Annonse
Det er en ærlig sak å jobbe for egen sak, men avgjørelser bør tas ut i fra fakta, slik som kart, befolkning og avstander, og ikke myter spredt av velkledde damer og hestehandlere, skriver Skjalg Are Fagerjord.

Kjøttvekt og hestehandel på det norske Balkan

Det er en grunn til at man ikke ser noen i bunad nord for Korgfjellet, og vi er mange som ser med irritasjon på at vårt felles høytidsantrekk er blitt redusert til en kampuniform.

Når det skal lages ny sykehusstruktur på Helgeland, tidvis kalt Norges svar på Balkan, skulle man tro det opplagte var å plassere det store sykehuset i den store byen, og det mindre i den mindre byen. Normalt ville man synes at et sted med stor flyplass, jernbane og E6 var mer sentralt enn et sted uten, og man skulle også tro at det var en dårlig idé å legge et sykehus der passerspissen peker, når det er lite annet enn fjell og ødemark der. Men ved hjelp av damer i bunad, spredning av myter, høylydt roping og hysjing på de som påpeker at man ser bort fra faglige utredninger og anbefalinger, er det noen som er i ferd til å hestehandle seg til et stort sykehus utenfor Sandnessjøen og et mindre i Mo i Rana. 

Det er noen som har fått det for seg at det blir bedre helsetjenester av å ha færre sykehus. Kanskje de til og med har noen poeng. Det som også er sikkert, er at enkelte personer kommer til å stryke med på grunn av at det tok for lang tid før de kom på sykehus, det vil skje selv om man finner den optimale løsningen. 

Mellom sykehuset i Bodø og sykehuset i Namsos er det 554 km og en åtte og en halv times kjøretur. Per nå er det tre sykehus i regionen i mellom, Helgeland, plassert i Sandnessjøen i Alstahaug kommune, Mosjøen i Vefsn kommune og Mo i Rana kommune. 

I sin kommentar Kampen om sykehuset skriver Tone Sofie Aglen at ønske om sykehusstruktur samsvarer med hvor du bor. Det er nok helt sikkert korrekt. I samme tekst skriver hun at dette er en vanskelig sak, for øvrig det samme som styreleder Renate Larsen sier etter at styret gikk inn for en løsning med sykehus i Sandnessjøen og Mo i Rana.

Dette stemmer ikke i det hele tatt. Det er en kjempeenkel sak. Så enkel og opplagt at når en upartisk og uhildet sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir kom med sin innstilling, så gadd hun ikke en gang å legge fram et av de mange andre alternativene som det hadde blitt brukt millioner av kroner på å utrede. Et stort sykehus på Mo, et mindre i Sandnessjøen og distriktmedisinske senter, altså noe mellom en utvidet legevakt og minisykehus, i Mosjøen og Brønnøysund. Opplagt nok, siden Mo i Rana er klart størst i folketall, Sandnessjøen er ganske lett tilgjengelig fra Brønnøysund, og siden det bor mange folk i Mosjøen og Brønnøysund. Dette var helt planke.

At løsningen er enkel, er ikke det samme som at det ikke går an å ta feil. Otto von Bismarck, den første kansler i det tyske keiserriket, er blant annet kjent for dette utsagnet: Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Og her var det noen som ville lage pølser, i en oppsiktsvekkende oppvisning av udugelighet. Ropet etter bare ett sykehus har vært kjempehøyt fra Sandnessjøen og Mosjøen. Og det skulle for alt i verden ikke til Mo i Rana, selv om noe utredning pekte mot nettopp dette. Det skulle legges et sted på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen, og hver gang dette ble sagt, kom det en tilleggsfrase som et mantra: sentralt på Helgeland, til beste for hele Helgeland. En opplagt løgn for alle de over 35 000 nord for Korgfjellet.

Hadde befolkningsfordelingen sett ut som på Østlandet, så hadde Nord-Norge-banen vært bygd for lengst. I Nord-Norge er det store områder som er fullstendig ødemark, med ulendt terreng og værharde forhold. Om man skal synes det er litt søtt eller frekkhetens nådegave at det i Sandnessjøen snakkes om Mo i Rana som usentralt på Helgeland, er ikke godt å si, det er nesten så ørene faller av. Frekkhetens nådegave hadde også de med 35 % av befolkningen i ryggen som kalte seg Helgeland regionråd, regionens nest største regionråd, heller ikke det å kutte de nordlige kommunene fra turistkart over Helgeland ble oppfattet som veldig vennligsinnet. 

Ut i fra samme definisjon vil Oslo være usentralt i Norge, det er langt sør, Bodø usentralt i Salten, det ligger på en endestasjon, Bergen helt i vest, Stavanger og Kristiansand ligger også mot ytterkanter. Til og med Trondheim i gamle Sør-Trøndelag ville vært veldig usentralt, da det da lå mot fylkesgrensa. 

Mo i Rana er ikke bare sentralt på Helgeland, det er det klart mest sentrale stedet på Helgeland. Med sine 26 000 innbyggere har Rana omtrent dobbelt så mange innbyggere som Vefsn med sine 13 000 og 3.5 ganger så mange som Alstahaug med sine 7 400, Brønnøysund har 7900. Mo i Rana har jernbane, E6 og om noen få år en ny storflyplass, med muligheter til å reise enklere og billigere. Nå prøver nok propagandaapparatet i Sandnessjøen å få opinionen til å tenke på Mo som usentralt geografisk. Men heller ikke der kan Sandnessjøen sies å være spesielt sentralt. Sandnessjøen ligger på ei øy ut på kysten, og har ikke E6 eller jernbane. Rana er en gigantisk kommune, Norges fjerde største, og den største som ikke er i Finnmark.

Det gjør også at Rana har bare en ordfører, mens det er mange flere lengre sør, noe som får det til å virke som man er i kraftig mindretall når man skal legge fram en sak, selv med støtte fra Hemnes, Lurøy og Nesna. Mo ligger også helt mot den sydlige grensen i kommunen, som gjør at byen er mer sentral enn det kan virke når man ser på kommunegrensa nordover. Dog er det nok Korgen og Mosjøen som kan påberope seg å være nærmest sentrum av Helgeland. Nå er ikke det å være i sentrum alt. Skulle jeg komme med en liten faglig syrlighet, kunne jeg påpeke at i sentrum av denne planeten er mest egna for osmium og iridium, i sentrum av solsystemet finner man nettopp Sol, og i sentrum av galaksen finner man et stort svart hull, alle steder lite egnet for mennesker. 

Nå vil det finnes tapere også med Hulda Gunnlaugsdottirs innstilling, som uten tvil vil være Mosjøen, Grane og Hattfjelldal. Grane og Hattfjelldal er også gigantiske kommuner, og de 3000 innbyggerne, som bor der, trenger helsetjenester, de også. Mosjøen med sin betydelige kjøttvekt, ville ha en god sak hvis det bare skulle være ett sykehus på Helgeland, den nest beste etter Mo, og betydelig bedre enn Sandnessjøen. Det er kortere til Sandnessjøen enn til Mo fra Mosjøen, henholdsvis 63 og 90 kilometer. I tillegg har det vært hard drakamp om ny flyplass, og deres egen er den som ryker først, om det skulle bli passasjerflukt til Mo. Denne bitterheten har også Sandnessjøen utnyttet til å grundig utmanøvrere Mosjøen, slik at Mosjøen har brukt kjøttvekten sin til å støtte Sandnessjøen på bekostning av seg selv. Mosjøen og Sandnessjøen er ikke samme stedet, og de fleste gangene det skulle bli aktuelt, ville det ikke spille større rolle for pasientene om de skulle bli sendt til Mosjøen eller Sandnessjøen. Mosjøen har også blitt lokket med at sykehuset skulle plasseres ute i ødemarka, 20 minutters kjøring mot dem, slik at det blir kortere veg for pendlere og pasienter fra Mosjøen. Sant nok, men å legge sykehus i helt øde områder er så tåpelig at det er fantastisk at det i det hele tatt ble vurdert, og enda tåpeligere at det faktisk ble anbefalt. 

Man må berømme strategene i Sandnessjøen for et svært godt arbeid og en vellykket kampanje. Jeg vil tro de satser på at helseministeren skal stoppe planen om å flytte sykehuset ut av sentrum, kjøttvekta til Brønnøysund følger ganske naturlig, og de har til og med fått ordføreren i Mosjøen til å si at siden bunadsgeriljaen ikke støttet sykehus i Mosjøen, så var det ikke lenger noen vits i å kjempe for det. Som om bunadsgeriljaen var noe annet enn noen veldig engasjerte damer. Bunadsgeriljaens slagord om at det ikke går an å føde på skype ble raskt forlatt i det styret for Helgelandssykehuset, dominert av personer sør i regionen, gikk inn for bare ett sykehus i Sandnessjøen, det var visst ikke noe problem for de fødende fra Ranas 26 000 innbyggere å reise til Sandnessjøen, mens det var umulig for 15 000 fra Brønnøysund og Sandnessjøen å dra andre vegen.

Disse damene fra Sandnessjøen, som har sett for mye på sovjetiske propagandaplakater, har klart kunststykket å framstille seg som de jobber for fødende overalt, mens de i realiteten kun jobber og driver lobbyvirksomhet for sin egen sak, et stort sykehus i Sandnessjøen. Det er en grunn til at man ikke ser noen i bunad nord for Korgfjellet, og vi er mange som ser med irritasjon på at vårt felles høytidsantrekk er blitt redusert til en kampuniform. Selv om de har klart å spre myten om at Mo er usentralt, så er det langt fra Brønnøysund til Mo, og trygg på egen kjøttvekt og plassering, har Mo hele tiden kjempet for to sykehus, og i motsetning til Sandnessjøen selv, inne i sentrum av Sandnessjøen, i stedet for ute i ødemarka.

Hva bruker man sykehus til? Det er en stor og attraktiv arbeidsplass. Arbeidere trenger sted å bo, partnere trenger også steder å bo og arbeide, det gir gode ringvirkninger. Det behandler pasienter. Noen ting er vanskelig, andre er enklere. Noen pasienter er unge, noen er gamle. Det kan være fint å få pårørende på besøk, både på distriktmedisinske senter og store sykehus. Av og til dør man på sykehus også, planlagt, og over lang tid, av fæle sykdommer. Da kan det være fint å være et sted i nærheten av der man bor. Av og til trenger man spesialister, og blir sendt til der de finnes.

Kjære Bent Høie. Det er visstnok du som skal bestemme hvordan strukturen blir, selv om direktører, styrer og lokalpolitikere har kommet med sine innstillinger. Personlig ville jeg anbefale deg å ta en prat med sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir. Av og til er det bedre med faktisk kompetanse, enn å ha klart å komme seg opp og fram uten, slik det stadig påpekes er mulig. Men mer enn det ville jeg satt meg inn i saken selv. Er det naturlig å legge det store sykehuset og administrasjonen til en kommune med 7 400 innbyggere, og det lille til en kommune med 26 000? Se på kart, se på avstander og se på statistikk over hvor folk bor på Helgeland. Redd Mosjøen fra sine egne politikere, og gi dem et distriktmedisinsk senter, og ikke et sykehus i ingenmannsland, men flytt det inn i Sandnessjøen.

Fakkeltog er dessuten oppskrytt, har man sett ett, så har man sett alle. Det tenkte de i hvert fall i Kveldsnytt, da de illustrerte motstanden mot å miste sykehuset i Mosjøen med å vise fakkeltoget på Mo på dagen 108 år etter at Amundsen sto på Sydpolen. Det på Mo var riktignok stort, flere enn antall innbyggere i Sandnessjøen, men ingen liker å miste sykehuset sitt. Kjøttvekt er derimot viktig, det er det man bruker når man ser på behovet på størrelsen på sykehus. Det er en ærlig sak å jobbe for egen sak, men avgjørelser bør tas ut i fra fakta, slik som kart, befolkning og avstander, og ikke myter spredt av velkledde damer og hestehandlere. Pasienter er dessuten ikke de som skriker høyest, de har nok med å være syke. I tråd med fjellvettreglene, det er ingen skam å snu idioti. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse