I Nofima er vi stolte av at vi i dag er med i femten Horisont2020 prosjekter, og at vi i løpet av de tre siste årene har sikret oss EU-prosjekter med en total ramme på 80 millioner kroner, skriver adm. dir. Øyvind Fylling-Jensen. Foto: Terje Mortensen

Kampen om EUs forskningspenger

Nasjonalt må vi reflektere over følgende: Bidrar vi i Norge godt nok til at AS Norge får nok ny forskningsbasert kunnskap til å utvikle næringslivet? 

Verdens største forskningsprogram heter Horisont2020 og ledes av EU. Dette er Europas våpen i kampen mot Kina og USA for å gi næringslivet størst mulig innovasjonskraft. Regjeringen har satt som mål at norske forskningsmiljøer skal hente prosjekter tilsvarende 12 milliarder kroner av forskningsprogrammets ramme.

Departementene, Forskningsrådet og norske bedrifter og forskningsinstitutt har derfor etablert strategier for å nå målet om to prosent returandel. Per i dag ligger vi godt an, men et nøkkelspørsmål er om forskningsmiljøene samarbeider godt nok.

I Nofima er vi stolte av at vi i dag er med i femten Horisont2020 prosjekter, og at vi i løpet av de tre siste årene har sikret oss EU-prosjekter med en total ramme på 80 millioner kroner. Før sommeren fikk vi tilslag på to nye prosjekter fra EUs forskningsprogram som isolert sett gir oss inntekter på 18 millioner kroner. Likevel må vi bli enda bedre før vi sier oss fornøyd med tilslagsprosenten på søknadene.

Det er store pengesummer vi snakker om. Horisont2020 en økonomisk ramme på cirka 600 milliarder kroner, fordelt over syv år (fra 2014 – 2020). Norge bidrar med 17 milliarder kroner av det samlede budsjettet. Med gode søknader og de riktige nettverkene kan norske bedrifter, institutt og universitet hente inn like mye som Norge bidrar med.

Nasjonalt er Sintef og NTNU kraftsentre og har til sammen nesten 200 prosjekter med budsjettrammer på mer enn 1,5 milliarder kroner. I nord er UiT – Norges arktiske universitet dyktige. De har EU-prosjekter i Horisont2020-programmet for over 100 millioner kroner. Også Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NMBU og ikke minst Borregaard har lykkes godt i Horisont2020.

Med Norges Forskningsråd som nav lærer de norske søkerne av hverandre. Vi deler vår kunnskap med forskningsmiljøene imellom, og gjør hverandre et hakk bedre. Samtidig er det viktig at vi hele tide søker internasjonale forskningspartnere for å sikre oss mest mulig komplementær kompetanse.

Likevel kan spørsmålet stilles: Er vi i AS Norge dyktige nok på samarbeid? Ja, vil mange si. Eksempelvis er Sintef noen ganger vår bestesamarbeidspartner, mens de andre ganger er de vår tøffeste konkurrent.  Likevel må og skal vi stille oss spørsmålet om vi samhandler nok.

På Sunndalsøra har Nofima et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kalt CtrlAqua. I Trondheim har Sintef også et senter for forskningsdrevet innovasjon kalt Exposed. Nofima forsker på fremtidens oppdrett i lukkede og semilukkede anlegg, mens Sintef utvikler kunnskap og teknologi for robust, sikker og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter. Vi samarbeider godt, men har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle om det gode samarbeidet.

Oppdrettsnæringen skal dra nytte av den nye kunnskapen som begge instituttene forsker fram, men sett i det store, nasjonale bildet, står Nofima og Sintef sjelden på samme scene og formidler felles kunnskap.

Forskningen blir stadig mer internasjonal, og derfor er det viktig at vi og andre institutt sikrer oss alliansepartnere verden over. På den måten stiller vi sterkere i søknadsprosessene. Likevel skal vi hele tiden tenke på hvordan vi samarbeider nasjonalt. Forskningsrådet har i en evalueringsrapport nylig påpekt at primærnæringsinstituttene må samarbeide mer med universitets- og høyskolesektoren.  Vi blir utfordret til å tenke utenfor vår egen bedrift, noe som er sunt. Vi skal utfordres, men likevel må instituttene ta vare på sin spisskompetanse som ofte er verdensledende. Vi må og skal alltid tenke på hvordan næringslivet kan dra nytte av vår forskning.

EU er opptatt av at forskning skal skape nye jobber. Rapporten «Economic Footprint Study» viser at det i 2016 ble skapt 284.000 nye jobber i Europa som en følge av bedriftenes samarbeid med forskningsinstitutter. Politikerne er veldig opptatt av at forskningen skal være samfunnsnyttig. Det finnes en skala kalt «technology readiness level» som går fra 1 til 9.  I mange av EU-prosjektene skal forskningen ligge så langt opp mot 9 som mulig.

Når status skal gjøres opp er spørsmålet; Bidrar europeisk forskning tilstrekkelig nok til verdiskaping og et konkurransedyktig Europa? Kina og USA har sterkt vekstfokus, og spørsmålet er om Europa satser nok på forskning og innovasjon til fortsatt å være det kraftsenteret politikerne ønsker seg.

Nasjonalt må vi reflektere over følgende: Bidrar vi i Norge godt nok til at AS Norge får nok ny forskningsbasert kunnskap til å utvikle næringslivet? 

For det skal være innovasjonskraft i forskningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse