Annonse
Er det forsvarlig å drifte etter rutetider som er nesten umulige å etterleve på vinterstid, hvor sjåførene må stresse for å holde ruta, og knapt nok får spise- eller dopauser underveis i arbeidsdagen? Her fra en ulykke i Kongsbakken. Foto: Øystein Barth-Heyerdahl

Med kalkulator i "Nobina-bakken"

Rutetidene for bussene i Tromsø er de samme enten det er sommer eller vinter. Er det forsvarlig ruteplanlegging? Er det bare vi vanlige borgere som vet at det er forskjell på sommer og vinterføre?

Rutetidene for bussene i Tromsø er de samme enten det er sommer eller vinter. Er det forsvarlig ruteplanlegging? Er det bare vi vanlige borgere som vet at det er forskjell på sommer og vinterføre?

Det var en av de dagene, og de er det mange av i Tromsø, da vær og føreforhold var helt håpløse. Vi var et tjuetalls passasjerer, ombord i rute 26 på tur ned Kongsbakken, på en ekstremt krevende veibane. Bussen slingret og gled, og i flaskehalsen før lyskrysset i Grønnegata, holdt det på å gå helt galt. Her måtte det bremses flere ganger, for intervallet med grønt lys er ufattelig kort. Så kort at det oppstår kø i bakken, og også så kort at det er all grunn til å lure på om de nye, planlagte leddbussene vi skal få, vil rekke å få med seg hele “svansen” før lyset har skiftet til rødt.

Den utenlandske sjåføren manøvrerte forbilledlig. Men jeg var glad jeg ikke var i hans sted. For mer utfordrende jobb i Tromsø på vinterstid, tror jeg vi skal lete lenge etter.

Nobina har fått mye pepper etter at de overtok bybussrutene i Tromsø. Bestillingen var hybridbusser, beklageligvis lite utprøvd i byer med lignende berg og dalbane-topografi. Det gikk som det måtte gå, det vil si knapt nok i det hele tatt. Spesielt synlig var disse flatmark-bussenes problemer opp Kongsbakken, som på folkemunne straks ble omdøpt til “Nobina-bakken”.

Hybridene fikk bygd om girkassene, da gikk det litt bedre, men de sliter fortsatt.

Hvem var det som bestemte at denne type busser, som egner seg utmerket i Danmark, skulle innføres i Tromsø? Svaret er at det var de samme som sto bak den famøse bestillingen av ubrukelige hurtigbåter, nemlig fylkespolitikerne. Men hva gjør politikere og ansatte i Troms fylkeskommune til spesialister på framkomstmidler til lands og til vanns, samt til eksperter på ruteplanlegging?

Et eksempel: de av Widerøes flyruter som er betalt av staten, planlegges av nettopp Widerøe. Deretter godkjennes de av staten, ved Samferdselsdepartementet, som er bestiller av rutene.

I Troms er det fylkeskommunen, ved Troms fylkestrafikk (TFT), som driver bestilling, ruteplanleggingen og eventuell justering av bussrutene. Kanskje er det avstanden fra fylkeshuset til sjåførsetet på bybussen som gjør at man ikke evner å planlegge bedre, og at rutetidene er de samme - enten det er sommer eller vinter? Er det tilfredsstillende at man sitter på fylkeshuset og teoretiserer rundt rutetider? Kanskje burde akkurat den jobben vært satt ut til de som vet hvor skoen trykker - fordi de har den på?

Det er lett å stille med kalkulator og excell-ark i “Nobina-bakken” - så lenge man ikke trenger å kjøre der selv.

Driftssjef Magnar Nilssen i Nobina sa i et intervju med Nordlys på lørdag, at selskapet hans får rutetidene servert av TFT, der man altså ikke ser forskjell på vinter og sommerføre.

TFT er ikke glad i å justere ruter. Selskapet har andre forklaringer på forsinkelsene, enn at rutetidene er for knappe. I et leserinnlegg i Nordlys skriver daglig leder Kurt Bones at det er et “nederlag for kollektivtrafikken at rutetidene må utvides, ettersom det er et tegn på at det tar lengre tid å reise kollektivt enn før, og lengre reisetid er ikke et konkurransefortrinn.”

Nei, det er ikke et konkurransefortrinn. Men du verden så mye mer foretrukket det er med ruter som er i samsvar med virkelighetens verden, enn å stå og vente på en buss som ikke kommer.

Bones skriver også: ” En slik utvidelse (av rutetidene) medfører også lavere effektivitet og høyere kostnader, altså mindre kollektivtrafikk for pengene”.

Det fine med excell-ark er at man kan dytte inn tall og få regnestykker med presis kostnadseffektivitet ut. Men det er faktisk et annet aspekt inne i bildet også, som ikke nevnes i det samme regnestykket, nemlig passasjerenes sikkerhet. Hvem har ansvaret for den?

Er det trygt for oss passasjerer, som jo betaler for kalaset med billettpenger og skatt, at det driftes som det gjør?

Jeg spør, fordi jeg ikke ser at noen tar opp problemstillingen, som er adskillig mer vesentlig enn om bussen er to minutter sein.  

Er det forsvarlig å drifte etter rutetider som er nesten umulige å etterleve på vinterstid, hvor sjåførene må stresse for å holde ruta på speilblanke veier, og knapt nok får spise- eller dopauser underveis i arbeidsdagen?

De aller fleste tromsøværinger er tålmodige. Vi som bor her vet hva dårlig vær betyr. Vi forstår at det blir trøbbel når snøen laver ned og bakkene blir rene skøytebaner. De færreste av oss vil finne på å kjefte på sjåføren om bussen er sein. Fordi vi, i motsetning til ruteplanleggerne, vet at det er forskjell på vinter og sommerføre.

 

 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse