Siden år 2000 har flere tusen nye innbyggere flytta til Kaldslett. På få år er landskapet blitt dramatisk endra, hverken stedsnavn, historia og kulturminnene etter de som bodde og levde her før, er tatt vare på som ressurs for den nye bydelen. Bildet viser gamle Kaldslett gård og den nye blokka som skal bygges her. Planen fikk nylig tommelen opp av Byutviklingskomiteen.

Kaldsletta - bydelen med egen mellomriksveg

Body bilder: 
De siste årene er mye av det gamle stinettet og kulturminnene på Kaldslett rasert, uten at Tromsø kommune har krevd avbøtende tiltak. Og verre skal det bli, skriver Ragnhild Sandøy.
Status atkomststiene fra Kuveien og prosjekt Fløifjell, september 2017. Foto: Ragnhild Sandøy
Ja, landskapet rundt Balsfjorden og Tromsøysundet er vidunderlig vakkert. Men det skrives ikke et ord om det som ikke fins; tilrettelagte atkomster til turstier og annen grønnstruktur, fritidsaktiviteter i gangavstand eller servicefunksjoner. Trailerne som dundrer forbi i stadig større antall nede på E8 i fjæra er ikke nevnt, skriver Ragnhild Sandøy om markedsføringa av nye boligprosjekter i Kaldslett-området. (Illustrasjon fra PEAB og Eie)
Kulturminner, stinett, elver, store trær, gamle steingjerder, sommerfjøs - infrastrukturen for vandringer og opplevelser i et vakkert kulturlandskap lå der, nesten ferdig. De ventet bare på å bli sikret og regulert, og stelt med, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Ragnhild Sandøy
Sørover Kaldslett bygges boliger for mange tusen nye beboere. Uten en eneste kvadratmeter park. Uten tur- og trimstier. Uten skiløyper.  Uten akebakker. Uten 100-meterskoger. Uten tilgang til fjæra. Uten å ta vare på kulturminner. De gamle perlene legges under asfalt og betong, hver dag.

Hver gang jeg drar til og fra byen, reiser jeg gjennom Kaldslett, på E8, nede i fjæra.  Jeg har gledet meg over det vakre kulturlandskapet, og har vandret på stiene under fjellet og i Fløyfjellet. For ordens skyld; Jeg bor ikke på Kaldslett. Jeg har ingen grunneierinteresser der. Jeg er heller ikke mot ny bebyggelse eller byutvikling. Men jeg sørger over måten det bygges på, at kvalitetene og perlene raseres. Jeg undrer meg over at slikt kan skje, i et sivilisert samfunn, i vårt århundre.
Mye er for seint, men fortsatt kan noe berges og rettes opp, om beslutningstakerne i Tromsø kommune viser vilje og tar rev i seilene.

Det er neimen ikke lett å forstå et landskap når stedsnavn i kart, i bussruter og på skilt mangler eller ikke stemmer med navnetradisjon. Navn som Storsteinnes, Tromsdalen eller Kaldslett er ikke markert med skilt, ikke med stedsnavnskilt og ikke med vegvisningsskilt; hverken langs E8 eller langs gamle E78. Midtre Kaldslett og Søndre-Kaldslett slik det står på skilt, er navn som ikke finnes.

Les også: Seks viktige valg for framtidas hovedinnfartsåre

Kaldslett - et Terra incognita

Mellom Tromsdalselva og Tromsøsvingen er det ca. 9 km.  Mellom Tromsdalselva og Gammelgård ligger Storsteinnes, gårdsnr 17, med kirke, to barneskoler, flere barnehager, legesenter, dagligvare, kjøpesenter og byggevare. Men, hvor begynner egentlig Tromsdalen? Enn Kaldslett, hvor er det, og hva er det som skjer der?

Kaldslett, gårdsnr 18, er området mellom Tromsøysundet og E8 i fjæra og to 132 kV høyspentlinjer under Fløyfjellet og Bønntuva. Fra Reinneset (med naustene) og Gammelgården er det 6 km sørover til Tromsøsvingen. Tromsøsvingen er krysset mellom Solstrandvegen, Innlandsvegen og E8 som klatrer fra fjæra og oppover lia. Tromsø kommune omtaler Kaldslett under begrepene Fastlandet sentralt sør og også under Reinen skolekrets, Reinen bydel er også brukt.

Kaldslett er ukjent for mange; politikere, ansatte, media, stort sett gjemt og glemt.
Dette til tross for at området her har vært et byutviklingsområde i sterk vekst siden 2000. Landskapet er blitt dramatisk endra, og har fått flere tusen nye innbyggere.

Klondyke for utbyggere og maskinentreprenører  

Det bygges langs E8 og over Solstrandvegen. Mange av byens investorer og utbyggerselskap med underentreprenører og gjestearbeidere fra mange land, er her. Med velsignelse fra Tromsø kommune er det de som former framtidas bydel med asfalterte veger og rekkehus og blokker. Allmenninger og møteplasser er det lite av.

I 1994 starta utbygginga av blokker og rekkehus på Reinen og innover på Gammelgård.
I juni 2002 skrapte maskinene matjorda på Kvernvollen (Arntjordet) ned i en støyvoll mot E8. Siden har det gått slag i slag. Noen av elvene er flytta, andre er lagt i rør, andre er så vidt synlige mellom utfyllingene. Entreprenørene har brakkerigger og lagerområder, år etter år.
I 2017 blei vakre Kaldslett gård (Kaldslettstiene opp mot Sollidalen) gjort om til anleggsområde, og i dag er utsikta fra Tromsøsvingen mørke boligblokker og støyskjermer på “Solligrenda”.

I Storbakkvegen er det intens byggeaktivitet. Fløifjell-prosjektet med en massiv  6-etasjes blokk med 60 boenheter, er sprengt inn i fjellsida og bakken. Den øverste rekka i utbyggingsområdet er bygd på den gamle Kuveien.

I november 2018  godkjente Byutviklingskomiteen Concept Eiendom AS sin søknad om ei blokk like stor som rådhuset, kloss i den freda langfjøsen på Gammelgården. Kommunestyret kan fortsatt velge å avslå forslaget.

Alle leiligheter markedsføres med stilig interiør og storslagen utsikt. “Fastlandets nye perle. I idylliske omgivelser på Kaldslett”. Og ja, landskapet rundt Balsfjorden og Tromsøysundet er vidunderlig vakkert. Det skrives ikke et ord om det som ikke finnes; tilrettelagte atkomster til turstier, parker eller annen grønnstruktur, fritidsaktiviteter eller servicefunksjoner i gangavstand. Trailerne som dundrer forbi på E8 i fjæra er ikke nevnt.

Hvor mange skal bo mellom Gammelgården og Tromsøsvingen?

Tromsø kommunes oversikt pr 2016 over vedtatte planer i Reinen skolekrets

  • PlanID 1712 Midtre Kaldslett B9, 18/6

  • PlanID 1412 Midtre Kaldslett B16

  • PlanID 1817 Midtre Kaldslett B1.1, B2.3, B5

  • PlanID 1826 Midtre Kaldslett 18/625

  • PlanID 1618 a Midtre Kaldslett, nedre del av 18/521

  • PlanID 1785 Nordmannsgården

  • PlanID 1777 Øvre Arntjordet 18/512

  • PlanID 1744 Kaldslettneset, sør for Arntjordet 18/13

Tromsø kommune skriver i sin prognose for 2016-2030:

Reinen skolekrets på Kaldslett føres opp med en reserve på 5433 boenheter. Rundt 3000 av disse vil ligge på en fylling i sundet, som ennå ikke er påbegynt. Boligområdene nærmest Tromsdalen er ferdig utbygd, men det er litt over 1200 boenheter igjen på Midtre Kaldslett og sørover til Tromsøsvingen.”

Dersom vi regner 3 personer i hver av de 1200 boenheter, skal det flytte ca. 3600 mennesker til Kaldslett. I 2018 er ca 150 boenheter ferdigstilt og ca. 500 innflyttere.

Tromsø kommune analyserer på områdenivå kommunal infrastruktur som vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering (VAO).

Grønnstruktur er et ikke-tema i Tromsøs byutvikling

- og det får store konsekvenser i en ny bydel uten offentlig grønnstruktur. Sørover Kaldslett bygges boliger for mange tusen nye beboere.  Uten en eneste kvadratmeter park. Uten tur- og trimstier. Uten skiløyper. Uten akebakker. Uten 100-meterskoger. Uten tilgang til fjæra. Uten å ta vare på kulturminner. De gamle perlene legges under asfalt og betong, hver dag.

Les også: Hvorfor er korteste vei gjennom Tinden så himmelropende feil?

Solstrandvegen er i dag den eneste gjennomgående ferdselsåra, med oppbygd fortau, men vegen brukes som mer eller mindre sammenhengende privat parkering. Brøytebil og buss har vinterstid vansker med framkommelighet. Dette er neppe forsvarlig sikkerhetsmessig.

I lia gikk det et nett av stier; opp lia og til fjells, og langs utmarksgjerdet gikk Kuveien mellom sommerfjøsene, fra Fjellheisen og sørover mot Ramfjorden. Over Kuveien er det bratt, og de gamle stiene oppover går der det i det hele tatt er mulig.

Nordmanngården med tekniske kulturminner fra Tromso Süd og Tirpitz-samlinga fra 2. verdenskrig ville være et naturlig parkanlegg med krigshistoriske samlinger og vandringer, men er planlagt bygd ned. Likedan er Reinryggen og Langbakken mot Fjellheisen i faresonen.

Kulturminner, stinett, elver, store trær, gamle steingjerder, sommerfjøs - infrastrukturen for vandringer og opplevelser i et vakkert kulturlandskap lå der, nesten ferdig. De ventet bare på å bli sikret og regulert, og stelt med. Dessverre har dette ikke skjedd. Elver er flytta eller lagt i rør, sommerfjøs er ramlet ned, og viktige atkomster til stinettet og mye av Kuveien mellom lia og øvermarkene er sprengt og gravd bort. Slik er mye av infrastrukturen på Kaldslett rasert de siste årene.  Og verre skal det bli om utbyggernes planer gjennomføres. Tromsø kommune har så langt ikke krevd avbøtende tiltak.

Hverken stedsnavn, historier eller kulturminner etter de som levde her før og heller ikke  stinettet er tatt vare på som ressurser for den nye bydelen. Det er trist.

Ingen av utbyggingsprosjektene er pålagt å ta hensyn til eller bygge erstatning for atkomstene og ferdselsårene som de har ødelagt. Det er meget underlig.

Et steg i gangen, Tromsøya først”

Dette var mantraet i Tromsø kommune da jeg kom til byen i 1988. 30 år seinere går det fortsatt på det samme. Og samtidig som tusenvis av nye beboeres behov for fellesgoder og en allsidig grønnstruktur blir oversett og eksisterende stinett i nærmiljøet blir ødelagt, jobbes det med en trasé for stisyklister på fjellet ovenfor!

De gamle turstiene på gnr 17; Turistvegen, Aksla (Sherpatrappa) og Fjellheisen har regional og nasjonal funksjon, dvs at de brukes av tilreisende. Det er brukt mange millioner kroner på å gjøre den klassiske stien opp Aksla til ei steintrapp. Artig å se på, en flott installasjon og fotomotiv, men - sorry å måtte si det, trappa er vond å gå i, derfor går mange på sida.

Med stadig flere tusen nye bosettere er de gamle krøtterstiene sørover Kaldslett blitt viktige som nærturområde, men også for tilreisende som ønsker myke stier. De som skal ut i marka, har behov for gode stier, både oppover og bortover. De har også behov for trafikksikker atkomst til sjøen.

Enkeltprosjekters tyranni

Høring har vært en viktig del av vårt demokrati. Gjennom utlysing av planprogram og planforslag skal allmuen og sektororganer få anledning til å gi sitt syn og gi administrasjon og politikere bedre bakgrunn for å ta beslutninger og vedtak som blir ansvarlige og kloke. Administrasjonen skal konsekvensutrede og analysere landskapets egnethet til samfunnets ulike formål og argumentere for og mot at det gis tillatelse til, eller avslag på, omdisponering. Innspill fra høringsrunden skal behandles og munne ut i rådmannens tilråding til vedtak.

I høringsrundene er det kommet påfallende få innspill. Noe av årsaken;.

- her bodde få mennesker, og de som flyttet inn etterhvert, trenger tid å bli lokalkjent  
- beboerne har ikke vært organisert
- Tromsdalen bydelsråds primære område er gnr 15, 16 og 17
- det finnes ingen overordna visjon og ingen kommunedelplan for Kaldslett
- det har ikke vært avholdt folkemøter om områdets verdier, behov og løsninger  
- utbygginga har vært oppdelt i mange mindre områder, i tilfeldig rekkefølge
- kartene som har fulgt med prospekt og annonser har ofte vært uten stedsnavn
- frivillige som Troms turlag, Naturvernforbundet, Fortidsminneforeninga, og andre “grønne” foreninger har ikke kjennskap til området
- statlige og fylkeskommunale sektororganer har holdt en lav profil

Få innspill og lite informasjon i Naturdatabasen betyr ikke at det ikke er verdier å ta vare på og behov som må dekkes. Plan- og bygningslovens minimumskrav om utlysing av planprogram og planutkast er helt sikkert fulgt, men med det spesielle utgangspunktet måtte prosessene vært organisert helt annerledes om Tromsø kommune ville sikre optimale løsninger.

Den primære oppgaven til de som skal forvalte plan- og bygningsloven er å ivareta allmuens interesser og hindre uheldig bygging og spekulasjon. På Kaldslett gikk man i gang med et jomfruelig kulturlandskap med unike muligheter for å sikre gode allmenninger for de som skal bo og besøke bydelen i framtida. Før utbyggerne slapp til, skulle kommunen sørget for en kartlegging av stinett og lokale perler som grunnlag for en plan for grønnstruktur og reservearealer for service. Etter at fellesarealene var sikra, kunne man starte planlegging av boligfelt med teknisk infrastruktur.
I stedet begynte man i feil ende; fylte landskapet med boenheter og veg, asfalt og betong. Resultatet ser vi nå. Det som er gjort og ødelagt, er irreversibelt.

Straks utbyggerne har fått ferdiggodkjenning, forlater de arenaen. Tromsø kommune er ikke til stede. Tilbake sitter de som har kjøpt leilighetene, borettslaget eller velforeninga med lang nese. De kan aldri klare å rette opp i alt det som mangler eller er ødelagt rundt de. Men - her er det åpenbart behov for å få et aktivt bydelsråd på plass.

Alle bydeler trenger grønnstruktur

I plan og bygningsloven er grønnstruktur et tema som pålegger kommunene å sikre parker, stier, skiløyper, tilgang til elver og vatn, fjæra og sjøen i utbyggingsområder. I Tromsø er natur og friluftsliv høyt verdsatt og en del av selve imaget, og man vil oppfylle mål om klima og naturmangfold.
Hvorfor har det da gått så galt på Kaldslett?
Hvorfor er grønnstruktur for allmennheten ikke sikra i dette byvekstområdet? Hvorfor har utbyggerne fått ta alt som ikke er for bratt, og mer til?

Hvor skal barnefamilier og personer med nedsatt mobilitet bevege seg utenfor asfaltkanten?
Må de reise mange km utenfor sitt nærmiljø om de ønsker en liten tur i naturen?
Må barnehager og skoler reise for å komme i fjæra når de har ei fjære rett nedenfor?
Hadde man tenkt at tusenvis av beboere skulle ut av bydelen for alle behov utover å spise og sove?
Hva sier kommunens klimaplan om grønnstruktur i bydelene og gangavstand? Hva sier denne planen om grønnstrukturen på Kaldslett?
Når hadde politikerne i Tromsø planlagt at de skulle sette grønnstruktur på Kaldslett på dagsorden?

Regjering og Storting anbefaler kommunene å sikre alle tilgang til parker og stier  innen gangavstand, mindre enn 500 meter fra bolig. Noen kommuner har vedtatt norm på 300 meter. Skal Tromsø kommune ta vare på sine besøkende og innbyggere, må jobben med grønnstruktur gjøres og forankres i kommuneplan, analyser og bydelsvise grønnstrukturplaner.

Det er detaljene som teller, ikke glansbilder og store ord.  Det Tromsø trenger generelt er:
- å vedta visjoner og mål for bydelene, i alle fall for denne nye bydelen
- å ta grønnstruktur med under områdevise vurderinger av offentlig infrastruktur
- å utarbeide lokale retningslinjer for grønnstruktur i utbyggingsområder med konkrete krav
- å utarbeide grønnstrukturplaner med markagrense for alle nye utbyggingsområdene og bydelene de er del av, begynn med gnr 17 og 18
- å gå inn i utvalgte utbyggingsområder og gjør opp status vedr. grønnstruktur
- å sørge for at utbyggerne må bidra til god grønnstruktur via Pbl og økonomiske bidrag

- å sikre finansiering og vedta lokal forskrift om et grønnstrukturfond der alle utbyggere må bidra og betale en avgift pr boenhet, evt. andre kriterier, som bidrag for de grønne ressursene de har brukt opp

Tromsø kommune bør skynde seg å etablere verktøy og rutiner for å sikre almenningene og fellesgodene, generelt. Det er et av de viktigste folkehelsetiltak. Metodene er utprøvd, og det finnes både statlige veiledere og gode eksempler fra andre kommuner.

I et område som skulle forvandles så dramatisk som tilfellet er på gnr 18, og der det nå ikke er en kvadratmeter park og turstier eller skiløyper ikke er tilgjengelig i gangavstand, bør Tromsø kommune nå hive seg rundt. På Kaldslett er det et skrikende behov for å få kartlagt stinett og kulturminner, for å sikre stinett og friluftsområder og markagrensa slik at ferdselsårene vi vet trengs i framtida, blir ivaretatt.  

Tromsø kan ikke være bekjent av å ha latt bygge en bydel der mange tusen innbyggere har kjøpt dyre boliger med utsikt, men uten andre fellesgoder enn  to høyspentlinjer mot himmelen og en mellomriksveg i fjæra!
 

Kilder:
- Egne observasjoner
- Fremtidig befolkningsutvikling. Vurderinger av to vekstalternativer og flere alternative boligutbyggingsmønstre i Tromsø kommunes byområde. Prognosenotat, Tromsø kommune, 2016.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse