Annonse
Bør det ikke mane til ettertanke at en deklarasjon om globale utfordringer fullstendig mangler tilslutning fra verdens fattige land, som er de som blir de første ofrene for klimaendringene? Og hvorfor er nesten alle underskriverne gamle menn uten kontakt med og forankring i moderne klimavitenskap? skriver Kristoffer Rypdal om ”European Climate Declaration” som nylig ble presentert i Oslo.

Klimafornekterne fornekter seg ikke

Bør det ikke mane til ettertanke at en deklarasjon om globale utfordringer fullstendig mangler tilslutning fra verdens fattige land, som er de som blir de første ofrene for klimaendringene?

Sist helg avholdt Europas klimafornektere en konferanse i Oslo der man presenterte et opprop mot etablert klimavitenskap. Under den svulstige tittelen ”European Climate Declaration” erklæres det at det ikke finnes noen klimakrise. Oppropet er signert av 700 personer som blir presentert som ”scientists and professionals” fra 13 rike europeiske land og 8 rike land utenfor Europa. Kina og India er representert med én person hver, men ellers er utviklingslandene helt fraværende.

Av de 700 navnene klarte jeg å identifisere 17 kvinner. Frontfigurene bak oppropet, som omtales som ECD-ambassadører, utgjøres av 14 menn med lang historie som klimafornektere. To av disse er yngre enn 50 år, mens gjennomsnittsalderen er over 70. Den faglige ekspertisen fordeler seg slik; en atmosfærefysiker, fire geologiingeniører, to energikonsulenter, to filosofer, en forfatter, en biolog, en matematiker, en politiker og en vinbonde.

Gjennomsnittsalderen i den norske kontingenten er 71 år, og består av 16 menn og en enslig kvinne. Ingen av disse er klimaforskere og ekspertisen fordeler seg over fagspektret omtrent på samme måte som for ”ambassadørene”. De utgjør kjernen i den norske klimafornekterforeningen som kaller seg Klimarealistene. Noen av dem er også aktive skribenter på resett.no og document.no.

De som er interessert i innholdet i oppropet og hvordan dette blir møtt av klimaforskere kan finne dette i omtalen på nrk.no. Jeg ser ingen grunn til å gjenta dette her. Tretti års erfaring har lært meg at faglig dialog med disse menneskene er nytteløst. Derimot er det mye å lære av den faglige, geografiske, kjønnsmessige, og aldersmessige fordelingen av underskriverne.

At praktisk talt ingen av dem har forskerkompetanse i klimavitenskap burde mane til skepsis. Ville vi la en tilsvarende forsamling bestemme helsepolitikken vår og behandle sykdommene våre?

Bør det ikke mane til ettertanke at en deklarasjon om globale utfordringer fullstendig mangler tilslutning fra verdens fattige land, som er de som blir de første ofrene for klimaendringene?

Hvorfor er det nesten ingen kvinner som signerer dette oppropet. I dagens klimaforskning er en betydelig andel av forskerne kvinner. Og hvorfor er nesten alle underskriverne gamle menn uten kontakt med og forankring i moderne klimavitenskap?

Disse påfallende skjevhetene er en klar indikasjon på at denne klimafornekterbevegelsen er et sosiopolitisk fenomen som ikke fortjener å få innflytelse på moderne vitenskap om menneskeskapte klimaendringer.

Oppropet oppfordrer til en mindre politisert vitenskap og en mer vitenskapelig politikk. Det kan jeg uten videre slutte meg til. Det første skrittet i den retningen burde være å slå av respiratoren til denne forhistoriske gubbeklubben.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse