Annonse

Kan vindkraft ersattes med opprustning av gamle vannkraftanlegg?

Hogne Hongstad sin påstand om at oppgradering kan erstatte all planlagt vindkraft «uten naturinngrep av betydning», har således ingenting med virkeligheten å gjøre

«NTNU har dokumentert at oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi oss like mye ny kraft som all planlagt vindkraft, uten naturinngrep av betydning

Dette påstår forfatter Hogne Hongset i et innlegg på Nordnorsk Debatt («Vindkraft på land: Naturrasering med skatterabatt!) den 26. juli.

Samme påstand har etter hvert blitt et mantra i argumentasjonen fra motstanderne av vindkraft. Mange politikere har også begynt å bruke dette som argument. Det kan derfor være av interesse å sjå nærmere på om det er hold i påstanden.

Hvis alle vindparkene som har fått konsesjon blir bygd, vil det utgjøre en kraftproduksjon på rundt 26 TWh. Spørsmålet er dermed hvor mye av denne produksjonen som kan erstattes ved oppgradering.

Dette spørsmålet var tema på et seminar som miljøstiftelsen ZERO arrangerte den 8. januar i år. På seminaret var det bidrag fra HydroCen, EnergiNorge, NVE, PA Consulting, Statkraft og Olje- og energidepartementet.

Konklusjonen på seminaret ble oppsummert på følgende måte av Einar Wilhelmsen, fagansvarlig for energisystemer i ZERO:

«Konsensus etter frokostseminaret er at potensialet for ren opprustning av gammel vannkraft er lite, 1-3 (maks 5) TWh, men at noe vil utløses uansett når gamle kraftverk må oppgraderes, men en del er veldig dyrt.

Utvidelse byr på et mye større potensiale, 15-20 TWh, men da må man altså ta inn mer vann og det kan bety alt fra små til store miljøkonsekvenser.»

Som det framgår av oppsummeringa, er det nødvendig å sondre mellom opprustning og utviding av vannkraftanlegg. Denne sondringa er heilt sentral. Men det er ei sondring som vindkraftmotstanderne – bevisst eller ubevisst – ikke hensyntar.

I stedet prøver de å selge inn ei historie hvor de forveksler opprustning med utviding av kraftanlegg. Hogne Hongstad sin påstand om at oppgradering kan erstatte all planlagt vindkraft «uten naturinngrep av betydning», har således ingenting med virkeligheten å gjøre.

Utviding av eksisterende vannkraftanlegg vil innebære nye naturinngrep. Meir vatn må passere gjennom turbinene. Tuneller og rørgater må utvides. Meir vatn må hentes inn. Det betyr nye elver, bekker og fosser i rør. Demninger og magasiner må gjøres større. I praksis snakker vi da om inngrep som det fra naturvernhold ikke er noen aksept for å gjennomføre.

Det er et ikke lite paradoks at mens vindkraftmotstanderne unnlater å fortelle om de naturinngrep som må gjøres for å kunne auke produksjonen ved eksisterende vannkraftanlegg, så bruker de ville overdrivelser når de skal beskrive virkningene av utbygging av vindkraft. Da brukes begreper som «rasering» av naturen.

Det er på det reine at vindkraft betyr naturinngrep. Men dette er nødvendig infrastruktur på linje med kraftledninger, bygging av veger og jernbanelinjer. Det har ingenting med «rasering» av naturen å gjøre.

Det er i denne forbindelse også verdt å minne om at Norge er stort. Det er kun 1 promille av landets areal som eksisterende og planlagte vindparker fram til 2021 vil ta i bruk. Mens skog, fjell og vidde utgjør over 80 % av Norges areal.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse