GOLIAT: Ekvipasjen med tungløftskipet «Dockwise Vanguard» med Goliat-plattformen på dekk er imponerende. I dag seiler de inn mot Hammerfest. FOTO: News on request/Eni Norge

Kampen om en kjempe

Vi risikerer å tape framtida ved å vandre bakover i tid, derfor er oljebransjen avhengig av nok krem på kaka for å møte kritikken.

Glasur i tjukke lag må smøres over seindrektighet og skandaler i det nordnorske eventyret for å få det til å smake søtt nok til å være spiselig.

Hele Hammerfest ble invitert på kake da Goliat-plattformen ankom byen, to år på overtid, til dobbel pris og med livene til tre arbeidere som gikk tapt under produksjonen. Få har samme evne til glasursmøring som oljebransjen.

Oljeprisen er så lav at ansatte i industrien permitteres. Det er hevet over en hver tvil at Goliat vil drives med økonomisk tap med dagens oljepris. Dagens oljepris kan likevel virke som et kortsiktig perspektiv for de som har ventet lenge på at oljealderen skal nå nord, ettersom håpet har hatt 35 år på å bygge seg opp. Dersom den samme tålmodigheten, investeringsviljen og optimismen var til stede når det gjaldt fornybar industri, ville et grønt industrieventyr ha kommet langt i vår landsdel. Slik er det ikke, til tross for at fornybar energi varer evig og fossilt brensel tar slutt.

Det har blitt dannet et bilde av at oljeutvinning i nord er nødvendig for å skape arbeidsplasser og ringvirkninger. Dette bildet har blitt skapt gjennom gjentatte trykksaker på glanset papir fra oljeselskapene, enorme summer til annonsering i aviser og tidsskrift og smilende møter med politikere som forståelig nok ønsker både arbeid og utvikling i sine lokalsamfunn. Sannheten er likevel at det er langt større potensial når det gjelder arbeidsplasser både innen fiskeri og fornybar energi enn i oljeindustrien i nord. Dette er også næringer som harmonerer dårlig med oljesatsning. Det foregår en kamp om havet, der det står mellom seismikkskyting og fiske. Og det står mellom oppvekstområder for fisk eller utvinning av olje.

Goliatfeltet ligger i oppvekstområdet for Norges viktigste fiskeslag, blant annet torsk, lodde og sild. Vi har klart å vinne kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja, ofte omtalt som torskens fødestue, men vi har tapt kampen om gytefeltet til lodda, fødestua til torskens mat. I tillegg ligger Goliatfeltet bare 48 km fra land og tett opp i Finnmarks største fuglefjell Gjesværstappan, hvor flere truete fuglearter holder til.

Vi løper altså en stor risiko med eksisterende næringer og nærområder ved å starte oljeutvinning i Barentshavet, samtidig er kloden i ferd med å koke. Riktig nok skal Goliat delvis forsynes med strøm fra fastlandet gjennom kabel, noe som vil halvere C02-utslippene, men utslippene fra olja som tas opp vil være de samme. Olje i nord er et tapsprosjekt. Både fordi klimaendringene krever at vi tar andre valg og fordi olje ikke lenger vil være lønnsomt når klimavennlige løsninger vinner terreng.

Vi risikerer å tape framtida ved å vandre bakover i tid, derfor er oljebransjen avhengig av nok krem på kaka for å møte kritikken. Glasur i tjukke lag må smøres over seindrektighet og skandaler i det nordnorske eventyret for å få det til å smake søtt nok til å være spiselig. Faller fortellinga om kjempen Goliat, faller fortellinga om at gårsdagens svar er riktig for morgendagen i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse