Annonse
Vi kommer til å møte på store endringer, og forventningene vi har til helse- og omsorgstjenesten må nedjusteres. Vi kommer ikke til å klare å bygge nok langtidsplasser. Vi må legge til rette for at flest mulig bor lengst mulig hjemme i egne hus, leiligheter eller utleieleiligheter, skriver Thomas Motrøen på Helsehuset om de foreslåtte kuttene i helse og omsorg i Tromsø. Foto: Helsehuset Tromsø

Kjære Tromsøs befolkning og politikere!

Vi må kanskje tenke annerledes. Vi må kanskje tilbake til storfamilien hvor man i større grad prioriterer å ta seg av sine foreldre, følge de til legen og tannlegen når det trengs.

Avdeling for helse og omsorg må ta grep for at kommunen ikke skal gå med et så stort underskudd at vi havner på ROBEK-listen og blir satt under administrasjon av Fylkesmannen. Helse og omsorg forbruker ca. 1/3 av kommunens budsjett og vi er en mester i å bryte budsjettene våre. Vi har organisert oss på en slik måte at vi ikke klarer å utnytte de tiltenkte midlene på en slik måte at vi klarer å gi tilfredsstillende helsehjelp til alle de som trenger det, i forhold til den økonomiske rammen som politikerne har bevilget. Dette er alvorlig. Kommunenes økonomi er viktig å ha kontroll over.

Så hva er tiltakene for å rette opp dette overforbruket? Jo, det vil bli å spare 200 millioner kroner i 2018. Dette er veldig mye penger, noen kommer til å få redusert sine tilbud fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kvaliteten vil kunne bli senket, og i enkelte tilfeller vil vi kun gi helsehjelp som ligger like over forsvarlighetsgrensen.

Så Tromsøs befolkning, er dere klare for dette? Hvis ikke kommer vi til å komme opp i en rekke ubehagelige og vanskelige situasjoner i 2018. Hvordan skal vi klare å endre vår skakkjørte økonomiske situasjon uten forståelse og hjelp fra alle i kommunen? Vi har skapt et kommunalt helsetilbud som ikke er bærekraftig, og det er flere kommuner som sliter sammen med oss. Men det finnes lyspunkt også her. For noen kommuner klarer å drive sine tjenester etter budsjett og opplyser om at de ikke har de samme utfordringene som Tromsø kommune har. Så hvis vi klarer å komme oss dit vil det kanskje bli en bedring både i økonomi og tilbud til de som er avhengige av de tjenestene vi gir.

Men det er her det store paradokset ligger. Vi kan drifte på sparebluss i et år. Men vi har neppe klart å gjøre noe med problemet etter 2018. Kanskje vi har klart å spare 200 millioner kroner, men vi har nok ikke klart å organisere oss på en slik måte at vi for fremtiden skal kunne drifte tjenesten på en bærekraftig måte.

Det er gjort mange gode og nødvendige tiltak med hensyn til å bedre og utvikle tilbudet til kommunens innbyggere. Vi har satt i gang en rekke prosjekter med nybygg og planer for fremtiden. Og det er et sterkt ønske om å endre organiseringen og tenke nytt. Det er allerede startet opp flere gode prosesser rundt dette, og kommunene har en plan.

Tromsø kommune har bygget et helsehus til 310 millioner kroner og rigget dette til å bli en spydspiss i hvordan vi må og skal tenke nytt rundt det kommunale helsetilbudet til de over 18 år. Dette er et høyteknologisk bygg som et tiltenkt å være proppet med god kompetanse og bred tverrfaglighet. Helsehuset har et tjenestedesign som skal være med på å gi et strømlinjeformet pasientforløp, et raskt og effektivt behandlingstilbud, samtidig som at det skal være av best kvalitet og høy faglig kompetanse. For at Helsehuset skal fungere må jo også resten av kommunenes tjenester fungere. Det ene bygger på det andre og er gjensidig avhengig av hverandre. Og vi må gjøre disse endringene nå, for innen kort tid vil eldrebølgen flomme over oss og vi må rigge oss til å håndtere dette.

Så hvis vi vingeklipper Helsehuset allerede i oppstartsfasen, kun etter 5 mnd. drift, er jeg redd for at vi aldri får begynt ordentlig med å gjøre de grepene som skal til for å endre kommunens eldreomsorg. Med de sparetiltakene som nå foreligger vil Helsehuset allerede før alle stillinger er besatt og før alle pasientrom er åpnet, ville bli utsatt for en reduksjon i budsjettet som vil kunne føre til at vil aldri kommer i gang slik det var tenkt. Og ja, alle må forvente endringer og omstillinger i både privat og offentlig sektor. Men det var jo akkurat det vi skulle være; endringen i Tromsø kommune. Helsehuset skulle starte den omfattende prosessen med å jobbe annerledes, tenke annerledes og på denne måten få til en bærekraftig kommunehelsetjeneste i tråd med samhandlingsreformen og i tråd med de visjoner og innovasjonstiltak som Tromsø kommune mener å ha i denne forbindelsen.

Jeg tror ikke vi klarer å endre hele kommunen på en gang. Vi må begynne et sted. Det må satses et sted. Og etter min mening har vi alle muligheter til dette nå. Det er lagt ned et stort arbeid i forbindelse med helsehusprosjektet og det er unikt i sin klasse. Vi som søker oss dit for å jobbe ønsker å være med på noe nytt og banebrytende innen kommunehelsetjenesten. For vi har alle sett de store utfordringene innen helsesektoren som ligger som en mørk sky over hele kommune-Norge. Og vi er alle opplyst om at fremtiden kommer til å by på store utfordringer hvis vi ikke begynner å tenke og drive helsetjenesten annerledes enn i dag.

Så kjære innbyggere og politikere i Tromsø kommune. Vi kommer til å møte på store endringer, og forventningene vi har til helse- og omsorgstjenesten må nedjusteres. Vi kommer ikke til å klare å bygge nok langtidsplasser. Vi må legge til rette for at flest mulig bor lengst mulig hjemme i egne hus, leiligheter eller utleieleiligheter. Det slo meg i den forbindelse at Tromsø kanskje er den byen i Norge som har flest boliger med utleieenheter. Så hvis kanskje noen av de som har foreldre som ikke klarer seg selv i egen bolig kunne bruke litt penger på å tilrettelegge i sin utleieleilighet og leie den ut i den perioden som skal til, vil vi kanskje i samarbeid med en styrking av hjemmetjenesten og velferdsteknologi klare å imøtekomme fremtidens utfordringer. Vi må alle bidra. Vi må kanskje tenke annerledes. Vi må kanskje tilbake til storfamilien hvor man i større grad prioriterer å ta seg av sine foreldre, følge de til legen og tannlegen når det trengs. Arbeidsgiverne i Tromsø må kanskje tilrettelegge for dette, og på den måten være med å bidra.

Jeg har store vanskeligheter med å være med på å kutte i stillinger hos de som gjør jobben nede på gulvet. De er allerede presset og trenger ikke ytterligere trusler om nedtak av hender til å gjøre jobben. Men vi har helt sikkert noe å gå på når det gjelder organisering og hvordan vi jobber. Men la nå de som gjør jobben få være med på å finne ut hvordan vi kan gjøre ting bedre. Vi må inkludere de ansatte til å finne løsningene og involver dem i større grad. De ansatte må gjøres mer ansvarlig ved å få autonomi over egen arbeidshverdag. Vi må inkludere og tilrettelegge mer, samt utnytte den arbeidskapasiteten vi allerede har på en mer hensiktsmessig måte. Vi må skape en kultur hvor alle føler seg sett og hørt. Hvor arbeidstakeren har en følelse av eierskap og forpliktelser til tjenesten, blir tatt på alvor og får være med å finne de gode løsningene. Og nei: vi tjener ikke for mye, men vi må være mange og derfor blir lønnskostnaden høy.

Det er et lederansvar å løse dette økonomiske problemet. Men når den enkleste måten å løse det på er å kutte i stillinger er jeg redd for at det kan få store, uønskede ringvirkninger. I en allerede presset arbeidshverdag hvor vi lider under høyt sykefravær, vil vi ikke klare å ta ned de tiltenkte 200 millioner kroner. Men hvis vi hadde klart å ta ned sykefraværsprosenten betydelig, hadde vi kanskje klart dette uten å måtte kutte i stillinger.

Kommunen er kompleks med mange hensyn å ta. Jeg har inntatt et perspektiv og er ydmyk og bevist at mine synspunkter ikke står i samsvar med mange andres interesser her i kommunen. Men lov meg en ting Tromsøs befolkning, ta med dere de eldre i familien til badelandet minst en gang i året slik at også de kan få oppleve denne fantastiske oasen, som jeg også mener er høyst ønsket og høyst fortjent. For vi i kommunehelsetjenesten har dessverre ikke mulighet til å følge dem dit.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse