Annonse
LAGRETTE: Lagmannsretten blir satt med lagrette (lagrette er den norske betegnelsen på juryen som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker som går for lagmannsretten, red.anm) i straffesaker hvor en person er tiltalt for handlinger som kan medføre mer enn seks års fengselsstraff. FOTO: Berit Roald / SCANPIX

Juryordningen – en foreldet del av det norske rettsapparatet

Kan vi akseptere at rettssikkerhetsgarantiene i Norge er så mangelfulle?

Det faktum at juryen til tider frifinner på tvilsomt grunnlag kan til en viss grad aksepteres, men at den motsetningsvis også dømmer på tvilsomt og ikke etterprøvbart grunnlag er ikke tilsvarende greit.

Se for deg et scenario: En ung kvinne voldtas på en fest. Kvinnen anmelder, og en ung mann pågripes og siktes. I tingretten blir den unge mannen dømt, han anker og lagretten frikjenner ham - uten begrunnelse. Kvinnen får aldri vite hvorfor hennes verson ikke var troverdig nok. La oss nå snu litt på situasjonen, den unge mannen frikjennes i tingretten, kvinnen anker og mannen blir dømt i lagmannsretten – uten begrunnelse. Den unge mannen vil bli stemplet som seksualforbryter, uten å vite hva som ble lagt vekt på i avgjørelsen. Kan vi akseptere at rettssikkerhetsgarantiene i Norge er så mangelfulle? 

Lagmannsretten blir satt med lagrette (lagrette er den norske betegnelsen på juryen som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker som går for lagmannsretten, red.anm) i straffesaker hvor en person er tiltalt for handlinger som kan medføre mer enn seks års fengselsstraff. 

I praksis vil dette si drap, grove ran, alvorlige seksualforbrytelser og narkotikaforbrytelser.  For meg fremstår juryordningen som en del av en ordning som snarere minner om innføringen av et lotterispill om skyld enn om rettssikkerhetsgarantier. Kan vi i 2014 godta et rettssystem som legger opp til at man kan dømmes til flere års fengsel eller forvaring uten mer enn ”ja, med mer enn seks stemmer” som begrunnelse for hvorfor dette har skjedd?

En arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokaten konstanterte at i årene 2003-2005 ble 55 prosent av voldtektsdømte som anket kjennelsen i tingretten frifunnet av juryen i lagmannsretten. I same periode ble åtte saker anket av påtalemyndigheten, av disse ble ingen endret av juryen. Tilfeldig eller ikke – bemerkelsesverdig er det i alle fall.

Mange av dem som kjenner juryordningen i Norge vil si at den truer rettsikkerheten og at den derfor bør avvikles. Den sterkeste innsigelsen mot ordningen har vært at lagretten ikke begrunner sine avgjørelser, og man vet derfor ikke om det ligger en saklig vurdering bak svaret lagretten gir.

Det faktum at juryen til tider frifinner på tvilsomt grunnlag kan til en viss grad aksepteres, men at den motsetningsvis også dømmer på tvilsomt og ikke etterprøvbart grunnlag er ikke tilsvarende greit. Av juryordningen følger ikke bare store rettssikkerhetsproblemer, det er også en svært kostbar og ikke minst tidkrevende prossess.

De undersøkelser gjort av det som foregår i lukkede juryrom stadfester en usunn kultur og burde settes søkelys på. Uttalelser som “ også den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes” går igjen. Straffesaker avgjøres dermed i dag uten garanti for saklighet og etterprøvbarhet. Som jusstudent synes jeg dette er horribelt, i 2014 er det på tide at Norge får en mer effektiv, rasjonell og moderne rettspleie.

Spørsmålet som her gjør seg gjeldende er ikke om fagjurister skal avgjøre straffesaker alene, men hvordan man på best mulig måte skal kunne ivareta rettssikkerheten ved hjelp av ikke-jurister. Mitt syn på saken er at juryordningen bør erstattes av en ordning med stor meddomsrett, bestående av fagdommere og et flertall av meddommere som tar standpunkt til både skyld- og straffespørsmål.

Ved å sette jurymedlemmene i en stor meddomsrett med krav om begrunnelse ved domsavsigning og på den måten få medlemmene til å reflektere over sine overveielser, overlater man mindre av rettssikkerheten til folks magefølelse. På denne måten vil partene ha best mulig grunnlag for å sitte igjen med en klarhet i hvorfor utfallet ble som det ble.

En ting fremstår som klart: juryordningens glansdager er forbi, det er på tide å ta rettssikkerheten på alvor! 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse