Jeg mener å innføre et begrep som ”personlige utslipp” er en fordummende tilsløring av en kompleks virkelighet, skriver Kristoffer Rypdal. Foto: Colourbox

Klimaoppropet til universiteter og forskningsinstitusjoner

I Nordlys 23. mars gir professor Øyvind Ravna min kronikk dagen før følgende omtale: ”Universitetsansatte i Tromsø karakteriserer initiativene fra våre kollegaer i Oslo og Bergen som en sinnelagsstrategi. Resultatet av det blir fort at viktige initiativer bagatelliseres og at ansvaret skyves over på myndighetene.”

Det ville være synd om min kritikk av det oppropet jeg har blitt bedt om å signere skulle ha den konsekvens at viktige initiativer bagatelliseres. Jeg har faktisk vurdert den muligheten opp mot den å bare signere og holde kjeft, men har kommet til at det var riktig å si fra og prøve å løfte debatten om hvor hovedfokuset bør ligge i klimakampen. Hvis det fører til at myndighetene tar ansvar, så er jo det bra. Det er det vi har myndigheter til, og det er det tusenvis av streikende skoleelever krever i disse dager.

La meg presisere hva det er slags opprop jeg har fått tilsendt. Det ble sendt til meg på epost fra postdoktor Clara Good som er tilknyttet Arctic Center for Sustainable Energy (ARC) ved UiT. I følgebrevet skriver hun: ”Jeg har tatt initiativ til oppropet og utarbeidet vedlagte tekst i lag med Carlo Aall fra Vestlandsforskning og Gunnar Kvåle fra UiB. Jeg lurer nå på om du er interessert i stå som en av signaturene når vi publiserer dette?” Jeg har altså vært nødt til å foreta et valg.

Essensen i oppropet oppsummeres i ingressen: ”Vi oppfordrer Norges universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å gå foran i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.”

Min hovedkritikk mot dette er at hvis vi skal ta forskningen vår på alvor, så må vi ta fatt i klimaeffektene av den forskningen og undervisningen vi driver. De er av langt større betydning enn utslippene i egen virksomhet. Videre er målet om halvering av utslippene innen 2025 grepet helt ut av lufta. Hvis vi skal ta forskningen vår på alvor, så kan vi ikke tillate oss å være så slurvete med mål og tall.

Ansattes flyreiser vektlegges sterkt i oppropet. Ravna skriver at ”flyreiser utgjør den største enkeltdelen av personlige klimautslipp for nordmenn flest. Det er samtidig det bidraget som det er enklest å begrense.” Jeg mener å innføre et begrep som ”personlige utslipp” er en fordummende tilsløring av en kompleks virkelighet. Hver nordmann slipper ut 8.4 tonn CO2 fra norsk territorium. Men oljen som vi pumper opp, og som betaler pensjonene våre, gir utslipp på nær 100 tonn per nordmann. Mine flyreiser i jobben gir utslipp på ett tonn i året. Hvis jeg skal ta forskningen min alvorlig, så vil jeg i første rekke fokusere på de 100 tonnene framfor det ene tonnet som i følge Ravna er ”enklest å begrense”.

Det er vel heller slik at det er enklere å moralisere over personlig atferd enn å gå i strupen på den industrien som vi har basert velferdssamfunnet på. Oppropet er en gavepakke til ledelsen ved institusjonene, som slipper å stille spørsmål ved oljeengasjementet og forklare hvorfor de unngår ubehagelige debatter om utbygging av fornybar energi som krever naturinngrep. Jeg regner med at toppledelsen ved UiT vil respondere på oppropet med at de vil halvere sine flyreiser og dermed skaffe seg en fjær i hatten. Det skulle bare mangle, noen av dem bor ombord i fly, og forstår sikkert at at det ikke er særlig effektivt. Det er rasjonelt å kommunisere på andre måter, og reduksjon av flyreiser er et viktig effektiviseringstiltak. Men det er ikke et tema som fortjener eget opprop.

Andre forslag som fremmes i oppropet er energieffektivisering. Dette er noe som det jobbes med i alle offentlige bygg, så hvorfor skal dette være et tema for forskningsmiljøene som jo ikke har innflytelse over den tekniske utformingen av bygningsmassen? Det samme gjelder innkjøpsordninger og maten som severes i kantinene.

Endelig krever oppropet at institusjonene kun bruker fornybar energi. Det er et tøvete krav siden vi i Norge bruker kraftmiksen i det europeiske kraftmarkedet. Forskningsmiljøene bør bidra til raskest mulig utbygging av fornybar energi globalt, for det er bare dette som har positiv klimaeffekt, og dette bør ikke kobles til institusjonenes egen energiforsyning eller bruk. Dessverre har UiT og ARC neglisjert forskning på energi- og klimaøkonomi, og det bidrar at slike tøvete forslag popper opp i opprop som dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse