Annonse
Om tyve år burde praktisk brukbare jordvarmeanlegg være bygd i full skala. Anleggene vil – i prinsipp – være uuttømmelige, ikke forurensende energikilder, som sammen med det vi ellers har: vannkraft, havbasert vindkraft, solkraft, bølgekraft løse energibehovet over hele kloden, skriver Rolf Seljelid. Bildet viser et jordvarmekraftverk på Island. Foto: Colourbox / Birgit Korber

Jordkraft er løsningen

Vi bor på ei glo. Og vi har ikke forstått det! Dette må sies om og om igjen.

Skal vi gjøre noe eller bare fortsette å prate?

Hvis vi tenker på Jorda som en krokett-kule, så er den faste delen, den delen vi bor på, der vi dyrker og høster, der vi har byer, veier, tuneller, hav gruver (!), er relativt så tjukk som malingen på krokett-kula. Sølvgruvene på Kongsberg som var et par hundre meter dype, ble forlatt, ikke fordi Kongen i København var blitt mindre interessert i sølv, men fordi det var blitt for varmt, det var ikke mulig å arbeide der. Og under den faste delen er det rett og slett flytende, glødende stein. Den kommer opp av og til, enkelte steder, når det er vulkanutbrudd. Flytende stein. Tenk deg at du skulle smelte gråstein! Det er dét som er rett under føttene våre.

Men Vårherre har vært slurvete med malingen, eller kanskje har han satt jobben ut på anbud, og fått det billigste anbudet fra én som har ekstraordinær erfaring med den slags, og så er det blitt som det er: malingen er ujevn. På Island f.eks. rekker varmen helt opp til overflaten, i form av vulkaner, eller geysirer, eller som laguner med varmt vann som man kan bade i midtvinters.

Det er merkelig hvor lite oppmerksomhet dette har fått i energidebatten. Her er oppskriften:

1. Først måler vi tykkelsen på jordskorpa, altså «malingen», f.eks. i Norge, og lager et tredimensjonalt kart, dessuten et kart over temperaturen i dypet – tilnærmet likt kartet over den faste jordoverflatens tykkelse, og merker av steder hvor det er passe varmt. «Passe varmt» avhenger av hvordan det ligger an med forskningen på materialer som er egnet til å transportere varmen oppover mot overflaten på en regulert måte. (Efterhvert som man blir flinkere, kan man gå dypere).

2. Så gjør vi småskala prøveboring. Det fins her til lands utmerket kompetanse på boring – efter olje, under havbunnen, kan brukes på land efter varme. Fra arbeidet med moderne kjernekraftverk har man kunnskap om stoff som egner seg til å transportere glovarm energi oppover. Vann koker ved 100 o C og er ineffektivt. I kjernekraftverkene har det ofte vært brukt flytende natrium. Så må det lages rør og pumpesystemer som tåler temperaturen, det fins slike stoffer og legeringer, og mye nytt vil bli funnet.

3. Så lager vi småskala varmevekslere som bringer energien over i vann, til damp, til turbiner og videre til generatorer som lager strøm. Dette er det egentlige kraftverket.

4. I alt dette tenker jeg ikke på småanlegg som varmer opp hus, det også, det er allerede kjent teknologi, jeg tenker på store anlegg med energiproduksjon á la små kjernekraftverk.

5. Om tyve år burde praktisk brukbare jordvarmeanlegg være bygd i full skala. Anleggene vil – i prinsipp – være uuttømmelige, ikke forurensende energikilder, som sammen med det vi ellers har: vannkraft, havbasert vindkraft, solkraft, bølgekraft løse energibehovet over hele kloden. Så stenger vi alle kjernekraftverkene! Kanskje noen få hypermoderne thoriumanlegg kan fortsette å gå der dét er praktisk best, men ellers – alle. Så har vi nok strøm til å la alle biler bli elektriske, alle store lastebiler, trailere, busser, skip – kanskje fly gå på hydrogen. Kanskje mange hus igjen kunne varmes opp med strøm fordi strømmen var blitt svært, svært billig (omtrent som på Island). Andre, store hus kan varmes av små varmevekslere som på Island eller i Sverige. Effektive, finmaskede overføringsnett måtte være på plass!

6. Hva gjør vi mens vi utvikler jordkraftverkene, uten å rasere naturen – som f.eks med landbasert vindkraft – eller med solkraft, bølger og tidevann som i global skala blir for smått, havbasert vindkraft som antagelig også blir for smått (og som dessuten vil ta tyve år med svære subsidier)? Den eneste effektive, tilstrekkelige energikilde som raskt lar seg etablere, er moderne kjernekraftverk! Midlertidig.

7. Alt dette virker nærmest selvinnlysende. Er det noe stort, viktig jeg har oversett? Selv kan jeg ikke forstå hva det skulle være. Det måtte eventuelt være sosiologisk/politiske problemer som oppstår når alle land har nok energi til privatbruk og industri, og vi har fjernet en viktig fattigdomsfaktor, og avhengighetsfaktor.

8. Det vil være helt umulig å gjennomføre dette hvis ikke miljøkrisen, ikke bare klimakrisen, men miljøkrisen blir rykket ut av partipolitikken og internasjonal pratepolitikk, og angrepet som en nasjonal, senere internasjonal øyeblikkelig hjelp. I prinsipp selvfølgelig en global oppgave, men noen må begynne. Fint selvfølgelig hvis andre også gjør det, men vi er blant de få som har tilstrekkelige finansielle muskler og kompetanse til å gå løs. Det vil koste mange milliarder og mye trøbbel. Løsningen ligger i partikontorene og landsmøtene. De store partiene må slå seg sammen om akkurat dette, med robust flertall i Stortinget.

Inntil nu har vi her i landet vært heldige – som vanlig. Vestlendingene har i år fått forsmak på fremtiden, om hundre år vil det være mye verre hvis vi ikke gjør noe nu. Hundre år, det er i våre ufødte barnebarns tid. Har vi politiske ledere som orker å tenke så langt fremover? Isen i Antarktis smelter, innlandsisen fortere og fortere.  I øyeblikket stiger havet med 1 cm per år, med akselererende smelting kanskje til 2 meter i 2100. Vi blir fler og fler på Jorda, vi forurenser og ødelegger mer og mer.

Skal vi gjøre noe eller bare fortsette å prate?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse