Annonse
SEIERHERRENE: Valgkvelden 2015 var nok et lykkeligere øyeblikk for Jens Ingvald Olsen (Rødt), Kristin Røymo (Ap) og Ingrid Kielland (SV) enn når de nå har laget et nytt budsjett for det trøstesløse økonomiske boet de i dag administrerer.

Jul i kommunestyret

Når overforbruket i omsorgssektoren gjentar seg år etter år, er det ikke rart at håpløshetens grå slør innhyller ethvert nytt budsjettmøte i kommunestyret i Tromsø.

Kjære kommunestyre – dra til Bodø! I Bodø kommune har de nemlig løst det uløselige problemet for Tromsøs folkevalgte

Selv når mørketida er på sitt mørkeste, regnet høljer ned og fjerner all snøen som skulle pynte landskapet til jul, er det likevel mye fint som hender i adventtida. Budsjettmøtet i kommunestyret i Tromsø er ikke en slik hendelse. 

Disse møtene, som etter tradisjonen avholdes i midten av desember hvert år, beviser gang på gang at det finnes fenomener som får mørketida til å fortone seg både lys og lett. En fire timers budsjettdebatt er en injeksjon av en underlig cocktail, en miks av fromme ønsker og økonomisk håpløshet. Lyset i tunellen signaliserer definitivt ikke en reise mot dag, men et motgående tog som kommer dundrende i vill fart. 

Det første signalet kommer gjerne litt ut på vårparten påfølgende år. Da legges det frem et dokument alle Tromsø-politikere frykter som pesten. Det heter Økonomirapport 1.

Håpet og drømmene fra desember går allerede da i knas. Budsjettet de vedtok i adventen har sprukket og resultatet kan bli titalls millioner i overforbruk. Når Økonomirapport 2 presenteres tidlig på høsten blir dette gjerne ikke bare bekreftet, men ofte viser rapporten at situasjonen er enda verre enn man trodde på vårparten.  

Voldsomme budsjettsprekker, noen ganger i nærheten av et tresifret antall millioner, er det som vil bli årsresultatet. Slik har det vært i mange år, under forskjellige politiske regimer. Overforbruket, særlig i helse og omsorgs-sektoren, er konstant galopperende og levner ingen tvil om at budsjettet fra forrige desember ikke var verd papiret det ble skrevet på.

Når så dette gjentar seg år etter år, er det ikke rart at håpløshetens grå slør innhyller ethvert nytt budsjettmøte i kommunestyret i Tromsø. Så også denne regntunge torsdagen i desember 2016.

Dette er ikke den enkelte kommunestyrerepresentant sin skyld. Det er derimot en kollektiv diagnose av en forsamling som hvert eneste år i desember så inderlig håper og tror at i år skal de klare det: De skal vedta et budsjett som vil holde mål som styringsdokument for den kommunale aktivitet neste år og redde kommunen fra nye økonomiske nedturer. Bare for å bli skuffet enda en gang.

Men det skal de ha, våre kjære folkevalgte, at de sprer både morsomheter og godt humør mens de debatterer budsjettet. De spiller sine politiske roller godt og er evige optimister. I hvert fall på talerstolen. Hvis man derimot snakker med dem under fire øyne, er det mange som innrømmer at de ikke er så sterk i troen på at de nå skal få kontroll på kommuneøkonomien. Ikke denne gang heller. Sannsynligheten er at det nok stemmer.

Men underveis debatterer de både kommunale «luftpenger» (som de alle mener deres politiske motstandere budsjetterer med), og tar til og med de store sveipene over vår tids store utfordringer.

Venstres Jonas Stein tok på seg de globale brillene og oppsummerte de tre verste politiske nedturene som hadde vederfartes den vestlige verden i det grusomme året 2016: Brexit i Storbritannia, valget av Trump til amerikansk president og eiendomsskatten i Tromsø. I den rekkefølgen.

Han fikk liten trøst av Jan Blomseth (uavhengig Frp-er) som tilhører de svært få i kommunestyret med kalkulatorkompetanse. Blomseth mente at resten av kommunestyret dagen før budsjettbehandlingen hadde gjort vedtak om årlige overskudd de neste årene som det ikke fantes noe spor av i de budsjettforslagene som det skulle voteres over i dette møtet.

Han mente at kommunen i løpet av perioden ville mangle 300 millioner kroner for at regnestykket skulle gå opp, og spådde at administrasjonssjefen allerede neste år ville være tvunget til å foreslå økning av eiendomsskatten. Som vanlig var det ingen som egentlig tok til motmæle mot Blomseths regneark. Det er ikke så rart. De fleste vet at rett ofte har det vist seg at Blomseth har rett. Da er det bedre å tie stille og heller håpe at han denne gang tar feil.

Kristoffer Kanestrøm (avhengig Frp-er) var en av de varmeste forkjemperne for det nye Tromsøbadet da han satt i byrådet. Nå, bare et par år senere, mener Kanestrøm at kommunen må legge hele prosjektet på is, fordi det vil tynge den kommunale økonomien for mye. Dessverre var det ingen som spurte Kanestrøm om han hadde regnet ut hvor mye penger kommunen i så fall vil måtte punge ut med som kompensasjon for kontraktbrudd og godtatte anbud som skal termineres.

Mot slutten av debatten tok ordfører Kristin Røymo (Ap) ordet og manet til at ingen måtte sove. Hun varslet at Tromsø fremover vil oppleve endringer som kom til å bli like betydningsfulle som den industrielle revolusjon.

Der fikk alle noe å tygge på, og ikke lenge etter hadde forsamlingen vedtatt både budsjett for 2017 og økonomiplan for de påfølgende tre årene. Riktig nok uten å ta med driftskostnader for verken det nye Helsehuset eller Otium. (Noe må man vel forsake for å få budsjettet i balanse). Kanskje håpet alle at den røymoske revolusjon ville komme raskt og redde det noe vaklende budsjettet

Vi i pressen er som kjent en surmaget gjeng som bare vil kritisere og klage og aldri komme med noe konstruktivt.  Ok, jeg tar den ballen.

Her kommer et konstruktivt forslag: Kjære kommunestyre – dra til Bodø! I Bodø kommune har de nemlig løst det uløselige problemet for Tromsøs folkevalgte: Det voldsomme overforbruket i helse- og omsorgssektoren. Gjennom et flerårig, systematisk arbeid, med tverrpolitisk enighet (!), har Bodø kommune i to år på rad nå hatt kontroll på omsorgsøkonomien.

Prosjektet de gjennomførte for å nå dette målet er vel verdt å studere. Ett av stikkordene er: utdanning av ledere og mellomledere. 240 ledere har over tre år blitt kurset, bla. på økonomistyring, ledelse og måloppnåelse. Med mere. Så, gode tromsøpolitikere, lær av de beste og dra på studietur til Bodø!

Det hører med til det siste kommunestyremøtet for året at politikerne spiser julemiddag i lag i rådhuskantina. Så også i år. Men før det hilser gruppelederne i kommunestyret fra talerstolen til sine politiske motstandere i salen og ønsker alle en god jul. I år var hilsningene og raushetene så varme og fine at det var en salig fryd.

I disse nesten ømme og rørende minuttene ble jeg faktisk grepet av frykt for at de nå også ville takke og hilse god jul til pressen. Men så galt bar det heldigvis ikke av sted.

 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse