Annonse
SJEF FOR LÆRERNE: Steffen Handal, bildet, har vært leder i Utdanningsforbundet siden 2015.

Klok skjønnsutøvelse – også i valg av metoder

Lærere har metode-ansvar og kan selvsagt ikke velge undervisningsmetoder bare ut fra privat synsing.

Det er bare læreren som kan være ansvarlig i møtet med de viktigste personene – elevene.

Willy Tore Mørch beskylder meg, i Nordlys 4. april, for å «bekjenne meg» til metodefrihet av ideologiske grunner. Det er en konstruksjon i herr Mørchs hode. Når jeg argumenterer for læreres rett til å velge metoder i sitt arbeid, er det fordi lærere alltid må forholde seg til den usikkerheten som hefter ved menneskelig adferd. Ulike beslutninger kan gi samme resultat og samme beslutning kan gi ulike resultat. Denne usikkerheten er vel kjent – også i forskningsfeltet. Lærere skal være kunnskapsrike, de skal kjenne til forskning om undervisning og om utdanning. De skal gjøre seg kjent med og prøve ut ulike metoder. Utdanningsforbundet mener at lærere helst også skal ha mulighet til å delta i forskning og utviklingsarbeid i sin lærerpraksis. Vi ønsker å utvikle sterke profesjonsfellesskap av lærere som kan diskutere egen og andres praksis opp mot teori og forskning. Dette er prosesser som vil styrke lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse.

Læreres metodeansvar innebærer selvsagt ikke å velge undervisningsmetoder bare ut fra privat synsing. Og de skal da slett ikke holde seg med metoder som ikke fungerer. Å undervise er en offentlig handling – vi lærere må begrunne våre valg. Vi må være villige til å vise fram og begrunne vår praksis, og vi må også kunne gjøre det mulig for elever, foreldre, andre lærere og administrativ eller politisk myndighet å ytre kritikk. Slik utvikler vi undervisningen. Men til syvende og sist må beslutning om handling tas av den som underviser – altså av læreren. Dette er et tungt ansvar for å velge klokt, ikke en rett til å opptre lettvint. Grunnen er at det bare er læreren som kan være ansvarlig i møtet med de viktigste personene – elevene. Lærerens valg er godt når det bringer elevene «i læringsposisjon», for å bruke Mørchs uttrykk. Når Utdanningsforbundet reagerer mot regjeringens forslag om å redusere pedagogikkfaget, handler det om at akkurat det faget er helt sentralt for å kvalifisere lærerne til å håndtere disse komplekse og krevende valgsituasjonene.

Mørch skal ha takk for sin påminnelse om at lærere trenger mer kunnskap om psykiske helseplager. Det bør lærerutdanningen gi dem. Likeledes metodekunnskap, kunnskap om klasseledelse og etikk. Dette er vi enige om.

Men også om dette skal det tenkes kritisk. Krav om mer forskningsbasert undervisning kan snevre inn forståelsen av hva som er viktig og gyldig kunnskap for lærere. Om vi bare snakker om den evidensbaserte forskningen, risikerer vi å ekskludere den danningsorienterte vitenskapelige tradisjonen som utdanningen i vårt samfunn også hviler på. Forskningen alene kan ikke gi lærere en oppskrift på suksess i skolen – vi skal også ha en demokratisk samtale gående om hva som er suksess i skolen. Jeg er helt sikker på at det er mer enn resultatene på nasjonale prøver som hører med i dette bildet. Mange former for forskning gir oss viktig kunnskap om organisering av skolen – men i møtet med eleven må lærere fremdeles ha profesjonelt armslag til å velge arbeidsmåter.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse