OFFER: Kjell Eriksen er et av ofrene for luftambulansekrisen som startet 1. juli, og som enda ikke er over. Krisen som altså ikke har ført til såkalte avvik. For kriseplanene fungerer, sier LAT. Foto: Eskil Mehren og privat foto.

Kjells historie, luftambulansens sammenbrudd

Nå er det åpenbart blitt medisinsk forsvarlig å sende en person med alvorlige hodeskader, blodig og forslått, omtåket av smertelindrende medisiner og uten ledsager med rutefly fra Hammerfest til operasjonsstua i Tromsø.

Brødtekstbilder: 
Kjell skriver at han blir forbanna. Det blir jeg også.

- Vi har ingen avvik så langt, skrev direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten (LAT) i et leserinnlegg for noen dager siden. - Alle pasienter som har hatt behov for luftambulanse har fått det, fastslo han.

Da har luftambulansetjenesten kanskje innført helt nye rutiner? Er det blitt greit og forsvarlig å sende hardt skadde mennesker helt på egen hånd, med første og beste rutefly?

Kjell Eriksens historie er sterk kost. Kjell var så uheldig at han falt ned fra stigen da han malte barndomsheimen på Veidnes i Finnmark. Fire og en halv meter, rett ned. Han ble hentet av Forsvarets innleide ambulansehelikopter, og fraktet til Hammerfest sykehus. Der ble det klart at han måtte til UNN Tromsø for operasjon. Da startet marerittet for Eriksen. Han fikk vite at det ikke var ambulansefly tilgjengelig. Seinere har det vist seg at det var det. Hvorfor ble ikke det rekvirert? Kan det ha sammenheng med at LAT har bedt sykehus og leger om å begrense bruken av fly i det man kaller overgangsperioden, som varer og varer?

«Jeg reiste altså alene med rutefly fra Hammerfest til Tromsø med knust kinnben helt opp til øye og øre regionen (måtte operere inn fire titanplater), et gjenklistret øye, kraftig forslått kne, hofte og skuldre, samt kraftig medisinert (morfin). Jeg hadde svært vondt i munnen og problemer med å snakke og gjøre meg forstått. Jeg hadde størknet blod i håret (ei blodkake) og hadde hatt et stort blodtap etter et 14,5 cm åpent sår i ansiktet. Jeg var svimmel, kvalm og svært syk», skriver han på Nordnorsk debatt.

Kjell Eriksen er et av ofrene for luftambulansekrisen. Den krisen som startet 1. juli, og som enda ikke er over. Krisen som altså ikke har ført til såkalte avvik. For kriseplanene fungerer, sier LAT. Når man bare får litt hjelp fra Forsvaret og svenskene humper og går det. Og nå er tilsynelatende Widerøes Flyveselskap også innlemmet i kriseberedskapen. Vet selskapet om det?

For tretti år siden jobbet jeg som kabinansatt i nettopp Widerøe. Fløy langs hele kysten, fra Bergen i sør til Kirkenes i nordøst, men mest i Nord-Norge. På den gamle «sjuern» (Dash 7) var det mulig å ta med båretransport i kabinen. Det gjorde vi rett som det var, spesielt til destinasjoner i Finnmark hvor avstandene er store. Men ikke en eneste gang i løpet av mine fem år på vingene opplevde jeg at vi ble brukt til å transportere hardt skadde mennesker til sykehus. De som kom til flyet på båre var som regel eldre folk som skulle hjem fra sykehuset i Tromsø eller Bodø. Ferdig behandlet, med videre oppfølging på lokalsykehus eller sykehjem. Og de hadde alltid ledsager med seg.

Dette var på slutten av 1980-tallet. Nå skriver vi 2019 og utviklingen er reversert. For nå er det åpenbart blitt medisinsk forsvarlig å sende en person med alvorlige hodeskader, blodig og forslått, omtåket av smertelindrende medisiner og uten ledsager med rutefly fra Hammerfest til operasjonsstua i Tromsø.

En pasient som på toppen av det hele var så skadet i ansiktet at han hadde vanskelig for å snakke og gjøre seg forstått, hvis han hadde trengt hjelp om bord.

Spørsmål: hvem ville hatt ansvaret dersom noe hadde tilstøtt pasienten, at han hadde blitt svært dårlig under reisen? Han selv? Widerøe?

Det finnes kabinpersonale som også har utdanning som helsearbeidere, men det gjelder langt fra alle. Kabinansatte har opplæring og trening i førstehjelp, men sjelden erfaring fra skadestue. Å ta ansvar for, og hand om, en person som er så kvestet og forkommen når han kommer om bord, er ikke kabinpersonalets primæroppgave. Rutefly er ikke flygende sykehus.

Da Kjell Eriksen kom til Tromsø, burde det vel stått en ambulanse på flyplassen, klar til å kjøre ham til UNN? Er ikke det vanlig prosedyre når folk er så syke som i dette tilfellet?

Også her er behandlingen av Kjell skammelig og nedverdigende. Det blir litt sånn «ta deg fram selv, du Kjell, og få hjelp til å kapre en taxi når du lander, slik at du kommer deg på operasjonsbordet».  

Bakkepersonellet ble redningen. De skaffet en drosje. Den kom etter 20 minutter. Da hadde Kjell sittet ute i rullestol og ventet, syk og medtatt.

Men det er altså ingen avvik, ifølge LAT. Det er man veldig fornøyd med.

Kjell skriver at han blir forbanna. Det blir jeg også.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse