Annonse
NABO I ØST: Politikken til Solberg-regjeringen har i liten grad tatt i bruk beroligelse som virkemiddel overfor Putin og Russland, mener kommentator Oddvar Nygård. Foto: Reuters

Kan Erna få Putin til å stoppe den elektroniske krigen mot Norge?

Helt siden Russland i 2014 annekterte Krim og startet en krig i Øst-Ukraina, har det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland vært kraftig nedkjølt. Solberg-regjeringen har i hovedsak fulgt en strategi som har gått ut på ikke å samtale med Kreml på det aller høyeste politiske nivået. Russlands klare brudd på folkeretten har ført til bunnfrosne relasjoner med vårt store naboland.

Samtidig som Norge har stilt seg fullt og helt bak NATOs sanksjonspolitikk overfor Russland, har den norske forsvarspolitikken bestått i å invitere til økt tilstedeværelse av allierte, særlig amerikanske, militære kapasiteter på norsk jord. Mens vårt eget nasjonale forsvar har blitt sulteforet gjennom utilstrekkelige forsvarsbudsjetter, har US Marines sin tilstedeværelse på norsk jord blitt fordoblet gjennom etableringen på Setermoen. Likeledes har amerikanske maritime overvåkningsfly tatt over stadig mer av oppgavene som Norge har forsømt som følge av den skandaløse nedbyggingen på Andenes. Siste nytt er at nå skal også nederlandske militære avdelinger etablere et konstant nærvær på norsk jord.

Politikken til Solberg-regjeringen har på dette viset hatt en sterk slagside mot ensidig avskrekking og i liten grad tatt i bruk beroligelse som virkemiddel overfor Russland. Denne ubalansen har vært lite produktiv, og har skapt et rom for en mer aggressiv holdning fra russisk side i nord. Der foregår det nå en markant, militær opprustning og en stadig mer offensiv propagandakrig mot Norge og norske interesser.

Det aller mest bekymringsfulle utviklingstrekket i arktiske områder er den elektroniske krigføringen russerne nå bedriver mot Norge i grenseområdene til Russland. Mens den store NATO-øvelsen Trident Juncture gikk av stabelen i Midt- og Sør-Norge sist høst, brukte russerne anledningen til elektronisk krigføring i et omfang vi aldri har sett tidligere. Stadig oftere opplever vi at jammingen for å slå ut GPS-signaler på norsk territorium blir tatt i bruk fra russisk side.

Nå er det snart en normaltilstand at dette skjer. Russland har selv skrytt av sine kapasiteter til å gjøre en gitt fiende både blind og døv ved å sende ut kraftige elektroniske støysignaler. Både den norske Etterretningstjenesten og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har konkludert med at bortfallet av GPS-systemet i Finnmark skyldes elektroniske støysignaler sendt fra russisk territorium. Dette utgjør nå et sikkerhetsproblem ikke bare for militær aktivitet, men også for sivilsamfunnet.

For nå skjer dette ikke lenger bare i forbindelse med militærøvelser. Som flere medier har meldt, falt GPS-signalene ut for fly som befant seg i luftrommet over Kirkenes, Vardø og Vadsø 9. januar i år. Også et helikopter som var på en flyvning mellom en oljeplattform i Barentshavet og fastlandet, oppdaget at det skjedde et bortfall av GPS-signaler. Det kan tyde på at russerne ikke bare vil skade kommunikasjonen under militær aktivitet i nord, men også kan sikte seg inn på å jamme sivil, norsk  aktivitet – for eksempel oljesektoren. Det er i så fall grunn til betydelig bekymring.

Bør norske myndigheter adressere denne utviklingen overfor Kreml? Definitivt. Og nå vil anledningen også by seg. På Utenriksdepartementets hjemmeside kom det 27. februar følgende informasjon: «Russiske myndigheter har invitert statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide til den russiske arktis-konferansen «Arktis – dialogens territorium», som finner sted i St. Petersburg 9. og 10. april. Både statsministeren og utenriksministeren har takket ja til invitasjonen.»

Det var på høy tid. At den norske regjeringen nå ser ut til å forlate linja med å fryse de bilaterale kontaktene med Russland på det høyeste, politiske nivået, er et viktig og nødvendig fremskritt. Vi forutsetter at Solberg og Eriksen Søreide bruker denne anledningen til nettopp å adressere den hybridkrig-lignende situasjonen som har utviklet seg i de norsk-russiske grenseområdene. Saken bør stå øverst på den norske agendaen i møte med president Putin og utenriksminister Lavrov.

Ikke fordi det ikke finnes nok av andre, viktige temaer der dialogen på høyeste nivå må gjenopptas. Norge overtar i oktober i år formannskapet i Barentssamarbeidet, og bør legge til rette for en fortsatt dialog om styrking av folk til folk-samarbeidet. Atomsikkerhet bør også være et tema, sammen med å undersøke mulighetene for oppstart av norsk fiskeeksport til Russland. Det hadde ikke vært av veien heller om norsk side tar opp Russlands blokkering av det norske nettstedet Barents Observer.

Til slutt: På tross av en spent situasjon mellom Norge og Russland i nord – invitér også president Putin til 75 års-markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark! Det kan kanskje hjelpe til å realisere at Arktis faktisk forblir «dialogens territorium».

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse