Katastrofe på Templarheimen?

Jens Ingvald Olsen om Tromsøbadet: “Ideelt sett burde det vært nær sjøen og sentrum, men plasseringa har også mange positive sider”

Tusenvis av skolebarn vil få sykkel og gangavstand til Tromsøbadet. Det er ikke plassert på Breivikeidet!

Det er flott at vi har kravstore velgere, men jeg synes faktisk, som Rødts byråd, at vi har mye å være stolt over hva vi har utretta etter valget. Mens all oppmerksomhet har vært retta mot Templarheimen er bygginga av Otium til over 800 mill kr igangsatt, det inngås kontrakt for nytt helsehus ved UNN til over 250 mill kr i disse dager, barneboliger og barnehage på Gimle for funksjonshemmede til langt over 100 mill kr likeså. I tillegg ble privatiseringa av renholdstjenesten stansa av oss, likeså konkurranseutsetting av det kommunale næringsavfallet. Og fra 1.juli er byrådsmodellen og parlamentarismen i Tromsø avvikla.

Etter en rekke kommunestyrevedtak, og stort arbeid fra et samstemt Tromsø Idrettsråd, etter prosjekteringsarbeid i nærmere tre år for bygging av svømmeanlegg på Templarheimen – Tromsøbadet, har det nå i vinter blitt en omfattende og engasjert diskusjon. Mange bryr seg, og det er veldig bra. Mange ulike tema har også vært debattert. Etter hvert som beslutning om bygging har nærmet seg, har meningsytringene blitt stadig sterkere.

Det bygges i Tromsømarka! Skiløypa blir sperra! Det er umulig å komme seg til Templarheimen! Det er brukt 70 mill kr, og ingenting er bygd! «I det hele tatt er dette utvilsomt det mest meningsløse og brutale inngrepet i Tromsøs friområder i nyere tid – med dramatiske konsekvenser for tusenvis av innbyggere i alle aldre», skriver blant annet Stein Elvevold (Nordlys 22.03), som har vært aktiv bruker av skiløypene gjennom flere ti-år.

Anne Lavoll skriver i Nordlys 6.april om «Ubegripelige politiske tilstander», «Byens ledende politikere går amok med penger som IKKE finnes! Byens ledende politikere går amok uten reguleringsplan og absolutt ingen form for styring med fellesskapets penger!», «-no er de på nytt inne med rasering av Tromsø-marka.» Bjørn Willumsen formulerer seg på liknende vis i Nordnorsk debatt 29.mars.

For 10 år siden beslutta kommunestyret at det i stedet for en desentralisert basseng-struktur skulle bygges et sentralt 50-m svømme- badeanlegg. Som det eneste partiet gikk Rødt inn for å satse på en desentralisert struktur; rehabilitere de eksisterende, og bygge nytt 25-m basseng på Kvaløya. Etter at den famøse avtalen med Buchardt om hotell og basseng ved Strandvegen i 2009 ikke ble realisert, endte det med beslutning fra et enstemmig kommunestyre om å gå inn for prosjektet «Idrettsbyen 2010» på Templarheimen, initiert av Idrettsrådet i Tromsø.

Templarheimen ble allerede i 1977 regulert til idrettsformål med omfattende arenautbygging! Hilmarsen-byrådet igangsatte oppstart i 2012, og de inngikk prosjekteringskontrakter. Så kan det sies mye om hvem som har vært involvert i prosessen, på hvilke premisser den har vært gjennomført, og hvor kostbart prosjekteringsarbeidet har blitt. Den politiske opposisjonen i forrige periode ble i alle fall svært lite involvert i prosessen, utover de sakene som har kommet til kommunestyrebehandling.

Fra Rødt har vi i mange sammenhenger tatt opp problemstillinger om prosessen. At den nye reguleringsplanen behandles samtidig, og etter investeringsbeslutninga er sjølsagt svært uheldig. Jeg har påpekt dette i byrådets behandling av saka. Reguleringsplanforslaget viser flere svakheter ved å plassere svømmeanlegget på Templarheimen, og ny veg inn fra nord bør etter min oppfatning utelukkes. Ideelt sett burde det vært nær sjøen og sentrum, men plasseringa har også mange positive sider; tusenvis kommer seg til store arrangement på Templarheimen – sommer som vinter, og det er svært nær Nord-Norges største arbeids- og utdanningssenter. Tusenvis av skolebarn vil få sykkel og gangavstand til Tromsøbadet. Det er ikke plassert på Breivikeidet!

Vi er nå i en situasjon der Tromsøbadet, svømmeanlegg og klatrehall, er ferdig prosjektert. Det er klart for byggestart i neste månedsskifte dersom ikke svært alvorlige merknader eller uløselige innsigelser kommer innen 20 april. 71 mill kr er brukt til forberedelser, og byggekostnad er beregna til 690 mill kr. Av dette skal kommunen betale 385 millioner kr. Dersom svømmeanlegget ikke realiseres på Templarheimen må kommunen dekke de brukte prosjektkostnadene på driftsbudsjettet.

Dette tilsvarer nesten like mye som økninga i eiendomsskatt i 2016, og vil medføre store kutt i den kommunale virksomheten. Ikke minst vil det ramme ikke-lovpålagte tiltak for unge, idrett og kultur. Med stor sikkerhet vil et nei til investering nå bety at det ikke skal bygges et svømmeanlegg i Tromsø med 50-m basseng. For å ha det lovpålagte svømmeopplæringstilbudet i skolen vil kommunen likevel i løpet av få år måtte gjennomføre investeringer for flere hundre millioner kroner, uten flere av tilskuddene kommunen nå får for bygginga på Templarheimen.

Området som i dag brukes til skistadion blir noe redusert, men det er igangsatt arbeid for tiltak slik at forholdene skal bli tilfredstillende både for langrenn og skiskyting på Templarheimen. Det er etter min vurdering «overkill» å slå på katastrofealarmen. Det er ikke et kjøpesenter som skal bygges på Templarheimen! Svømmeanlegget vil bli en stor positiv tilvekst for aktivitetsutfoldelse og idrett for barn, unge, voksne og gamle. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse