Annonse
VÅRT EGET BROOKLYN?: Kroken går under kallenavnet Krooklyn, som er en peker til den amerikanske bydelen Brooklyn i New York. Brooklyn har vært viden beryktet for høy kriminalitet, fattigdom og en stor minoritetsandel. Foto: Silje Charlotte Solstad

Knarkerne i Krooklyn

Det er lenge siden bøndene måtte gå på skyggesiden i Storgata, men det er ikke lenge nok siden at vi har glemt at det skjedde.

- Det bor bare knarkere i Kroken, sier fjortenåringen til meg med et formanende blikk.

Det er høst i Tromsø og året er 2015, men jeg henfaller raskt tilbake til min egen ungdomstid.

Jeg tenker på Krokenrampen. Beryktet for sin røffhet og ubegrensede adgang til å være ute lenge om kveldene og i helgene. Kjent for å kjøre på uplomberte mopeder, sin utstrakte distribusjon av hjemmebrent og dårlige skolekarakterer.

Kidsa i Kroken kunne gjøre som de ville, var vår oppfatning. De levde i en slags frisone der foreldreinnblanding ikke var aktuelt, trodde vi. 

De røkte mer, drakk mer og bedrev småkriminelle handlinger over en lav sko. Tok vi bussen til Kroken, kanskje for å gå på Kroken-klubben, var det med en sitrende spenning i magen. 

Kom vi til å se noen gjøre noe ulovlig? Røyke hasj? Sette fyr på noe? Se noen sitte i et skogholt og tømme lunken øl i sine unge ganer?

Alt dette hadde jeg glemt helt til jeg selv flyttet til Kroken som voksen. “Skal du fløtte på landet?”, “Kroken, seriøst?”. Stereotypien levde. Fjortenåringen jeg kjenner veldig godt, uttalte den samme myten om Kroken-rampen som vi selv var med på å dyrke og videreformidle som fjortenåringer.

Da jeg snakket med bydelslederen i Kroken i forbindelse med en annen sak, tok han opp det samme. Kan ikke avisa skrive noe om det positive som skjer her? var forespørselsen. De sliter nok med å få bukt med stempelet som en trøblete flekk på Tromsø-kartet.

Forestillingen om Kroken som en belasted bydel har tydeligvis overlevd. Hvorfor?

En forklaring er selvsagt at myter lever sine egne liv og hvis den er seiglivet nok skal det mye til for å ta kål på den. I Krokens tilfelle er det nok en tidlig forakt for bøndene fra fastlandet som fortsatt lever. Etter at brua over Tromsøysundet kom, har tromsdalingene blitt mer stuereine. De kan jo bare ta en liten spasertur over brua så er de i urbane strøk. Også bor jo de fleste i eneboliger.

I Kroken bor de (grøss og gru) i noen av de første store blokkene som ble oppført i bydelene.

Det er lenge siden bøndene måtte gå på skyggesiden i Storgata, men det er ikke lenge nok siden at vi har glemt at det skjedde.

I store byer ser man gjerne et skarpt skille mellom øst og vest, nord eller sør for brua, elva eller et annet egnet skillepunkt. I Norge er det Oslo som har dette tydeligst mellom vestkant og østkant, mens man på små steder ikke har et definert geografisk punkt.

Det er likevel oppsiktsvekkende ofte stereotypier og karakteristikker av folk i den og den gata, på det og det stedet. Tenk bare på klengenavnet Monkey for Kvaløya.

Går man statistisk til verks er Kroken en av de mest fredelige stedene i Tromsø. Kriminalitet skjer i stort i Tromsø sentrum. Det er her narkotikaen flyter, innbruddene gjøres, slåssingen skjer. Kroken er som paradis å regne.

Og når jeg spør fjortenåringen nærmere med hva hun legger i begrepet knarker, sier hun at de “røyker og snuser”. Ikke så ille med andre ord.

Kanskje mytene har endret seg likevel? Det har nok definitivt ungdommen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse