Annonse
Min påstand er at Tromsø aldri hatt en helhetlig og sammensatt plan for areal, næring og utvikling av arbeidsplasser. Derfor har det heller ikke vært noe sted å forankre den utviklingen som skyter frem i rekordfart, skriver Laila Falck. Foto: Yngve Olsen

Klarer vi å henge med i utviklingen og hvilken utvikling er det vi skal klare å henge med?

Det som for meg er skremmende er likevel flere av prosjektenes fødsel og hvordan de på mirakuløst vis får gjennomslag.

Byutvikling er så mangt og den styres av flere enn man kan forestille seg. Desto vanskeligere er det å ha noen i førersetet. Det skrives stadig om høyhus, hoteller, turistbutikker, friluftstoalett, bærekraftig besøksforvaltning – for å nevne noe. Det er betimelig å spørre om vi har kontroll og i så fall hvem er vi?

Jeg sitter vel så å si midt i smørøyet hva gjelder oversikt over planer, prosjekt og ideer. Det hviler et visst ansvar med tilgang til mye informasjon og samtidig se at det er mye som ikke lar seg styre. Min påstand er at Tromsø aldri hatt en helhetlig og sammensatt plan for areal, næring og utvikling av arbeidsplasser. Derfor har det heller ikke vært noe sted å forankre den utviklingen som skyter frem i rekordfart. Vi må stikke fingeren i jorda. Til tross for mye og gledelig utvikling kommer Tromsø alltid til å være en liten by i verdenssammenheng, med ønske om å bli større. Sentrumskjernen er liten og desto viktigere å ta vare på. 

I reiselivstrategien står det at vi skal dimensjonere for de besøkende og tilpasse de lokale. Hva betyr det når vi ikke har noe tak for hverken antall hotell, overnatting generelt, høyder, destinasjonsbegrensning. Jeg må bare si meg veldig enig i spaltist, Ron Røstad i sin artikkel hvor han savner en større diskusjon om hvor mye vekst vi kan ha før byen når et «tipping point» og blir til et annet type sted. Vi har de samme vegene, fjellene og fjordene. Dyrene på land og i vann øker ikke i antall for å dimensjonere seg for det økende antall skuelystne. Det er flott med turisme, og det er fantastisk å få være stolt av det vi har å tilby. Videre er byen prisgitt at vi har utviklere/utbyggere som tør å satse. Likevel kjenner jeg på litt oppgitthet. I et nylig møte med  næringen og utbyggere ble det en patetisk diskusjon med påstander om at kommunen ødela alt ved å verne om trehusbebyggelsen i sentrum, det syntes dog som at dette var årsaken til alle de nye turistbutikkene. Høyhus midt i sentrum synes for enkelte å være løsningen på mye, og jeg kan ikke unngå å nevne det siste hotellet som ble annonsert, tydelig og av naturlige årsaker inspirert av Solseilet. 

Vi ser en viss forskjell i holdningene til utbyggere som alltid har vært grunneiere i sentrum og de som kjøper for å utvikle og selge videre. Vi har behov for begge kategoriene utbyggere for å få en god og viktig utvikling, men vi må ha verktøy som gjør at det er mulig å bremse litt opp, en viss form for styring. I Bodø bestemte de for flere år siden hvor de skulle ha høyhus i sentrum. De er godt i gang med byggingen, og etter det jeg har skjønt er kommunen, næringslivet, utbyggerne og befolkingen i all hovedsak vel forlikte. Kristiansand har satset på boliger i sentrum, men har samtidig helt tydelig for seg hvor det kan tillates høyder. Det er ikke i sentrale deler av kvadraturen. 

Tilrettelegging er vel og bra, men vi kan likevel ikke bygge ned alle fjæresonene med turveger og nye turløyper med belysning på kryss og tvers over hele Tromsømarka. Trondheim kommune har en byutviklingsstrategi hvor de snakker om hverdagsnatur. Hverdagsnaturen inngår i bystrukturen og skal sikres og videreutvikles. Denne må også ivaretas her, og jeg tror en balansegang mellom ivaretagelsen av hverdagsnaturen og tilrettelegging vil være vel så bra for folkehelsen. Vi kan samtidig bevare den verdifulle naturen som vi faktisk selger til turistene. Vi har vår egen Tromsøerklæring som har mange og gode målsettinger.

Tromsø er en universitetsby. Vi har 12000 studenter og utallige studieretninger. Likevel klarer vi ikke å holde på studentene når de er ferdig utdannet. Befolkningsveksten går ned. Med den økning i antall hoteller som er planlagt skaper vi mange arbeidsplasser, men vi har ikke bare studenter som utdanner seg innenfor reiseliv og servicenæring. 

Hvis ingen våger å ha en sterk stemme for hvor vi vil kan det gå dårlig, er jeg redd. Misforstå meg rett. Vi har mange særdeles gode utviklingsprosjekt som virkelig har gitt Tromsø et løft. Jeg vil nevne Mack vest, transformasjon/programmering av et helt kvartal uten at det har gått på bekostning av hverken skyggelegging eller infrastruktur, Rødbankenkvartalet, KV bygget og sist men ikke minst Vervet. Rødbankenkvartalet har jeg fått korreks for å fremsnakke ut i fra argumentet om at «eierne» har helt andre økonomiske forutsetninger enn andre utbyggere. Jeg mener uansett at byen har fått noe fantastisk tilbake i dette kvartalet som bidrar til et attraktiv sentrum. 

Det som for meg er skremmende er likevel flere av prosjektenes fødsel og hvordan de på mirakuløst vis får gjennomslag. I mangel av en helhetlig plan blir vi prosjektstyrt. Her har også vi på Byutvikling noe å jobbe med.  

Vi har en fantastisk by, med en fantastisk beliggenhet, fantastiske mennesker og et hav av muligheter. Dette må vi ta vare på samtidig som vi har en viss styring med utviklingen. En ting er sikkert: Vi kan bli bedre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse