Kollektiv uvitenhet

Det er ikke fulltidsmonstre vi leter etter når overgripere skal avsløres.

De som gjør onde handlinger kan fint være blide og hyggelige mennesker i andre sammenhenger. .

«Han var alltid så blid og hyggelig», sier en sjokkert venn av den siktede i overgrepssaken i Tromsøbarnehagen til Adresseavisen, 21.05.15. Reaksjonen er forståelig. Et menneske han trodde han kjente, har begått grov kriminalitet mot små barn. Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO, ønsker å uttrykke sin fulle støtte til alle utsatte og berørte i denne saken. 

Det er ikke fulltidsmonstre vi leter etter når overgripere skal avsløres. De som gjør onde handlinger kan fint være blide og hyggelige mennesker i andre sammenhenger. Siden de bærer hemmeligheten om sine ugjerninger godt gjemt, må vi ta omveien om barna for å ta flest mulige overgripere. Vi må snakke med barn om slike krenkelser, lære oss å lese adferden deres og tro på de som betror seg.

Forholdene må derfor legges bedre til rette for avdekking. Barne- og ungdomspsykiatrien, BUP, bør ha traumekartlegging i inntaksrutinene sine. Kunnskapsformidling og handlingsplaner ved mistanke om overgrep, gjøres obligatorisk i barnehage og grunnskole.

Går vi inn på Klaraklok.no under temaet «overgrep», er det påfallende hvor mange barn og unge som ikke vet hva seksuelle overgrep er. Uvitenhet gjør dem til lettmanipulerte ofre. Tabuet fratar dem ordene de kunne brukt til å varsle.

LMSO mener også at seksuelle overgrep og generelt «barn i krise» må inn som en større og obligatorisk del av pensum ved institusjoner som utdanner fagfolk innen alle relevante fagfelt. Slik er det ikke i dag. Mange ferdigutdannede lærere, sykepleiere, psykologer etc. lærer lite eller ingenting om temaet. Leger og terapeuter kvier seg for å stille overgrepsrelaterte spørsmål til pasienter. Resultatet blir blant annet at ADHD er den vanligste diagnosen på overgrepsutsatte barn (Arne Blindheim, NOU 2012:5).

Overgrepssaken i Tromsø viser en flik av virkeligheten. En virkelighet som er for omfattende og destruktiv til at den kan overlates til enkelt-miljøer og ildsjeler rundt om. Ildsjeler som setter sin egen komfort til side, som våger å stille de ubehagelige spørsmålene og som besitter handlekraft der de fleste viker unna.

Arbeidet med å forebygge, avdekke og ivareta barna må systematiseres i alle ledd. Vi må dessuten slutte å omtale overgrepsproblematikken som vanskelig. Språket påvirker vår holdninger og adferd. Vi skylder barna våre å si at dette er VIKTIG å snakke om, for så å ta denne praten. Hjemme, i lyttekroken i barnehagen, i klasserommet. Vi må komme den kollektive uvitenheten til livs. Uvitenhet gagner kun overgriperne!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse