IDRETTS-TOPPER: Berit Kjøll overtok presidentklubben fra Tom Tvedt på idrettstinget på Lillehammer i mai. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Berit Kjøll har startet OL-kjøret

Det ser ut til å være umulig for norsk idrett å finne ledere som kan få Norges Idrettsforbund på rett kjøl.

Etter at svenskene var så heldige å få nei på sin søknad, vil idrettspresident Berit Kjøll ha et nytt Vinter-OL til Norge, det tredje i rekken. «Personlig vil jeg ha et nytt OL», sa hun til NRK mandag kveld. Det er en uttalelse som kanskje oppsummerer Kjølls perspektiv på vervet hun har fått.

Norsk idretts øverste tillitsvalgte uttaler seg jo ikke personlig om OL-saken, men alltid på vegne av idretten. Hun starter imidlertid med å fortelle hva hun selv vil ha, uten at hennes egen organisasjon har gitt noe råd.

Kjøll varsler et løp fram mot idrettstinget om to år. Vi vet alle hva det betyr: Et massivt påvirkningsarbeid rettet mot idrettskretser og særforbund. Og snart ruller millionene ut fra NIF, for å lokke pampene i Den internasjonale olympiske komite (IOC).

Var det ikke nettopp denne kulturen norsk idrett hadde tatt et såkalt oppgjør med?  Nå er det altså på han igjen, og sannelig kommer ikke OL-ropene også denne gang fra et geografisk meget avgrenset område på Oslos vestkant.

Det er vanskelig å se hvordan Kjøll og hennes allierte, IOC-medlem Kristin Kloster Aasen, skal kunne lykkes.  Med dagens politiske understrømmer i Norge, er det ikke mulig å vinne folket for et splittende OL-prosjekt. Dessuten finnes det ingen fakta som kan understøtte at OL har effekt. Det finnes ingen dokumentert betydning for folkehelse, reiseliv eller annen langvarig verdiskapning.

Et OL er det det er. En fest som varer i 14 dager, og som er avhengig av at de norske skattebetalerne garanterer for kostnadene. IOC vil ha en vertsnasjon som kan ta all risiko alene, mens IOC tar profitten fra TV-selskaper og sponsorer.

Det er bare å gratulere delegatene på idrettstinget som fikk Berit Kjøll valgt med to stemmers overvekt, mot valgkomiteens innstilling. Dere har fått en idrettspresident uten jording på grasrota. Idrettspolitisk fremstår hun som en stikkontakt uten ledning. Hvorfor klarer norsk idrett ikke lengre å finne ledere som kjennetegnes av sunt folkevett, som er det som skal til for å få NIF på rett kjøl?

NIF er i ferd med å bli en ren eliteorganisasjon. Den norske breddeidretten bør spørre om de er tjent med en ledelse som igjen og igjen er villig til å bruke breddeidrettens penger på millionlønninger, PR-byråer og prosjekter som ikke gir en eneste ny idrettshall der behovene er størst. Det er på ingen måte gitt at de små dugnadsbaserte idrettslagene trenger å sone en livstidsdom i Norges Idrettsforbund.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse