Annonse
Tor Arne Morskogen går hardt ut mot avisa Nordlys i denne artikkelen. Han har blant annet vært sekretær for Høyres tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Foto: Torgrim Rath Olsen.

Kjære Nordlys; gratulerer

Avisa Nordlys har drevet en ytterliggående og ufundert kritikk av parlamentarismen i Tromsø, skriver Tor Arne Morskogen.

Jeg har en siste, og muligens dårlig nyhet til landsdelsavisen Nordlys: demokrati koster.

I fem lange år har Nordlys dekket parlamentarismen i Tromsø. Fra 1.8. skal de slippe. Da skal de dekke en kommune der en administrativt ansatt blir skyteskive for politikernes mishagsytringer. Det må føles godt i Nordlys-redaksjonen nå, de har vunnet.

Jeg har en annen nyhet til deg som leser dette, som Nordlys ikke dekker like bredt: Du har tapt.I fem år har vi lest ledere, artikler, kommentarer og sett journalister vinkle saker om styringsformen i Tromsø kommune. I fem år har avisen forledet sitt publikum – jeg tør å si det nå. Styringsmodellen er ofret på de ultraradikales alter, med landsdelsavisen som seremonimester.

En parlamentarisk styreform kjennetegnes ved at modellen legger til grunn at politikken er tuftet på ulike løsningsalternativer, men med et klart ansvar for det som skjer – en formannskapsmodell legger til grunn at politikken er tuftet på et ønske om å oppnå enighet i sakene basert på et objektivt og nøytralt saksgrunnlag. Dette saksgrunnlaget skal være utarbeidet  av en supersjef som har den fulle  oversikt over helhet og delhet i kommunen. Dette er selvsagt en umulig jobb – rådmannen/administrasjonssjefen er et menneske som alle andre. Dersom rådmannen faktisk klarer dette, reduseres kommunestyret til et organ som sier ja eller nei til de løsningene administrasjonen foreslår.

Politikken i seg selv handler om ulike løsninger på ulike problemer og agendaer. Politikk er konflikt – og enighet. Tromsøpolitikken har kanskje hatt for mye av konflikten  på bekostning av det enigheten, men sånn er det i en by som skal forene 80.000 mennesker og et enormt landareal. Land og folk skaper behov for politikk.

Den siste kommentaren som ble levert om parlamentarismen, var en innskutt bisetning av Skjalg Fjellheim i hans angstbiterske hyllest til Tromsøbad-vedtaket. Der fastslo han at vedtaket viste at dagens politiske flertall gjorde helt rett når de avviklet modellen. Det er en kuriøs påstand, men den passer godt inn i Nordlys’ dekning av modellen. Påstanden er direkte selvmotsigende. Kommentatoren hyller vedtaket, men slakter modellen som (angivelig) har skaffet byens barn et badeland.

Nordlys’ hyllest av seks linjer i et sakspapir – den såkalte «faglige konflikten» om badeanleggets lokalisering – viser at avisen, enten i jakt på overskrifter eller i jakt på egne politiske mål, har mistet evnen til rasjonelt å vurdere innholdet i et sakspapir. Byutvikling sine seks linjer om badeanleggets lokalisering er helt ufunderte. De er heller ikke underbygget med noe saklig argumentasjon i saksfremlegget. For øvrig var sakspapirets innstilling positiv, noe Nordlys ikke har funnet verdt å vektlegge.

I fem år har Nordlys lagt seg på en ytterliggående og ufundert kritikk av den parlamentariske styringsmodellen. De har ignorert de faktiske forhold, og latt opposisjonen bestående av SV og Rødt, med et radikalisert Ap på slep, danne rammeverket for hva som er innenfor og utenfor. Eksemplene er mange, jeg velger å ta for meg to av disse: påstanden om at parlamentarismen er lukket og kostnaden ved den. Jeg kunne tatt frem langt fler.

Kommuneloven og offentlighetsloven setter klare rammer rundt hva som er åpent og lukket i en kommune. Faktum er at parlamentarismen er mer åpen enn det systemet som nå skal erstatte den. Politikere kommer tidligere i befatning med saker, noe som igjen gjør at saken blir offentlig. Og som sikrer at politikken kan bidra til å gjøre tidligere avklaringer.  I en formannskapsmodell er administrasjonen lukket – rådmannens stab er unntatt innsyn etter offentlighetslovens § 14 – organinterne dokumenter.

I en parlamentarisk modell er dette mindre klart. En sak som kommer til byrådet er automatisk offentlig når den legges ut for vedtak. Det vil si at den ligger ute minst 10 dager før det fattes endelig vedtak i en sak, og det er fullt mulig å påvirke hvordan saken ender i byråd. I en formannskapsmodell er det partienes strategiske spill som avgjør – noe som reduserer forutsigbarheten. I realiteten tas da beslutningene basert på hvem som klarer å overbevise i partienes lukkede gruppemøter, eller hva de fem fra posisjonen i formannskapet er enige om på forhånd. Byrådsmøtene er åpne, byrådskonferansen er åpen. Byrådene kan opplyses dersom noe er galt fremstilt i saksnotatene. Basert på innspill kan man så vurdere om saken skal stå slik den er eller endres.

Koster parlamentarismen mer enn formannskapet? Tja, det vil vise seg. Men jeg har en siste, og muligens dårlig nyhet til landsdelsavisen Nordlys: demokrati koster. Skal politikken påvirke samfunnet må vi som innbyggere akseptere at det koster penger å ha politikere som kan gjøre den jobben. Færre frikjøpte politikere betyr i realiteten at administrative vurderinger settes foran innbyggernes interesser oftere enn før. Det er byråkratiets og administrasjonens logikk. Det er ikke administrasjonens rolle å utøve skjønn. Skal man utøve skjønn, må man ha en situasjon der man står politisk ansvarlig for skjønnsutøvelsen. Det gjør et byråd, en administrasjonssjef har langt større begrensinger i skjønnsutøvelsen.

Var modellen i Tromsø perfekt? Nei, det var den ikke, det var betydelig potensiale for forbedringer. Noen av disse er halvveis innført av det nye byrådet, andre forbedringer ville kommet over tid. Det å  innføre en styringsmodell tar tid. I Oslo tok det 16 år. I Tromsø bejubler man fjerning etter fem.  Byen hadde stått seg på å ikke ta en omkamp på det mest elementære av alt: styringsmodellen. Selv om et klart flertall av partiene i kommunestyret ønsket den parlamentariske modellen i 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015.

Mon om Nordlys noen gang har spurt seg hvorfor det er sånn?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse