stab med. I begynnelsen var de 7 personer i staben, ved krigens slutt var de 72. I 1945 kom kongen, regjeringen og utenriksdepartementet tilbake til det landet de måtte forlate. Det bombede og nedbrente Norge skulle nå gjenreises. En stor kontrast til det Norge og Nord-Norge vi kjenner i dag. Den uvitenheten nordlendingene mente kongen og regjeringen bar preg av, er et tilbakelagt kapittel. «Look to Norway» sa verden under krigen. Den gang med president Franklin D. Roosevelt. I dag ser verden mot nord igjen. Denne gangen på grunn av mulighetene og utfordringene i det arktiske området.

Statsminister Erna Solberg har sagt at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Utenriksdepartementet er sentrale pådrivere i det internasjonale nordområdediplomatiet. Aldri før har utenriksdepartementets rolle for nord vært viktigere. Fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde er nordområdene i dag et næringspolitisk kraftsentrum. Likevel gjør de sikkerhetspolitiske endringene i Europa samarbeidet om nordområdet enda viktigere. Russland blir stadig trukket frem som en trussel. Med serier som okkupert bidrar media til å skape en usikkerhet. En tankevekker er det da at Russland er det eneste av nabolandene som ikke har vært i krig mot Norge.

The Artic Circle består av åtte land, Russland, Norge, Sverige, Finland, Island, Danmark, USA og Canada. Et unikt samarbeid om nordområdene innenfor den arktiske sirkelen. Et samarbeid som fungerer på tross av ulikheter. Det er en felles interesse. Det jobbes mot felles mål. Mulighetene i nord er enorme. Det gir verdiskapning langt utenfor Norges grenser. Når festspillene i Nord-Norge går av stabelen i Harstad 18. juni har planleggingen i forkant vært basert på The Arctic Circle. Nord-Norge og verden kan se frem til kulturelle arktiske utrykk.

Arktis 2030 er utenriksdepartementets tilskuddsordning for nordområdesatsingen. En satsing som skal øke samhandling over grensene i nord. Det skal gi næringssatsing og kunnskapssatsing. Ikke minst skal det gi styrket miljøvern, sikkerhet, infrastruktur og kunnskap i de viktige nordområdene. Statssekretær i utenriksdepartementet var nå i april på konferanse i Sverige med fokus på utfordringer og muligheter i arktisk. Fra talerstolen fortalte hun historien om hvordan vi for noen år siden stod fra nord og så mot sør. Litt slik som før krigen. De siste årene derimot er det sør som ser mot nord. Ikke bare er det sør, men også globalt sees det mot nord.

Fra jordkloden til nordkloden. Store utfordringer, men like store muligheter. Verdens øyne rettes mot nord. Artic frontiers, high north dialouge og artic business er konferanser i Nord-Norge som samler det arktiske området og mennesker fra andre delen av verden. Ulike temaer står på programmet, men felles er fokus på arktis. I en verden preget av konflikter og kamp om ressursene ser land som Kina, Sør-Korea og Japan mot nord. Bilder av FNs avtroppende generalsekretær, Ban Ki-Moon, med snødekte fjell i storslått arktisk natur gjør at vi får en forståelse av at sentrale personer i verden vil vite mer. Samarbeid og dialog på tvers av grenser er det som lokker.

I Norge kommer nesten 90 % av eksportinntektene fra maritime næringer. 80 % av  de maritime områdene i Norge ligger nord for polarsirkelen. Nord-Norge er og vil i fremtiden være sentral i verdiskapning. Nord-Norges Europakontor i Brüssel har en unik posisjon ut i Europa. Med sin kunnskap er de en viktig aktør i debatten om nordområdene. Regionens interesse ivaretas ved at eierne er Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune.

I kontrast til statsministeren og utenriksdepartementet satsing på Nord-Norge og nordområdene velger helse-og omsorgsdepartementet å snu ryggen til landsdelen. Helsekonferansen 2016 går av stabelen i Oslo i mai. Landsdelen med nesten 10 % av befolkningen fordelt på 34,9% av fastlandsarealet. Det store geografiske arealet og den spredte bosettingen gir andre utfordringer innenfor helse- og omsorg enn i resten av landet. På tross av geografiske utfordringer leverer for eksempel UNN akuttmedisin i verdensklasse. Helse- og omsorgstjenesten har de siste årene vært under stor endring og mye skal endre seg for å møte fremtiden. Det økte behovet for kompetanse og hender i årene fremover vil kanskje bli enda mer utfordrende for Nord-Norge. En nordnorsk stemme fra dagens helse- og omsorgstjeneste hadde vært på sin plass. Pasientens helsetjeneste i praksis er temaet for helsekonferansen. Befolkningen i Nord-Norge er absolutt en del av dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse