I 1988 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en plan for global utryddelse av poliomyelitt med intensiverte vaksinasjonsprogrammer og overvåking av sykdom og virus. Pr. november 2018 er det kun rapporter om 19 tilfeller av polio i verden, 15 Afghanistan og 4 i Pakistan, skriver Ørjan Olsvik. Illustrasjonsfoto fra Colourbox

Kan vi utrydde polio med vaksiner?

Kopper ble utryddet som sykdom hos mennesker i 1980 etter er formidabel verdensomspennende vaksine kampanje. Kan vi klare det samme med polio? 

Etter intense vaksinekampanjer rettet spesielt mot barn og unge, ble Norge erklært poliofritt sammen med resten av Europa i 2004, men for alle praktiske formål var landet polio-fritt etter 1969.

Poliomyelitt, eller polio som sykdommen ble kalt, rammet oftest barn. De første symptomene var influensa-lignende; feber, men uten snørr og hoste. Deretter smerter og lammelser i bein og armer. For noen ble åndedrettet også lammet, dette resulterte oftest i død.  Selv om en kan se personer som har typiske polio-skader på 3400 år gamle Egyptiske stein tavler, er kanskje forfatteren Sir Walter Scott beskrivelse av egen sykdom fra 1773 en av de første sikre nedtegnelsene av polio. Han fikk feber som gjorde at han mistet kontroll over sin venstre fot. I 1808 ble 4 pasienter syke i Gøteborg og beskrivelsen viser klare polio-lignende symptomer. Lammelsene var permanente og føtter og armer uten virksomme muskler ble raskt deformerte. Sannsynligvis ble verdens første beskrevne utbrudd av polio-sykdom gjort av den norske legen Andreas Christian Bull i Sør-Odal i 1868. Han lanserte også muligheten for at sykdommen var smittsom men fikk sterk motbør fra en samlet legestand. 

I 1908 oppdaget de østeriske legene Karl Landsteiner and E. Popper at sykdommen var forårsaket av et smittsomt virus. Polio-viruset spres fra syke via avføring og kommer inn i pasienten oftest via munn og tarm. Viruset angriper så ryggmargen slik at nervene ikke kan kommunisere med musklene og permanent lammelse oppstår. Men over 70% av de som blir smittet får ingen sykdom i det hele tatt, ca. 25% får en lett «omgangs-lignende» sykdom, 1-5% får stive lemmer men de blir helt friske etter 10-14 dager, og kun ca. 0,5 % av de som blir smittet med poliovirus får permanente paralyser.

Polio-epidemiene i det 20-århundre

Det er først fra begynnelsen på 1900-tallet av vi får internasjonale og nasjonale tall som viser størrelsen utbruddene av polio-sykdom. Det første utbruddet i USA kom ii 1907 med ca 2500 tilfeller i New York City.  Deretter kom året 1916 med over 27000 tilfeller av paralyserte barn og ca. 6000 døde. I tiden fram til 1945 var det årlig 2000 til 16000 tilfeller. I 1947 begynte den siste store amerikanske epidemien som toppet seg i 1952 med 57628 rapporterte tilfeller av paralytisk polio – 3.145 døde.

Som vist hadde vi mindre utbrudd av polio i Norge i 1868, men i 1905 ble det registrert hele 952 tilfeller, 422 av disse ble klassifisert som invalide, og 84 døde. Allerede i 1911 kom nok et utbrudd, 1158 nye poliotilfeller, ca 200 døde og over 500 ble invalide.  Denne gangen var det områdene fra Trøndelag til og med Troms som ble sterkest rammet. Lignende utbrudd skjedde i 1925 (ca. 680 syke), 1936 (ca. 1000 syke), og 1941 (1800 syke). I resten av krigen og fram til 1950 var det i snitt 400 tilfeller årlig. Da kom et stort utbrudd som toppet seg i 1951 med 2233 tilfeller, av disse 1563 med betydelige lammelser. I 1955 var tiden for de store utbruddene over.  Et mindre utbrudd kom 1958, det faset ut i 1965. Det siste tilfelle av poliosykdom som ble smittet i Norge skjedde i 1969. Vi har også hatt noen få personer som er smittet i utlandet og tatt med seg viruset til Norge, men uten videre spredning.

Vaksine mot polio

I USA var det stor jubel og massiv mediedekning da Jonas Salk og Thomas Francis den 12. april 1955 offentligjorde at de hadde forsket fram en injeksjons vaksine bestående av drepte poliovirus som ga god beskyttelse. To timer etter annonseringen utstedte Helsedepartementet produksjonslisens for vaksinen.

Mediaoppfølgingen var også stor i Norge den 4. oktober 1956 da et SAS fly landet på Fornebu med de første 57850 små nedkjølte doser med poliovaksine. I de neste 2 mnd klarte det norske helsevesen å vaksinere 500.000 barn to ganger.

Albert Sabin utviklet deretter en vaksine bestående av levende, men så svekkede poliovirus, at de ikke kunne fremkalle sykdom.. Denne vaksinen hadde den fordel at man ikke behøvde å bli injisert, noen dråper rett i halsen var nok. Sabins vaksine hadde lengre effekt og bedre beskyttelse mot poliosykdom og ble etter hvert verdensledende.

Kan poliosykdom utryddes?

Etter intense vaksinekampanjer rettet spesielt mot barn og unge, ble Norge erklært poliofritt sammen med resten av Europa i 2004, men for alle praktiske formål var landet polio-fritt etter 1969.

I 1988 vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) en plan for global utryddelse av poliomyelitt med intensiverte vaksinasjonsprogrammer og overvåking av sykdom og virus. Finansieringen har vært unik; i perioden 1985-2019 er det blitt gitt 123 milliarder NOK. De største giverne har vært USA med 25 milliarder, England med 12 milliarder, Bill og Melinda Gates Foundation 25 milliarder og Rotary International hele 13 milliarder NOK.  Antall rapporterte globale poliotilfeller siden 1988 er nå blitt redusert med over 99,99%. 

Pr. november 2018 er det kun rapporter om 19 tilfeller av polio i verden, 15 Afghanistan og 4 i Pakistan. Men en noe mildere form for poliosykdom kan i sjeldne tilfeller oppstå fra det levende vaksineviruset. Dette kalles vaksine-indusert poliovirus sykdom og skjer hos barn og voksne med antatt svekket immunsystem. Til nå i 2018 er det rapportert 61 tilfeller av slik sykdom, de fleste i Afrikanske land. Polio-sykdom kan derfor sannsynligvis ikke utryddes med bruk av vaksiner basert på levende virus, men nå er det tilgjengelig gode vaksiner basert på komponenter av døde virus.

Post-polio syndrom: polio symptomene som kom tilbake

Pasienter med alvorlige lammelser like etter gjennomgått poliomyelitt, kunne ved aktiv behandling og intens trening delvis aktivere muskler og få en betydelig forbedret livssituasjon. Men 30-60 år senere kom noen av poliosymptomene tilbake. Årsaksforholdene er ikke klarlagt, men en antar at de nervecellene som hadde overtatt for de som ble ødelagt av polio, nå mister sin funksjon, kanskje grunnet alderdom og overbelastning.

  • Artikkelforfatter Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Olsvik er også seniorrådgiver for Forsvarets Sanitet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse