Annonse
Fra Alibaba sitt hovedkontor i Hangzhou. Alle foto: Ronni Møller Pettersen.

Kineserne eksperimenterer ikke med 6-timersdag når de skal bli verdensledende på kunstig Intelligens – kan vi lære noe av de ekstreme metodene?

Vi har vært på en rundreise i Kina. Dette lærte vi (del II)

Brødtekstbilder: 
Marked i Hangzhou.
Alibabas hovedkontor, Hangzhou.
Shanghai skyline.

Den kinesiske stat lanserte i fjor sommer en ambisiøs strategi som skal gjøre Kina til verdensledende innen kunstig intelligens innen 2030. Og Kina mener alvor. Målet er å ta lederposisjon innen forskning/utvikling og skape en superverdifull global industri innen området. Alt i tilsynelatende skjønn forening mellom stat og de store teknologigigantene. Tankevekkende i et land som har gått fra om lag 100 millioner mobile internettbrukere i 2008 til dagens om lag 800 millioner. Kina har med andre ord gått fra langt bak til langt fremme på kort tid.

Bølgen går ikke over

Først: Det er få bransjer som ikke påvirkes av den digitale revolusjonen vi står midt oppe i. Det er ikke lengre science fiction at man kan snakke med nettbanken, eller for den saks skyld sette seg inn i en selvkjørende bil - som du ikke engang vurderer å eie selv.  Pene og stabile kontantstrømmer er under stadig sterkere press i mange bransjer. Effektiviseringstiltak presses frem i takt med økt konkurranse og svakere marginer. Når globaliseringen skyller over oss kan det føles tøft å være en liten aktør i Norge. Etter en uke i Kina er det derfor nærliggende å spørre:

Satser vi tungt nok på å møte konkurransen fra de globale teknomastodontene?

La det være sagt: Fintech, AI, Deep learning, Superintelligens, Robotics, Bots, Analytics, Konnektivitet, IoT, Cloud, osv kan skremme vettet av noen og enhver. Ordene er kule og representerer både trusler og muligheter. Å begi seg inn på disse feltene koster skjorta. Lar du være kan det i verste fall bety kroken på døra. Kompetansen her hjemme vokser heller ikke på trær. Til og med de store internasjonale konsulentselskapene sliter med å henge med i svingene. Også er det tempoet. En av de som tror tempoet vil øke, er Canadas statsminister Justin Trudeau. I hans tale på World Economic Forum i Davos tidligere i år uttalte han: “The pace of change has never been this fast, yet it will never be this slow again”.

Så hvordan kan man gå frem for ikke å havne i uføre?

Her er noen av metodene vi fikk presentert i Kina:  

«Problem statement» løser fart og retning

«Problem statement» ble trukket frem som noe av det aller viktigste for å utvikle seg raskt nok. «The best of the best» som de aller dyktigste ble kalt, jobber med å forstå og definere problemene som skal løses. Både store og små. Raskt. Disse aller dyktigste medarbeiderne sitter tett på topplederne/eierne – av gode grunner. På den måten kan de sammen også forstå hvordan «problem statement changes», og hvordan sentrale endringer påvirker de ulike forretningsmodellene. Når problemet er definert jobber egne høyt kvalifiserte team med å identifisere hvem som er mest kvalifisert til å løse oppgaven. Hele verden er nedslagsfelt for søket – også internt. De som velges, taues inn til Kina og jobber dag og natt. Til de er ferdige. Dette gjør de kontinuerlig på alle fronter.

De mest kvalifiserte er forøvrig kraftig incentivert. Her er “Sky the limit”, drevet frem av en  knivskarp konkurranse om de flinkeste høyyterne. 

9-9-7

Begrepet 9 – 9 – 7 ble beskrevet på Alibabas hovedkvarter og representerer arbeidstiden for de som ønsker å nå opp og frem. Fra 9 på morgenen til 9 om kvelden – 7 dager i uken. Minimum de to første årene etter ansettelse. Deretter reduseres arbeidstiden til 9-9-6. La det også være sagt; våre verter var åpne og svært imøtekommende. Alt på strøken engelsk. Ingen så slitne ut.

Nåløyet for å komme gjennom rekrutteringsprosessen er forøvrig meget trangt. Å få jobb i et av BAT-selskapene (Baidu, Alibaba og Tencent) sies å være selve drømmen for millioner av ekstremt kvalifiserte kinesere. Det, sammen med høye lønninger forklarer kanskje noe av den vanvittige arbeidsinnsatsen som legges ned.

Talenteliten sendes også ut i verden for å lære og hente inspirasjon. Hvert år sendes et ukjent antall av de skarpeste til eliteuniversitetene i vesten. På MIT, Harvard og Oxford er den kinesiske andelen av de internasjonale studentene på hhv 24%, 20% og 12%.

Slikt blir det konkurransekraft av. «Cutting Edge» som de kalte det hos Alibaba.

Det er et stykke unna 6 timers dagen, som enkelte krefter ønsker å eksperimentere med her hjemme. Og det er kanskje greit. På spørsmål om fagforeningens rolle ble det sagt at det fantes bare en – og at den var statsstyrt!

Vi må forstå mer av nitti grittien og øke farten

Hva kan vi så lære av kineserne? Det enkle svaret er at vi må satse hardere langs flere akser. Og vi må være mer eksperimentelle. Kompetanse er en nøkkel. Alt kombinert med en god porsjon is i magen. Rett og slett fordi det er sider ved det kinesiske samfunnet som er veldig fremmed for det norske. Personvern, eller mangel på vern for den saks skyld, er en slik side -som heldigvis er helt fjern for det norske folk og næringsliv. Uansett kjenner nok mange norske ledere på at det er krevende å holde seg oppdatert, og at de til dels mangler inngående kunnskap om nitti grittien som bidrar til å endre både selskaper, topplinjer og bransjer. Her kommer behovet for flere «the best of the best» problemløsere inn. De som forstår kundebehovene, teknoen og «milliarden». De norske selskapene som vil lykkes best med den digitale transformasjonen er trolig de som takler dette aller best. Enten i form av egne ansatte og/eller i samarbeid med andre.

At det koster å bli verdensledende råder det ingen tvil om.

Eller som Alibabas berømte grunlegger Jack Ma så pent sier det;

“If we go to work at 8 am and go home at 5 pm, this is not a high-tech company and Alibaba will never be successful. If we have that kind of 8-to-5 spirit, then we should just go and do something else.”

  • Reisen til Kina var organisert av Nordic Finance Innovation. Deltakerne kom fra SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Gruppen, DNB, Nordea, Danske Bank, Aera, VIPPS, SVISJ, Mobile Pay, Islandsbanki, COOP, Norgesgruppen, Reitangruppen. Følgende bedrifter ble besøkt: Alibaba, Huawei, Sparke Labs (del eiet av Ping An), We Bank, HAX, HEMA supermarked.
  • Kildene til dette innlegget er hentet fra besøk hos ovennevnte selskap, fra deltakelse på konferansen SXSW, Wikipedia, Statista, Forbes, MIT, Harvard University og University of Oxford.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse