Ka e en kasse nypotet verdt?

Om kossen en 50-lapp kan ødelegge gleden av å gi.

Denne spesialpoteten, hvis mor efter å ha blitt tatt opp av jorda i fjor høst, på utroligste vis overlevd frost og kulde, for å frambringe nytt avkom i varm nordnorske sommerjord. Tatt opp med takknæmmelighet og gitt som en gave i glede. Bare verdt 50 kr?

«Du skal få en 50-lapp for poteten», sa min gode nabo. Gudan, så skuffa æ blei. Æ ville ikkje ha den lappen, æ ville ikkje at poteten min skulle være så lite verdt , mæn æ fikk mæ`kje tel å sei det.

Sedpoteten min var virkelig spesialpotet i år. Skal du lagre potet over vinteren e det veldig viktig at han ikkje frys. Omkring 4 grader pluss, mørkt og tørt e fiint. Blir det frost og poteten ikkje længer lage en kneppelyd om du setter negelen gjennom skallet vil poteten dø, og du må få tak i ny sed.

Poteten skaffet æ jo allerede i fjor høst. De store til mat, de midterste til sed og småpotetene fikk dyrene. Matpoteten og sedpoteten blei lagra i kjelleren, og siden æ ikkje var på gården i vinter fikk alt stå i det eneste rommet i hele huset med varme på. Varme på helt til en eller annen av oss skrudde den av i løpet av vinteren engang.

Då æ kom heim omkring påsketider var rommet like iskaldt som resten av huset, vanndunken bånnfryst og sedpoteten ødelagt. Trodde æ.

Første mai passer det å sette opp seden for lysgroing (sedpoteten står i vinduslyset og livsprosessene kommer igang). Groer, nesten som enslags røtter vokser ut, og vokseprosessen er igang allerede når du endelig får poteten i jorda. Du sparer flere uker med vekstssesong, veldig nyttig under arktiske forhold.

I år luktet all den forfrosne og efter hvert råtnende poteten så ille at æ tok han ut for å styrte han i et hull. Då oppdage æ at noen av poteten, omtrent en tiendedel har overlevd. Heil ubegripelig, mæn den tilsynelatende frosne poteten levde og satte groer.

Og æ setter han i jorda, rett nok uvanlig seint på grunn av den kalde og våte juni`en, kor æ`kje våge traktoren uti gjørma i potetlandet.

Men juli kom med sol og poteten kom opp, blomstra og vokste. Når september brakte tørt fiint opptaksvær viste det sæ at avlinga var i overkant stor. En knallsesong. Alt for mykkje for mæ aleina. Æ kunne gi bort. «Det er noen som gir med glede, og gleden er deres lønn» står det i boka «Profeten» av Kahil Gibran.

I år var et slikt år, æ hadde masser av færskvassfisk, tre sorter sopp og så all denne poteten. Det e flott å ha nok til å kunne gi, uten å lide noen slags nød selv i en lang nordnorsk vinter.

Min kjære nabo blei også glad for de ca 20 kg med nypotet. Han tok imot. Mæn det var då han leita opp 50-lappen den gode følelsen forsvant. Denne flotte gaven blei verdsatt til bare 50 kroner. Hva e en 50-lapp verdt? Noe over en halvlitersboks med Haakon-øl eller to pakker potetgull.

Denne spesialpoteten, hvis mor efter å ha blitt tatt opp av jorda i fjor høst, på utroligste vis overlevd frost og kulde, for å frambringe nytt avkom i varm nordnorske sommerjord. Tatt opp med takknæmmelighet og gitt som en gave i glede. Bare verdt 50 kr?

Heile den rekka med begivenheter: sette bestemora i jorda i fjor vår, dekke jorda med gress for å beskytte småkrypene og gi næring, opptak, lagring og samme prosess i år. 50 kr. Og så se på ka 50 kr kan gi tilbake. Så lite, da er det ikke verdt…

Naboens bror fikk òg sin eske og sier «Sett den der». Og det var det. Ingen takk og slett ingen verdsetting i et pengebeløp. Så uendelig mye bedre. Æ går utifra at begge brødrene tenkte spise poteten. Men uten å «skitne» gaven til med penger, lage en forretningstransaksjon ut av hendelsen, kunne æ beholde mitt bilde av potetens verdi. Verdien av flere års arbeid med å holde poteten i livet og som mat, især den ubegripelige overlevelsen av måneder med frost, og kordan denne poteten skulle gi mine kjære naboer god mat utover vinteren.

  • Alf ifrå Fjellfroskvatn: Navne` mitt e “Alf ifrå Fjellfroskvatn”, mæn det offentlige har problema med prefikse “ifrå”, så i kommunikasjon med dæm bruke æ også “(Pedersen)” (gjærne i mindre skrifttype og i parantes) efter navnet mitt. Det e dettan navne` æ har fått nærmiljøe` mitt tel å bruke på mæ. Navne` «Alf ifrå Fjellfroskvatn» fortæll at det her e mæ, og at æ kjæm ifrå Fjellfroskvatn. Da æ begynte på gymnase` var vi fire stykkja i klassen som heit Pedersen (det navne`æ hadde før), dermed det vanligaste og kjedeligaste navne` som var å oppdrive. Æ trur «Alf ifrå Fjellfroskvatn» er heilt unikt… Prefikse`”ifrå” Æ hadde ei klassevenninde som hete` «von Kwetzinsky-Stetzenkow» kor «von» tilsvare «ifrå» på nordnorsk. Ei hollansk venninde heiter «van Zon», kor ifrå på hollandsk også kjæm som endel av navne` hennes. Æ veit (men kjenne ingen) at noen svenska har «af» (for eksempel af Gyldenstjert) som endel av sitt navn. Æ meiner at «ifrå» tilsvare slik navngjeing, og skulle kunne brukes på nordnorsk. Æ får bare hyggelige og også undrende tilbakemeldinger på navne`.
     
  • Frikar: (free man, freiherr) e en gammel nordnorsk betægnelse for en som e fri frå arbeidsforhold / arbeidskjøpara. For mæ e det en hedersbetægnelse og også en ambisjon. Æ bruke aldri nokka studentbetægnelsa….

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse