I aftenbønnen har jeg nå inkludert et ønske om å unngå flyturer der Hellesvik er kaptein, Sirkka er annenpilot og der Oddmund Enoksen og Kristoffer Rypdal er flyvertinner, skriver Ande Somby. (Illustrasjon/montasje: Colourbox / Nordnorsk debatt)

Kaptein Hellesvik og hans besetning...

I aftenbønnen har jeg nå inkludert et ønske om å unngå flyturer der Hellesvik er kaptein, Sirkka er annenpilot og der Oddmund Enoksen og Kristoffer Rypdal er flyvertinner.

Vanligvis fordrers det faktisk substans for et standpunkt. I sin omgang med historiske fakta har Hellesvik og Co virkelig forsøkt å boltre seg uten å oppfylle dette vilkåret.

Du sitter ombord i et fly. Flyvertinna annonserer at maskinen kommer til å bli ført av kaptein Jarl Torfinn Hellesvik og førstestyrmann Karl Wilhelm Sirkka. Der sitter du, og er vel vitende om at ingen av disse to har flygerutdanning. Du vet at begge er opptatt av flyging, at de har lest ett og annet fragment i litteraturen om flyging, at de har koblet disse fragmentene sammen etter eget hode og at de er hellig overbevist om at de som skrev gjeldende lærebøker har tatt feil og at de selv har rett. Du vet at de på mange vis forsøker å desavuere dem som er sertifisert for flyging og som bserer seg på flymiljøets etablerte kunnskap og gjeldende praksis.

Blir du sittende ombord?

De fleste er inneforstått med at vårt samfunn er helt avhengig av en viss grad av arbeidsdeling. Den underforståtte premiss er at alminnelig lesekyndighet ikke er tilstrekkelig for å beherske spesialiserte arbeidsområder som flyging, kirurgi eller andre yrkesområder som både krever oversikt over tradisjonen og den forskning og faglitteratur den baserer seg på. Til utøvelsen hører dessuten innsikt i måten faget organiserer sine metodologiske resonnementer på. Disse formidles gjennom forskjellige utdanninger. Dette gjelder selvsagt også rettsvitenskapen.

Hellesvik og Sirkka har i lengre tid fått publisert ett og samme leserinnlegg. Sist ble dette gjengangerinnlegget publisert i Nordnorsk debatt 10. mai 2019.

I dette innlegget går de inn på viktige områder av en urfolksrettslig argumentasjon. Påstander som kastes ut er av en slik karakter at de juridiske spørsmålene røres til en salig suppe. Det vil føre for langt her å kommentere hver og én av ingrediensene i suppa, men de er listet i innlegget til de to halvglade amatørene.

Konklusjonene i dette stadig resirkulerte innlegget er at samene ikke finnes. Det er følgelig ingen berettigelse i verken å ta vare på samisk kultur, i at samene har et folkevalgt organ eller at samiske rettigheter bør respekteres. I alle fall finnes ikke sjøsamene, og sjøsamisk kultur har følgelig verken rettigheter eller noen berettigelse. Urfolk finnes ikke. Om urfolk skulle finnes, er i alle fall ikke samene noe urfolk.

Denne salige suppa kokes over en underliggende rammefortelling. Rammefortellingen bygger på at det finnes noen lure sameaktivister. Disse smartingene har lurt grunnlovsgiver til å vedta sameparagrafen. De har lurt lovgiver til å vedta sameloven og Finnmarksloven. De har lurt Høyesterett til i selbudommen å deklarere at samene er et urfolk. De har lurt internasjonale organer som ILO til også å inkludere samene blant andre urfolk De har lurt fylkespolitikerne til å vedta samarbeidsavtaler. De har fremfor alt lurt politisk avdeling for samer og nasjonale minoriteter» (SAMI) i KMD. Det er ikke grenser for hvem disse ikke har lurt.

Sameaktivistene er ute etter å syte og klage. De vil i første omgang ha en rekke særrettigheter, men bakom lurer en adskillig skumlere trussel. De samiske lurifaksene har en konspirasjon. De vil ødelegge det velfungerende norske demokratiet. De kommer å demontere det og føre det inn i  et utålelig kaos.

Heldigvis har vi Hellesvik og Sirkka. Heldigvis har vi resten av EDL-folket. Disse klarsynte og klarttenkende folkan styres av et edelt mål. De vil bevare det norske demokratiet. De vil tilbake til fornorskningstiden. Da det var ordnede forhold. Da var alle glade og tilfredse.

Når folk har et edelt mål, skal alt tilpasses dette målet,  må vite. Sannhet er underordnet. Logikk er underordnet. Folkeskikk er underordnet.

Vanligvis fordres det faktisk substans for et standpunkt. I sin omgang med historiske fakta har Hellesvik og Co virkelig forsøkt å boltre seg uten å oppfylle dette vilkåret. Lyngstua har fått en tvilling cirka 500 km unna. Det åpner for en mulighet til å hevde at områdene har vært norske i uminnelige tider.

Det samiske språket stammer fra urnordisk, finskugriske språk og et språk som har forsvunnet i historiens tåke, men som kan skimtes. Det kan skimtes gjennom enkelte stedsnavn, eksempelvis Nussir. Det kan skimtes gjennom diskursen. Disse ordene har lingvistiske regelmessigheter som skiller seg fra fra henholdsvis finsk ugrisk og urnordisk. Dette språket har mange navn. Noen kaller det for isfolkets språk. Det er forsket på av professor Ante Aikio ved Samisk høgskole. Aikios konklusjon er at dette språket i hovedsak er forlatt, men at det fortsatt har en gjenklang i dagens samisk.  Hellesvik og Co bygger på den misforståtte premiss at samisk kun er et finsk ugrisk språk, og har påberopt seg at Ante Aikio gjennom sin omtale av isfolkets språk “beviser” at samene ikke har vært i områdene i uminnelige tider.

Dette er bare to av mange eksempler på alternative fakta som presenteres.

I boken 'Fantasyland: How America Went Haywire: A 500-Year History' (2017) beskriver Kurt Andersen de historiske trådene til alternative fakta og fake news. Han forteller  hvordan en protestantisme gang på gang fant sted i USA. Det ble stadig nye evangelister. Det var hver gang legfolk som gjorde opprør mot gjeldende lære under henvisning til at de også kunne lese teksten i Bibelen.

Vi kan gjenkjenne oss i disse mekanismene. Alternative fakta og fake news har spredt seg vidt. I Finland hos sannfinnene. Ellers i Europa i forskjellige populistiske tapninger. Hos oss har vi fått en nordlig variant. De føres an av Hellesvik og Co. Skal vi benevne dem som fornorskningsevangelister?

Det interessante er at menigheten ikke bare består av legfolk, men også av folk som presumptivt i kraft av sin akademiske bakgrunn burde besitte faglig ydmykhet over felt de ikke kjenner til. Avdøde professor i informatikk Knut Skog ble en ivrig juridisk skribent mot slutten av sin levetid. Han har nå fått en arvtaker i professor i fysikk Kristoffer Rypdal. Som trollet i  esken spretter han jevnlig opp og uttaler seg bramfritt om juridiske resonnementer og om reinforskning. Vi er vitne til en merkelig måte å forholde seg til faglighet på. Både sin egen og andres.

I aftenbønnen har jeg nå inkludert et ønske om å unngå flyturer der Hellesvik er kaptein, Sirkka er annenpilot og der Oddmund Enoksen og Kristoffer Rypdal er flyvertinner.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse