Kjos-fast på løse villkår

Så, kl 1745, etter 11 timer og ett kvarters ikke-reise var kapteinen der, nå med bedrøvet stemme. Jo, det hadde seg slik at arbeidstida deres var oppbrukt, så det ble ingen tur ikveld.

Torsdag avdekket en annen sannhet, at moderne samferdsel ikke alltid flyr.

Der satt jeg på Tromsø Lufthavn, Langnes, på tredje timen og kom i hu en gammel reiselivsdevise som Tyskand har forært verden: «Wenn jemand eine reise tut, dann kann er was erzählen». Så her følger en moderne reiselivshistorie.

Sistleden torsdag sto jeg grytidlig opp for å nyte Norwegians rabatterte morgenluft. Halv sju presis satt vi fullpakka i alle setene, mens flyet mykt ble dytta ut av gate´n, inn mot flystripa, retning OSLo. En morgenfrisk kaptein, må vite, kom på interkom´en. Men talemåten avdekka dårlig nytt. Jo, det var sånn at det hadde brøtte ned så mykkje sny på Gardermoen at flytrafikken va så forsinka at Norwegian sin slot i OSL va lukka, og vi kom ikke til værs før om tre kvartér.

Vi sokk i sætan og sukka tungt.

Og der blei vi ståanes, skulle av-ises etter ei snytung Tromsønatt, men kom ikke av flekken. Flyskrotten rugga litt på seg, gang på gang, men vi sto der vi satt. Skyvetraktorn klarte ikke dytte oss gjennom nysnøen. Men de hadde en til traktor å hente - og vente på. Og mens vi venta, ny kapteinbeskjed. At ene motoren ikke hadde oppført seg reglementært, så vi måtte tilbake til geiten for maskinkyndig sjekk. Neste beskjed var av sikkerhetgrunner, å forlate flyet mens motoren fikk ruse sitt startforsøk. Tilbake til start.

Gulgrønnstripa kompetanse gikk ombord og kom tilbake. Noe med startmotoren, men ikke reparabelt for lokalkunnskapen. Nå skulle vi bare ta det med ro. Enten kom et nytt fly og henta oss. Eller så kom en tekniker fra Oslo.

Og der satt vi.

Rundt kvart-over-åtte var beslutninga tatt. En mekaniker oppover. Ca halv-tolv skulle flyet være reparert og klar for avgang. Fem tima forsinka, sukka mengden. Men en matbong fikk vi, til 115 kr.

Da forsinkafrokosten vel var avnytt, fikk vi vite at også flyet med mekanikeren var forsinka.

Å, gu´ kor vi satt ! Og letta nesten i begeistring da flyet rundt elleve ble rapportert reparert. Avgang 12 sto fast. Mens vi venta på ny ombordstigning, kom den upraktiske beskjed at Gardermoen var stengt, for ofselig snøfall. Og uten en slot for landing, blir det heller ingen letting, fikk vi vite. Og timene gikk, med ny bong, til 75 kr. (Noen spøkte med at hvis vi satt her til kvelds, fikk vi sikkert kaffe).

Vi satt til halv tre, og hørte også SAS og andre fly måtte vente, ett ble kansellert, men både SAS og annet Norwegian-fly fikk slot og letta flott. «Slot over Slot seg bygger», kom en erindring fra Peer Gynt, men vi som hadde sittet lengst, i 9 timer, fikk slett ingen slot, bare beskjed om at det ennå kunne ta et par timer.

I tre-fire-halvtida begynte man å ta ombord passasjerer på et annet fly, for å sitte klar hvis en slot ble ledig. Deretter også vi, nybooka gikk vi ombord kl halv fem. Med samme beskjed, om kanskje to timers ventetid til, eller plutselig straks. Ingen vet nemlig når, som de sa. Så vi satt og satt, så matt at galgenhumoren friskna til. Men ny nedtur kom, slot´en vi hadde fått, var nå opptatt av et annety fly,  med mulighet for nye to timers venting for oss. En barnlig lengsel kom, oversatt til nyspråk:  //Venter på slot, venter på slot. Stirrer ut av ruten og venter på slot//

Kanskje litt å spise kunne løfte oss  litt? - Men nei, all mat var forseglet og kunne ikke åpnes før vi var i lufta. Vi forsto. Likevel, ett kvarter senere fikk vi hvert vårt glass vann helt gratis, uforsegla og bragt oss på brett. Takk.

Både kaptein og kabinpersonalet virket etterhvert mer optimistisk, lukket bagasjehyllene, flyet navigerte til ny av-ising, og vi så for oss en suksess med landing OSL ca 19. Slotsforvalteren hadde åpenbart bønnhørt oss, enda han sikkert visste at vi bare var nordfra og kunne bainnes.

Så, kl 1745, etter 11 timer og ett kvarters ikke-reise var kapteinen der, nå med bedrøvet stemme. Jo, det hadde seg slik at arbeidstida deres var oppbrukt, så det ble ingen tur ikveld. Tilbake til start, hente ut bagasjen og puske seg hjem eller til hotell for utenbysboere. Morran etter skulle de fly oss, alle som ikke hadde gitt opp. Sikkert få, for ingen flybillett var nå å oppdrive fra Tromsø før påskeaften, fikk vi vite. Og fikk vi ingen slot fredagsmårran heller, så sitter vi der ennå.

Denne skribent slumpa til å vinne en stilkonkuuranse i videregående, utlyst av SAS, med tittelen «Flyet i moderne samferdsel». Med drømmetur til Oslo, sikkert på grunn av min visjonære optimisme. Torsdag avdekket en annen sannhet, at moderne samferdsel ikke alltid flyr.         

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse