Annonse
ULIK: Sametinget får delta i regjeringens regionale nordområdeforum med fylkeskommunene, men uten å bli overført lignende økonomiske virkemidler som fylkeskommunene. Foto: NTB Svanpix

Kan nordområde – og urfolkspolitikken forenes?

Der nordområdepolitikken er drevet fram av nye muligheter for økonomisk vekst, er urfolkspolitikken drevet fram av mobilisering for kulturell anerkjennelse og kulturelt vern.

Økende økonomisk globalisering, geopolitiske endringer og store teknologiske nyvinninger har åpnet nord for ny utnytting av naturressursene. Samtidig har globaliseringen av urfolkspolitikken gitt urfolk en sterkere posisjon i styringen over egen utvikling, også i nord.

Nordområdepolitikkens hovedmotiv om økonomisk vekst er i regjeringenes ulike nordområdemeldinger og - strategier søkt balansert mot andre interesser som miljø og sikring av urfolks kultur. All politikk er riktignok resultat av en vekting av ulike interesser, men urfolksfeltet er noe mer. Det er snakk om vern eller sikring av grupper anerkjent som egne folk, noe som også innbefatter retten til selv å bestemme over prioriteringer og utviklingen for sine samfunn. Dette gir urfolk og deres representanter en annen inngang og tilgang til politikkutforming og beslutninger enn alminnelige politiske interesser.

Så selv om både nordområdepolitikken og urfolkspolitikken i stor grad har blitt drevet fram parallelt av den samme tiltakende økonomiske, politiske og rettslige globaliseringen har de, forenklet sagt, to ulike tilnærminger til hva som er politikkens formål og hva som inngår i demokratiske beslutningsprosesser.

Mens nordområdepolitikken retter seg mot en vekstpolitikk, gjerne inkludert en rettferdig fordeling på individnivå, retter samepolitikken seg i større grad mot anerkjennelse av kulturell status og rettigheter på gruppenivå. Nordområdepolitikken vurderes og diskuteres i forhold til den nordnorske politiske konfliktlinje mellom arbeid og kapital for sosioøkonomisk likhet og fordelingsrettferdighet, mens urfolkspolitikken er uttrykk for en etnisk konfliktlinje for styrking av kulturell forskjellighet og anerkjennelsesrettferdighet. Nordområdepolitikken mobiliserer gjennom stemmer i parti- og valgkanalen, mens urfolkspolitikken mobiliserer gjennom organiserte interessers deltakelse bl. a i form av konsultasjoner i forhandlingskanalen.

Disse to grovt skisserte tilnærmingene til politikkfeltenes formål og form gir stadige vanskeligheter knyttet til å forene nordområde- og urfolkspolitikken. Økonomisk nordområdevekst gjennom endret ressursutnytting kan selvsagt i seg selv være i konflikt med anerkjennelse av en samisk ressursbruk av viktighet for kulturell kontinuitet. Men like viktig er at hele fornuftsgrunnlaget for nordområdeveksten lett kan oppfattes å true heller enn anerkjenne og sikre samisk kultur. Måten nordområdepolitikken møter dette på er å gi hva som langt på veg kan forstås som en symbolsk anerkjennelse av det tradisjonelle og autentiske samiske. Dette skjer for eksempel ved at det i nordområdestrategiene understrekes at urfolks unike leveform må vernes ved bruk av tradisjonell kunnskap. Sametinget får delta i regjeringens regionale nordområdeforum med fylkeskommunene, men uten å bli overført lignende økonomiske virkemidler som fylkeskommunene. Slik anerkjennelsespolitikk alene setter en i fare for å forsterke oppfatninger av at kulturelt vern bare er et symbolsk og prosessuelt og ikke også handler om sosioøkonomiske realiteter, om utvikling av livsmulighetene som same.

Anerkjennelsespolitikk er riktignok en viktig del av urfolkspolitikken fordi det handler om aksept og respekt for et folks identitet, men en for ensidig vektlegging av dette i den samiske offentligheten vil kunne skape oppfatninger om at samisk kultur er statisk og ensartet, og ikke noe som innebærer tilpasninger og endringer både av økonomisk virksomhet og kulturelle uttrykk. Slike oppfatninger kan også motarbeide synet på at Sametinget skal være et selvbestemmelsesorgan der det faktisk er mulig å forta reelle valg og prioriteringer for den samiske samfunnsutviklingen. En for tung vektlegging av urfolkspolitikk som reindyrket anerkjennelsespolitikk tenderer til å gjøre politikkutviklingen symboldrevet, tradisjonsorientert og meningskontrollerende. Det setter samepolitikken i fare for å lukke seg inne der bare meningsfeller deltar og hvor endringer eller motstemmer raskt tolkes som varianter av forsøk på kulturell marginalisering eller tegn på tap av kulturell selvforståelse.

Skal nordområdepolitikken reelt inkludere samepolitikken må den både bidra til bedre sosioøkonomiske vilkår for samiske samfunn og styrket status til samisk kultur. Økonomisk vekst trenger ikke bety mindre kulturelt vern, og motsatt. Det viktige er hva og hvordan ting gjøres. Forhandlingskanalen, med konsultasjoner, må forklares og forsvares som et reelt supplement til valgkanalen for demokratiske beslutninger som påvirker samene. Et lite variert næringsliv i samiske kjerneområder må også forstås i lys av en historisk nedvurdering av samisk kultur med underkjenning av samers ressursrettigheter. Samtidig er det slik at økonomisk vekst i samiske samfunn nødvendigvis betyr kulturelle endringer styrt av vanskelige valg. I dette ligger det også at det innenfor den samiske offentligheten må være et stort rom for uenigheter uten at dette gjøres til et spørsmål om man er for eller mot anerkjennelsen av samisk kultur. Men dette er ikke først og fremst et spørsmål om den enkeltes holdning eller innstilling. Det er i større grad et spørsmål om å sette Sametinget økonomisk og organisatorisk i stand til å kunne foreta politiske prioriteringer, og slik være en samhandlende og relevant utviklingsaktør for verdiskaping og kulturutvikling som bygger på et mangesidig samisk samfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse