Annonse
SJEKK LIKHETEN: Hobart på øya Tasmania er den australske parallellen til Tromsø. Byen ligger ved et stort fjell, Kunanyi / Mount Wellington. Den har også ei bru, til forveksling lik Tromsøbrua og bygd omtrent på samme tid. Foto: Jonas Stein / Wikipedia.

Denne byen ligner veldig på Tromsø - men fjellheis vil de ikke ha

Brødtekstbilder: 
Hvis det ikke fantes en fjellheis på Fløya og noen foreslo å bygge en heis der i 2018, hva ville da ha skjedd? Foto: Yngve Olsen
Dersom noen hadde foreslått å bygge en fjellheis i Tromsø og det ikke fantes fra før, av er jeg rimelig sikker på at vi hadde havnet i samme situasjon som i Hobart. Byen ville ha delt seg i to grupper som kranglet med hverandre, men innvendingene ville fort ha vunnet frem.

Fjellheisen er i dag Tromsøs desidert mest populære turistmål og et yndet turmål enten gjennom heis eller sherpatrappa. Men hvis det ikke fantes en fjellheis på Fløya og noen foreslo å bygge en heis der i 2018, hva ville da ha skjedd?

Slike kontrafaktiske hendelser er det ikke enkelt å svare på, men jeg kom veldig nært et slags alternativt univers da jeg for noen uker siden reiste til byen Hobart på øya Tasmania. Hobart må være Australias svar på Tromsø (bortsett fra at byen er bygd opp av gamle fanger fra Storbritannia). Den har rundt 200 000 innbyggere og er en moderne urban universitetsby omringet av et vakkert, vilt og enormt naturlandskap. Der vi har reinsdyr gående langs våre veier, har de små kenguruer (wallabies). De har til og med på omtrent samme tid som oss bygd en bru som er helt lik Tromsøbrua.

Hobart ligger også ved foten av et stort fjell som heter Kunanyi/Mount Wellington (1200 m.o.h). På 1930-tallet ble det anlagt en bilvei opp dit og turister kan kjøre opp for å nyte den spektakulære utsikten. På slutten av 1980-tallet foreslo noen å bygge en fjellheis fra sentrum til toppen av fjellet. Debatten har rast siden da og det er nå etablert grupper på Facebook både for og mot. Siden de ikke har fått en løsning på 30 år, er det vel heller tvilsomt om det noensinne blir bygd en fjellheis der, på tross av at tusenvis av biler kjører opp dit hver eneste dag.

Dersom noen hadde foreslått å bygge en fjellheis i Tromsø og det ikke fantes fra før, av er jeg rimelig sikker på at vi hadde havnet i samme situasjon som i Hobart. Byen ville ha delt seg i to grupper som kranglet med hverandre, men innvendingene ville fort ha vunnet frem. Potensielle argumenter og innsigelser mot kjenner vi godt fra byutviklingsprosjekter i Tromsø.

  1. Utsikten. Fjellheisen ødelegger utsikten og er visuell forurensning! Utsiktsargumentet er alltid en vinner i Tromsø.
  2. Naturmangfold. Et voldsomt naturinngrep med alle maskinene som må inn i bygningsfasen. Det er sikkert nok av dyr og fugler som har fått ødelagt sitt naturlige habitat.
  3. Privat profitt. Hvorfor skal private aktører lage profitt på fellesskapets bekostning? Fjellheisen AS er tross alt et heleid privat selskap.
  4. Fortidsminner. Det er garantert både norske og samiske fortidsminner som Fylkesmannen og Sametinget ville ha kartlegg før det overhode var aktuelt med å bygge noe.
  5. Transport. Det ville ha blitt krav om nye veiløsninger og mer parkeringsplasser, som igjen ville skapt massiv protest blant naboene.
  6. Sikkerhet. På samme måte som at folk er mot brua på E8 fordi den skal gå i land på et sted som heter LEIRbakken, ville mange vært svært skeptisk til å legge en fjellheis til et sted hvor det åpenbart har gått fjellras for noen tusen år siden.
  7. Sherpatrappa. Når man først har bygd en så fin trapp, så ville en fjellheis ha rasert opplevelsen for brukerne av Sherpatrappa.
  8. Folkehelse. Hvorfor skal vi bruke heis til fjellet? Vi tromsøværinger er jo sunne folk som kan gå på våre egne fjell. Turistene får lære seg å gå på tur de også.
  9. Tromsøbrua og Ishavskatedralen. De to byggene vil komme i skyggen av fjellheisen. Dessuten er bør ingen bygg være høyere enn Tromsøbrua.
  10. Lokaliseringsdebatt. Den ultimate favorittøvelsen i slike debatter er å diskutere alternativ lokalisering. Ville sikkert kommet forslag om Hamperokken, Sovende Soldat, Store Blåmann, Lille Blåmann, Kjølen, Simavika, Tønsvika, Movika, Krokenfjellet, Varden Tromsømarka og som alltid Mandelasletta.

Da Fjellheisen ble bygd i 1960 var mange av disse typer argumenter helt fremmed for beslutningstakerne. I etterkant er det også kommet mange nye lover, spesielt for å beskytte natur, kultur, dyreliv og sikkerhet. Mange av disse som følge av bygg og utviklingsprosjekter som har vært alt annet enn gode. Verden har gått fremover og det er positivt at byggeprosesser tar lengre tid og at flere interesser veies inn i beslutningsprosessen. Samtidig kan dette lille tankeeksperimentet illustrere at det noen ganger kan være lurt å se muligheter som ligger i endringer og ikke bare alt som kan være negativt. Fjellheisen ble heldigvis bygd i Tromsø. Det blir neppe bygd en fjellheis i Hobart, den australske parallellen til Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse