Annonse
Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim og UiT-rektor Anne Husebekk på NRKs Dagsnytt 18 onsdag 6. mai.

Professorer har et særlig ansvar for å klargjøre om ytringen er av faglig eller privat karakter

I dag (6. mai) kunne vi høre rektor Anne Husebekk og politisk redaktør Skjalg Fjellheim debattere forskeres mulige rolleblanding i samfunnsdebatten på NRKs Dagsnytt 18. Bakgrunnen var Nordlys oppgjør med Det juridiske fakultet i lederen Juss og politikk ved UiT. Som rektor og universitetsdirektør Jørgen Fossland svarte på i UiT-ansatte og det offentlige ordskiftet.

Både innslaget på Dagsnytt 18, og rektors innlegg i Nordlys, kan etterlate et inntrykk av at det er greit å bruke professortittelen når man deltar i samfunnsdebatten som privatperson. Dette inntrykket ønsker jeg å korrigere. Som rektor påpeker har også forskere alminnelig ytringsfrihet. Som fagperson, og særlig med den legitimitet en professortittel gir, har man imidlertid et særlig ansvar for å klargjøre om ytringen er av faglig eller privat karakter. Det gjelder også for samfunnsvitenskapelige fag som jus. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora har derfor i sine forskningsetiske retningslinjer punkt 44 (Deltakelse i samfunnsdebatt) blant annet uttalt:

«Deltakelse i samfunnsdebatten setter store krav til saklighet, begrunnelse og klarhet. Det kan være uklare overganger mellom deltakelse som fagperson og deltakelse som vanlig samfunnsborger. Forskeren bør oppgi sitt fagfelt, og ikke bare sin grad eller posisjon, når han eller hun opptrer som fagekspert. Når fagpersonen deltar som samfunnsborger, bør han eller hun ikke bruke tittel eller henvise til særskilt vitenskapelig kompetanse.»

Det er ingen unnskyldning at forskerens fagfelt (f.eks. miljørett, menneskerettigheter e.l.) inneholder vanskelige grensedragninger mellom jus og politikk. I slike tilfeller er det særlig viktig å klargjøre om standpunktet er faglig eller privat, nettopp for at hverken universitetets eller fagpersonens legitimitet skal kunne trekkes i tvil. Forskernes formidlingsplikt fungerer ikke uten tillitt hos publikum. Uten tillitt og legitimitet kan vi ikke oppfylle vårt formidlingsoppdrag effektivt. Dette gjelder selvsagt også for Det juridiske fakultet og andre samfunnsvitenskapelige disipliner. I de samme retningslinjene er det også presisert at:

«Forskeren har et ansvar for å ytre seg saklig og presist slik at forskningen ikke kan tolkes tendensiøst og misbrukes i politiske, kulturelle, sosiale og økonomiske sammenhenger.»

Ansvaret gjelder altså ikke bare for bruk av fagtittel, men det knytter seg også ansvar til ytringens innhold. Er fagkunnskapen kontroversiell, eller uklar, bør det fremkomme av det faglige innlegget. Her synes jeg da også rektor var langt tydligere.

For ordens skyld presiserer jeg at dette innlegget er ment som et generelt innspill i debatten om forskeres mulige rolleblanding. Jeg tar ikke stilling til om noen av UiTs forskere har opptrådt i strid med forskningsetiske retningslinjer for formidling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse