Som friluftsmann i Ulsfjorden og Lakselvbukt har jeg selv fått se konsekvensene av den globale oppvarmingen på nært hold. I sommer fikk jeg for eksempel makrell på kroken, noe som er et skremmende tegn på økende havtemperaturer. Elveisen forsvinner tidligere om våren enn før, og snø og is i Kapelltindene (bildet) er adskillig mindre, skriver Lars Nikolai Larsen. Foto: Yngve Olsen

Som friluftsmann har jeg selv sett konsekvensene av den globale oppvarmingen på nært hold

Det er på tide å våkne opp og se hvordan vi selv bidrar til den negative utviklingen. Overforbruket vårt kommer for eksempel særlig til syne nå i desember.

Vi skal snart feire julehøytid sammen med våre nære og kjære, og de fleste vet hvorfor vi egentlig feirer jul. Samtidig er vi mennesker paradoksalt nok i ferd med å ødelegge skaperverket. Hovedårsakene er utslipp av klimagasser i forbindelse med transport, industri og utvinning av olje og gass.

Havet er en viktig ressurs for både stor og liten. Ifølge Norsk Polarinstitutt (2018) er det grunn til å frykte at Polhavet vil være isfritt innen tjue til tredve år. Dette går ut over allerede sårbare organismer og dyreliv. I dag tvinges isbjørnen på land fordi havisen smelter i rekordfart. Isbjørnene utsettes i dag for sult, drukning og miljøgifter som følge av menneskeskapte klimaendringer og utslipp. Næringsgrunnlaget i Polhavet svekkes av klimagassene våre, men de globale klimaendringene er ikke noe som bare skjer i fjerntliggende strøk. Oppvarmingen av Arktis har også regionale konsekvenser i form av ekstremvær og økende luft- og havtemperaturer.

Som friluftsmann i Ulsfjorden og Lakselvbukt har jeg selv fått se konsekvensene av den globale oppvarmingen på nært hold. I sommer fikk jeg for eksempel makrell på kroken, noe som er et skremmende tegn på økende havtemperaturer. Elveisen forsvinner tidligere om våren enn før, og snø og is i Kapelltindene er adskillig mindre. For noen måneder siden opplevde vi store ødeleggelser, både i naturen og på eiendommene våre, som følge av vind med orkan styrke. Store trær var veltet og revet opp med røttene. Det så ut som ei slagmark. Lenger sør i landet førte tørkesommeren til at bønder måtte ty til nødslakting av dyr. Vi må trolig forberede oss på mer tørke, ekstremvær og skogbrann i årene som kommer. Dersom vi fortsetter i samme tempo, og driver hasard med menneskeskapte klimagasser, så kommer det til å gå fryktelig galt.

Her i Norge er levestandarden høy. Sånn sett er vi heldige. Til tross for at vi har ressursene til det, fører ikke dette automatisk med seg en mer bærekraftig livsstil. Det økende forbruket vårt er en uvane som fører til unødvendige utslipp og utnytting av naturressurser. Samtidig gjør Regjeringen svært lite for å verne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi må selv ta ansvar ved å leve mer bærekraftig og ta bevisste, miljøvennlige valg – selv her i lille Nord-Norge. Vi kan for eksempel redusere fly- og bilbruk, spise mindre kjøtt og protestere høylytt mot oljeutvinning og den økende cruiseskiptrafikken.

Det er ikke nok med en forsterket klimapolitikk i form av en Paris-avtale som vi kan klappe oss selv på skulderen med. Det er på tide å våkne opp og se hvordan vi selv bidrar til den negative utviklingen. Overforbruket vårt kommer for eksempel særlig til syne nå i desember. Vi kjører, kjøper, spiser og stresser mer enn før. Butikkene har til og med egne gavebyttestasjoner den 27. desember med meterlange køer så fort butikkene åpner. Hvorfor lar vi forbruket ta overhånd i ei høytid hvor fellesskap, samvær og opplevelser står høyest på ønskelista hos de fleste? Jeg tenker ofte på at mine barn og barnebarn skal overta etter oss. Da må vi lære dem hvordan vi tar vare på kloden vår fremfor å ødelegge den for de kommende generasjonene.

Med dette vil jeg ønske dere ei fredelig jul og et bærekraftig, godt nytt år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse