Annonse
STERK KOST: Partner Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm la fram den sterkt kritiske rapporten om Hurtigrutens korona håndtering torsdag. I rapporten står det at manglende helhetlig risikoforståelse i en pandemisituasjon preget hele hendelsesforløpet da besetning og passasjerer ble utsatt for smitte.

Kjølhaling i beste sendetid

Rapporten karakteriserer ubønnhørlig et opplegg som samlet sett var uprofesjonelt fra A til Å.

Daniel Skjeldam har hatt det øverste ansvaret for en bedriftskultur som nådeløst beskrives som en fryktkultur. Nå får han ansvar for å rydde opp i problemet. Er det lurt hvis han er en del av det?

Det er lenge mellom hver gang vi ser en så total verbal lemlesting av interne forhold, og dermed også ledelse, i et selskap, som den granskingsleder Jan Fougner foretok da han gikk gjennom hurtigruterapporten torsdag. Hvor mange ganger Fougner brukte ordene «feil» og «alvorlig feil», er vanskelig å anslå. Man kom etter hvert helt ut av tellinga.

Det var reine kjølhalingen, ikke bare på tvers, men på langs av kjølen, av rederiet og i særdeleshet ledelsen.

Hurtigrutens interne granskere betegner en risiko-seilas der man bare kunne håpe på at det fryktede viruset ikke dukket opp underveis. Ulykkeligvis var det nettopp det som skjedde. Og da startet anstrengelsene for å dekke over fakta.

Før MS Roald Amundsen la fra kai var det meste av elementære smittevernsbestemmelser brutt. Den utenlandske besetningen ble ikke koronatestet i Norge, til tross for at de fleste kom fra Filippinene, et land der viruset har herjet stort. Hurtigruten stolte på at test var gjennomført i hjemlandet. Karantenebestemmelsene ble heller ikke fulgt, filippinerne var i full sving med jobbing om bord i karantenetiden. Og da var viruset allerede kommet over landgangen.

Man hadde hastverk og var dårlig forberedt, prosedyrer ble ikke fulgt, systemer ikke etterlevd og varslinger ikke gjennomført. Rapporten karakteriserer ubønnhørlig et opplegg som samlet sett var uprofesjonelt fra A til Å.

På toppen av det hele kommer alle krumspring og underlige beslutninger som ikke kan oppfattes som annet enn dekkoperasjoner: man var mer opptatt av å hindre at Hurtigruten skulle bli assosiert med korona og covid-19, enn å ta elementære forholdsregler som for eksempel å varsle passasjerene om mulig smitte om bord.

I granskingsrapporten går det fram at driftsdirektør Bent Martini hevder at Daniel Skjeldam ba ham om å kontakte smittevernlegen i Hadsel, for å forsikre seg om at Hurtigruten ikke ble nevnt i en planlagt pressemelding. Det skjedde da en passasjer fra Hadsel hadde fått bekreftet smitte etter første cruise til Svalbard.  

Påtrykket fra Martini førte til at Hurtigruten ikke ble nevnt i pressemeldingen. Daniel Skjeldam nekter for at han har instruert egen driftssjef, som for øvrig nå er permittert fra sin stilling.

I rekken av underlige beslutninger som har minimert Hurtigrutens risiko for å bli assosiert med korona, står også avgjørelsen om å sende syke besetningsmedlemmer i taxi framfor å benytte seg av tilbudet om å få en ambulanse til skipet da det kom til Tromsø. Den norske skipslegen mente det var unødvendig å kontaminere (forurense) en ambulanse. Men å utsette en taxisjåfør og bil for eventuell forurensing gikk åpenbart greit. Nå sier skipslegen, via sin advokat, at han ikke ville bruke taxi, men at han ikke ble hørt. Det ble forøvrig etterhvert et veldig anstrengt forhold mellom skipslegen og Tromsø kommunes helseapparat.

Etter at de syke besetningsmedlemmene var fraktet til UNN kl 09 og korona bekreftet kl. 10.50, gikk mannskapet rundt på skipet som vanlig. Først etter mange timer ble de beordret på lugarene sine. Passasjerene fikk som kjent forlate skipet på morgenen og formiddagen.

Dette står til stryk når det gjelder smittevern, men det gjør for så vidt det meste av Hurtigrutens håndtering av saken, i henhold til granskningsrapporten.

Vi vil nok se flere advokater, med klienter fra Hurtigruten, på banen i tida framover. Mange vil være opptatt av å toe sine hender. Vi ser tendensene allerede. Beskyldninger og ansvar vil bli skjøvet hit og dit.

Men uansett hvem som sa og gjorde hva, er det i siste instans øverste leder som har ansvaret. Risikohåndteringen fra rederiets side er kvestet så hardt i denne rapporten, at det er vanskelig å forstå at styret kan stille seg så unisont bak Daniel Skjeldam.

Nå skal han stå i spissen for å jobbe fram en «åpen og tillitsbasert kultur, med et godt ytringsklima». Er det tillitvekkende? Blir det nå plutselig høyt under taket for å si hva man mener internt? Tror de ansatte og fagforeningene på det?

Granskingsrapporten og forsikringer om store kulturendringer i rederiet bidrar ikke til at det blir ro om saken. Og om en stund kommer resultatet av politiets etterforskning. Kjølhalingens tid er neppe over.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse