Annonse
UTDANNER JURISTER I NORD: Nordlys går overraskende hardt ut mot juridisk fakultet, men man må likevel lytte til kritikken, skriver Stig H. Solheim, Professor ved det juridiske fakultet, UiT. Foto: Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet

Jus, politikk og media

Vi må likevel ta på alvor at landsdelens viktigste avis mener at vi svikter så fundamentalt i vår forskningsformidling.

Nordlys går overraskende hardt ut mot Det juridiske fakultet i sin leder Juss og politikk ved UiT. Noe av kritikken er berettiget, som f.eks. at Professor Ingvild U. Jakobsen burde oppgitt sin relasjon til Henrik Romsås i sitt innlegg i Arctic Center debatten. Noe hun også selv i ettertid har vedgått på Facebook. Men verken Jakobsens, eller andre enkeltforskeres opptreden i media, gir grunnlag for å kvesse knivene så til de grader som Nordlys gjør i sin leder.

Nordlys hevder blant annet at det kan virke som at «koblingen mellom fag og politikk dyrkes som et eget fagområde» på Det juridiske fakultet. Dette er en alvorlig påstand. Samfunnet styres av mange skjønnsbaserte regler, hvor grensen mellom jus og politikk kan være vanskelig å trekke. Men det er nettopp denne grensen studentene drilles i å gjenkjenne. Tvilstilfellene forskes det på. Fakultetet undersøker systematisk hvordan både arbeidsgivere og studenter opplever relevansen av utdanningen etter endte studier, og tilbakemeldingene tilsier at vi har lyktes godt så langt. All forskning gjennomgår redaksjonell kontroll og ekstern fagfellevurdering før den publiseres. Dersom vi har bommet grovt på grensen mellom jus og politikk, er vi i hvert fall ikke alene om det.

At det kan oppstå faglig uenighet om hvor grensen mellom jus og politikk går i en aktuell sak, burde journalister være godt kjent med. Det burde heller ikke komme som noen overraskelse at jussen kan bli brukt som verktøy i politiske maktkamper. Dersom en redaksjon mistenker at ett faglig innlegg har en bias, bør reaksjonen innhente uttalelser fra andre fageksperter som eventuelt kan korrigere, nyansere eller bekrefte det aktuelle innlegget. Men hvor interessert er egentlig media i faglige nyanser?

Det gir sjelden særlig mange klikk på nettstedene deres. De forskerne som gis mest spalteplass og oppmerksomhet er ofte de som er villig til spissformulerte og polariserte standpunkter. Avisredaksjoner over hele landet, inkludert Nordlys, slo f.eks. stort opp at Professor Graver, ved Universitetet i Oslo, mente at «søringkarantenen» var ulovlig. De færreste fagfolk jeg kjenner ville tolket smittvernloven like kategorisk. Loven gir hjemmel for geografisk avgrensede karanteneregler, så lenge de ikke går lengre enn nødvendig, er begrunnet i helsefaglige vurderinger, er vedtatt på riktig måte og av kompetente organer. I praksis betyr det at «søringkarantenen» fint kan bestå en lovlighetskontroll i Tromsø, men bli underkjent i Bardu. Professor Graver kan altså ikke tas helt på ordet, men har nødvendigvis heller ikke feil. Mer nyanserte stemmer, blant annet min kollega (og venn) Professor Markus H. Lie ved UiT, har drøftet dette i faglige fora, uten at det fikk lokalmedias oppmerksomhet. Det ble derimot referert i blant annet Dagbladet.

Det bringer meg over til Nordlys neste poeng. At Det juridiske fakultet, med unntak av «enøyde fortellinger» på enkelte fagområder «i liten grad har markert seg med relevant forskning eller vitenskapelige synspunkter på ulike sider av samfunnsutviklingen i nord». Når det gjelder forskningsproduksjon lar det seg etterprøve. UiT innhenter hvert år tall for forskningsproduksjon per vitenskapelig årsverk. Dersom Nordlys undersøker disse tallene, vil avisen se at Det juridiske fakultet jevnt over scorer høyt. De siste årene (også etter fakultetsdebatten) er det særlig Havrettssenteret som har bidratt positivt, og deres forskning er per definisjon viktig for samfunnsutviklingen i nord. Når det gjelder synbarhet i media er det mindre etterprøvbart, men både Det juridiske fakultet, og resten av UiT, kan helt sikkert bli bedre på dette. Men da må også redaksjonene være villig til å synliggjøre fagfolk som ikke ønsker å komme med spissformulerte og polariserende («klikk-bait») uttalelser. Fremstilles forskere for ensidig i en nyhetssak, har det en kostnad for legitimiteten internt i fagmiljøet. UiTs forskere er ettertraktede og privilegerte, og har mange ulike fora å formidle sine synspunkter i. Dersom forskningsformidlingen i massemedia oppleves skjev, velger forskerne andre kanaler.

Vi må likevel ta på alvor at landsdelens viktigste avis mener at vi svikter så fundamentalt i vår forskningsformidling. La meg derfor umiddelbart få dele at jeg er faglig uenig i minst ett av Professor Jakobsens argumenter i Arctic Center saken: betydningen av Grunnloven § 112 (Miljøparagrafen). Rekkevidden av denne bestemmelsen er etter mitt syn rettslig uavklart. Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at gyldigheten av petroleumsutvinningstillatelser tildelt i 23. konsesjonsrunde skal prøves i plenum (alle dommerne). Tolkningen av miljøparagrafen er sentral. Før denne saken er ferdig behandlet, vil ingen med sikkerhet kunne si hvor sterke føringer Grunnloven § 112 gir for forvaltningen i miljøsaker, verken Jakobsen eller jeg. Mitt tips er likevel at miljø- og naturvernere kommer til å bli skuffet over dommen. Selv om Grunnloven § 112 har ett visst rettslig innhold, tviler jeg på at landets høyeste domstol kommer til å tolke bestemmelsen som noen sterk kompetanseskranke for verken sentrale, regionale eller kommunale myndigheter. Det avgjørende vil fortsatt være om man har gått fram på riktig måte (fulgt krav til konsekvensutredninger mv.), sett og gjort avveininger mellom ulike relevante interesser (miljø- versus næringsinteresser mv.) og at beslutningene treffes av kompetente organer. At noen interesser vil tape i kampen mot andre ligger i sakens natur. Men innenfor de rettslige rammer jeg grovt skisserer her, vil den politiske prioriteringen måtte respekteres; nesten uansett utfall.

Nordlys må gjerne konfrontere meg med dette når Høyesteretts dom er klar. Det kommer neppe til å gi særlig mange klikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse