Annonse
Tony Brown og Peter Heintzman har tatt en liten sedimentprøve fra bunnen av Nesservatnet på Årøya, Alta, et område som har hatt menneskelig bosetning siden steinalderen. Foto: Inger Greve Alsos.

Klimaforskning på bunn

Det er ikke tvil om at det skjer store endringer i naturen både som følge av pågående klimaendring og som følge av hvordan vi bruker landskapet, skriver UiT-forsker Inger Alsos.

Brødtekstbilder: 
Youri Lammers analyserer DNA fra sedimentprøver. Foto: Inger Greve Alsos
Gjennom prosjektet NorBol lager vi DNA-strekkoder av alle dyr og planter i Norge.

Ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet bruker vi de aller nyeste DNA-metodene for å studere hvordan fortidens klima og menneskers bruk av naturen har forårsaket endringer i økosystemet. Dette gjør vi bokstavelig talt på bunn! På bunnene av innsjøer finnes det nemlig DNA-spor av alle organismer som har levd i og rundt innsjøen siden isen trakk seg tilbake etter siste istid for om lag 10 000 år siden. Klimaet under for eksempel steinalderen og middelalderen var varmere enn det vi har i dag, og samspillet mellom mennesker, klima og natur i disse periodene kan gi kunnskap som er uvurderlig for forvaltningen av fremtidens naturresurser.  

Vi ønsker alle å ta vare på naturen vår på en forsvarlig måte slik at kommende generasjoner kan nyte de samme godene som oss. Den største trusselen for økosystemet i dag er klimaendringer, men også bruken av naturen til beite, skogsdrift og jakt kan ha skadevirkninger. Vi vet at dersom vi hogger ned skogen vil vi i mange år fremover ha åpen vegetasjon med lynghei eller eng. I løpet av en mannsalder vil skogen ta tilbake det tapte terrenget og vi vil igjen ha skog. Men vil den nye skogen bli lik den som var der før vi svingte øksa? Og hvordan vil klimaendringene påvirke naturresursene våre? Vil de endringene vi ser i løpet av våre liv vedvare til kommende generasjoner? Hva er naturens tålegrense? Kan vi bruke naturen på en måte som motvirke negative effekter av klimaendringer?

Akkurat som tyver etterlater seg DNA-spor på åstedet har planter og dyr fra fortiden etterlatt seg DNA-spor i naturen. Disse sporene er best bevart i stabile og kjølige omgivelser, som i arktiske og alpine regioner. Innsjøsedimenter er spesielt godt egnet ettersom de avsettes lagvis og på denne måten dannes ett arkiv. Sedimentarkivet kan fortelle oss om hvordan klima var, hvilke planter som vokste rundt innsjøen, om det var menneskelig aktivitet i området og hvilke dyr som beitet der. Tidspunktet for et bestemt klima, når de ulike plantene og dyrene levde og når menneskene var tilstede rundt innsjøen kan bestemmes ved bruk av noe som kalles karbondatering. 

Vi henter opp sedimentprøver fra bunnen av innsjøer med et langt plastrør, enten om vinteren når isen gir en fin og stødig plattform, eller fra en flåte om sommeren. Sedimentene tar vi så inn på det aller reneste DNA-laboratoriet på Tromsø Museum -Universitetsmuseet. Iført full beskyttelsesdrakt, som på en operasjonsstue, åpner vi kjernen og tar ut DNA-prøver.

I likhet med politiet som jakter på forbrytere, trenger vi et «forbryterregister» for å finne ut hvilken plante eller dyr DNA-et stammer fra. Gjennom prosjektet NorBol lager vi DNA-strekkoder av alle dyr og planter i Norge. Ved å matche DNA fra urgamle innsjøsedimenter med DNA-strekkoderegisteret vårt, kan vi identifisere hvilke arter som levde i området da for eksempel de første menneskene etablerte seg.

Det er ikke tvil om at det skjer store endringer i naturen både som følge av pågående klimaendring og som følge av hvordan vi bruker landskapet. Noen endringer er omfangsrike og representerer overganger fra en naturtype til en annen. For eksempel ser vi at både skoggrensen og tregrensen forskyves nordover og oppover. Andre endringer kan være vanskeligere å oppdage - for eksempel at enkelte fjellplanter blir fortrengt av mer konkurransesterke lavlandsplanter. Noen endringer skyldes klima, andre vår påvirkning, og noen en kombinasjon.

I prosjektet ECOGEN ser vi nettopp på hvordan økosystemet har endret seg fra siste istid og frem til i dag. Vi samarbeider blant annet med arkeologer som kan fortelle oss hvor og når det var bosetninger. Vi undersøker 20 innsjøer i Nord Norge og 20 i Alpene. Alpene har lignende klima som Nord Norge, men har hatt en mye større bosetning. Ved å sammenligne endringene i økosystemene i disse områdene med ulik menneskelig aktivitet, øker vi kunnskapen om hvordan vår egen bruk av naturen forsterker eller motvirker den endringen som klima forårsaker. Denne kunnskapen kan vi bruke til å sikre naturresursene for fremtidens generasjoner.

  • Du kan høre mer om forskningen til Inger Greve Alsos i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse