Forretningsmannen Atle Berge tok det store spranget og ville skape noe langt mot nord, i et naboland som vingler og halter i overgangen fra diktatur og statlig styring til demokrati og markedsøkonomi. Nå er han utvist fra Russland i 10 år, uten at russerne oppgir noen konkret årsak. Foto: NTB Scanpix

Kaldt gufs fra øst

Forretningsmannen Atle Berge er utvist fra Russland i 10 år. Det kan være en torpedo mot Barentssamarbeidet. Berge kan nok leve med den personlige belastningen det er å være persona non grata i Russland. Men Norge må kreve svar og følge årvåkent med på hva som skjer med anlegget i Murmansk.

Hvis neste skritt er at noen overtar Ølen Betongs anlegg i Murmansk, er det skremmende. Da vinner lovløsheten.

Atle Berge er utvist fra Russland i 10 år. Det kan være en torpedo mot Barentssamarbeidet.

Russland oppgir ingen konkret grunn til at forretningsmannen fra Ølen i Rogaland ikke er ønsket i landet. De bruker den ulne sekkebetegnelsen “informasjonsinnhenting”,  synonymt med spionasje.

Derfor vet vi ikke om Berge har brutt russisk lov eller ikke. Det jeg vet, er at denne grunderen har vært ekstremt opptatt av å følge lovens bokstav, nettopp for ikke å risikere sanksjoner fra myndighetene.

 

Atle Berge er direktør i Ølen Betong. Selskapet har hovedkontor i en idyllisk fjordtarm utenfor Haugesund, på grensen til Hordaland.

Ølen Betong fikk store kontrakter under utbyggingen av oljefelt på norsk sokkel, og var hovedleverandør av betong til Snøhvit-prosjektet. Suksessen i nord ga mersmak, Sctokman-feltet på russisk side lokket Ølen Betong til Murmansk i 2005.

Men Stockman ble lagt på is, og Ølen Betong hadde to valg - å pakke sammen og dra, eller bli og kjempe for andre oppdrag. Atle Berge var fast bestemt på å lykkes i Russland.

Han skjønte fort at skulle dette gå bra, måtte han bo på stedet og lede den daglige virksomheten. Familiemannen fra en stille vestlandsfjord flyttet til storbyen og kaoset for åtte år siden.

 

Et par ganger har jeg møtt Atle Berge i Murmansk. Stolt viste han meg rundt på anlegget, men fortalte også om problemer. Russiske myndigheter kunne plutselig slå nye paragrafer i bordet, og jurister måtte konsulteres for å tilpasse driften til loven. Sikkerhet var en utfordring, det kunne vanke trusler, uten at Berge ville konkretisere hva de gikk ut på. Han var fast bestemt på å ikke involvere seg med mafia eller elementer som kunne fikse enkle løsninger svart.

Atle Berge var pinlig nøyaktig med å dokumentere alt, og ha orden i papirene. Han brukte russiske advokater, og dobbel- eller trippelsjekket gjerne ethvert skritt. Han visste at hvis russerne kunne ta nordmennene på en detalj, kunne det være kroken på døra. Det har vært juridiske floker og konflikter, slett ikke alle har sett med blide øyne på at et norsk selskap vinner markedsandeler. Ølen Betong satte også standarder for arbeidsmiljø, HMS, lønninger og arbeidsvilkår. 

 

Nå må altså forretningsmannen tåle et innreiseforbud i 10 år, og må prøve å lede aktiviteten via telefon og internett fra Kirkenes. Atle Berge ble stoppet på åpen gate utenfor sin leilighet i Murmansk av FSB-agenter, som bryskt hevdet at han risikerte represalier. Da han skulle krysse grensen over Storskog for noen dager siden, ble han avvist og måtte gjøre vendereis. 

Russland hevder at han har “samlet inn informasjon”. Er det noe som er viktig for en forretningsmann som vil lykkes i Russland, så er det å samle inn informasjon. Man må vite noe om markedet, om kommende prosjekter, om konkurrentene, om priser, tilgang på varer og tjenester. Disse opplysningene danner grunnlaget for å gi anbud. Ølen Betong vant store og viktige anbud, blant annet leveranser til LNG-utbyggingen i Jamal, verdens største gassfelt.

Atle Berge ville snakke lite om politikk under våre samtaler i Murmansk. Det var ikke hans bord. Han forholdt seg til lokale, regionale og sentrale myndigheter, og aksepterte at de satte premissene for virksomheten. Utallige ganger prøvde “noen” å stikke kjepper i hjulene på driften. Berge sa at det gikk en liten fanden i ham, han skulle ikke gi opp og ville vise at det gikk an å skape noe også i et så vanskelig land.

 

Etter hvert ble han nokså ensom på banen. De norske bankene som etablerte seg i Murmansk, stengte dørene og reiste hjem. Andre norske knoppskytinger i øst, eller joint venture-foretak, fikk kalde føtter og ga opp. Noen opplevde at en morgen var det ganske enkelt skiftet låser på dørene, den norske eieren var ikke lenger velkommen, russere overtok roret med rå makt. Og det hjalp lite å gå til domstolene. Mafiaen kunne kreve penger for å garantere beskyttelse. Dette er en fremmed kultur for vestlige selskaper som vil vise en høy etisk standard og samfunnsansvar.

Signalene til andre norske foretak som kunne tenke seg å investere i øst, var entydige: Her er det håpløst å få til noe, bli hjemme! Dagens kjølige forhold mellom vesten og Kreml inspirerer ikke til å prøve seg på business i Russland.

 

Barentssamarbeidet skulle være noe mer enn utveksling av sangkor og felles brytestevner. Mange hadde forventninger til næringssamarbeidet. Det russiske markedet er stort. Landet trenger kompetanse og moderne teknologi. Men næringslivet må ha rettssikkerhet og forutsigbarhet, og man skal helst ikke behøve å gå i skuddsikker vest på jobb.

Norske myndigheter har reagert med et puslete skuldertrekk på utvisningen av Atle Berge. Utenriksdepartementet bekrefter at de er informert. Forhåpentlig skjer det mer bak kulissene.  Vi må få vite konkret hva Atle Berge har gjort som er så alvorlig at det berettiger 10 års utestengelse. 

 

Russland har ikke for vane å oppgi slik informasjon. Det har skjedd før at FSB har fabrikert beskyldninger fordi visse interesser ser seg tjent med det. Hvis neste skritt er at noen overtar Ølen Betongs anlegg i Murmansk, er det skremmende. Da vinner lovløsheten, og ingen kan lenger stole på at Russland er et sivilisert land som respekterer eiendomsrett og lov og rett.

For Atle Berge må utvisningen være et sjokk. Han kunne ha sittet trygt i direktørstolen i Ølen og sett virksomheten blomstre. Men han tok det store spranget og ville skape noe langt mot nord, i et naboland som vingler og halter i overgangen fra diktatur og statlig styring til demokrati og markedsøkonomi. Politikerne har i festtaler hyllet det økonomiske samarbeidet mellom to land som aldri har kriget mot hverandre. Politikerne må på banen også når det blåser kalde vinder fra øst, det er nå støtten trengs. 

Atle Berge kan nok leve med den personlige belastningen det er å være persona non grata i Russland. Men Norge må kreve svar og følge årvåkent med på hva som skjer med anlegget i Murmansk. Ikke noe tyder på at utvisningen er en sentralstyrt reaksjon på det kjølige forholdet mellom Oslo og Kreml. Norsk overvåkingspoliti har uttalt at russiske miljøer er aktive med informasjonsinnhenting i Norge, uten at det har foranlediget sanksjoner eller utvisninger. Russland svarer vanligvis med samme mynt hvis deres egne borgere erklæres uønsket. Det er ikke tilfelle denne gangen.

Atle Berge-reaksjonen er en stor gåte, det er vanlig folkeskikk å opplyse hva man har forbrutt seg mot før dommen faller.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse