Annonse
Arktis er den eneste regionen der vi har samarbeidsstrukturer som gjør det mulig å forholde seg til Russland tilnærmet som et "normalt" land, skriver Maria Varteressian. Bildet viser daværende næringsminister Monica Mæland på norsk-russisk regjeringskommisjon i april 2017, der hun møtte sin motpart miljø- og naturressursminister Donskoj. Foto: NFD/Martine Røiseland

Kald fred i nord

Hva kan verden lære av våre nordområder i en tid der fred og stabilitet ser ut til å være truet? Demokrati, folkerettsprinsipper, samt tro på internasjonalt samarbeid og allianser er verdier som har dannet grunnlaget for Norges velferd. Disse verdiene er i dag under press fra økt proteksjonisme og tendenser til nasjonalisme i mange deler av verden. Vi merker det særlig i et kaldere forhold mellom Russland og Europa, men også i våre nærområder der vi deler grense med et stadig mer selvhevdende Russland. Likevel er forholdene i nord preget av dialog, stabilitet og samarbeid.

Selv er jeg født i Russland, Murmansk. Kun en uke før Berlinmuren falt. For meg ble det naturlig å studere russisk politikk og globalisering, for senere å jobbe med nordområdepolitikk i Murmansk og Tromsø. Dette har gitt meg innsikt og forståelse for utviklingen i nord. En utvikling som er urovekkende, men som samtidig er langt fra ensidig negativ.

En unik og fredelig region

Arktis er langt fredeligere, og kanskje også noe kjedeligere, enn det regionen ofte fremstilles som. Militær opprustning, klimaendringer, for ikke å snakke om en betydelig debatt om fylkesgrenser, er det som pleier å prege nyhetsbildet om nord.

Men dette er ikke hele bildet. For realiteten er at våre nordområder skiller seg ut fra resten av verden. Arktis er en region preget av samarbeid, forutsigbarhet og vekst. Dette gir håp i en ellers urolig verden. Derfor mener jeg at flere bør rette blikket nordover i det man forsøker å finne svar på mange av nåtidens store globale utfordringer.

En moderne naboskapspolitikk må ha et langsiktig perspektiv og evne til å bygge samarbeid over tid. Det mener jeg vi lykkes med i Arktis, som er den eneste regionen der vi har samarbeidsstrukturer som gjør det mulig å forholde seg til Russland tilnærmet som et “normalt” land. Russland, på sin side, har interesse av å samarbeide og forholde seg til gjeldende lover og regler. Som for eksempel innenfor FNs Havrettskonvensjon – havets grunnlov.

Norge som bindeleddet mellom Vesten og Russland

Norge har mye av æren for dette. For samtidig som vi i 70 år har vært NATOs yttergrense i nord, har vi stått i spissen for opprettelsen av multilaterale fora som Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Dette er strukturer som gjør at vi kan sitte rundt samme bord som både USA og Russland og ha en konstruktiv dialog der vi blir enige om mye.

I over 1000 år har Norge hatt fredelige relasjoner med Russland i nord. I år feirer vi 75-års jubileum for frigjøringen av Øst-Finnmark. En markering der Russland deltar med sin utenriksminister, Sergey Lavrov. Før dette vil det være flere politiske treff mellom Norge, Russland, USA og en rekke andre land innenfor de arktiske rammene for samarbeid.

Bilateralt samarbeid om fiskeri, miljø, atomsikkerhet, forskning, søk og redning og kystvakt er sammen med folk-til-folk samarbeidet noen av eksemplene på ting som gir meg håp for fremtiden i nord. Det bekymrer meg samtidig at de gode historiene knyttet til dette samarbeidet ikke kommuniseres godt nok ut og sjeldent når hovedstadsmediene.

Festivalen Barents Bird i Murmansk, som ble igangsatt av det norske Generalkonsulatet og lokale kulturhelter i Murmansk, Barents Games som bygger samhold gjennom idrett, Natur og ungdom sine Russlandsprosjekter og Barents Pride i Kirkenes er alle eksempler på folk-til-folk samarbeid som holder den menneskelige dimensjonen varm i et ellers kjølig politisk klima.

En stabilitet som ikke må tas for gitt

Som fredsnasjon har Norge et ansvar for å både ivareta sikkerhet, men også stabilisere forholdene mellom Vesten og Russland. Gjennom en balansert tilnærming med militær avskrekking på den ene siden og samarbeid på den andre, må vi vise verden at det er vårt arbeid gjennom allianser, partnerskap og grensekryssende prosjekter som gjør det hele mulig.

Det går altså an å være Natos faste og tydelige ytterpunkt mot Russland med moderne og fleksible kapasiteter og god situasjonsforståelse i vårt nærområde, samtidig som vi opprettholder en dialog som holder dørene på gløtt, slik at vi har noe å bygge videre på den dagen det politiske klimaet blir mildere igjen.

Det er i nord utenriks- og innenrikspolitikken møtes. Når Arktis blir viktigere på den globale politiske arena rettes hele verdens oppmerksomhet mot våre nordområder.

I en tid der verden sårt trenger å se eksempler på at dialog og multilateralt samarbeid fungerer, har vi en unik mulighet til å vise alt vi har fått til gjennom fast, tydelig og fremoverlent utenrikspolitikk i nord.

Kald fred er tross alt bedre enn ingen fred. Men det gjelder å ikke ta dette for gitt og jobbe hardt for å ivareta stabiliteten i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse