Annonse
Mike Horn og Børge Ousland, og aksjonen for å få dem hjem fra Nordishavet, får massiv medieoppmerksomhet, særlig i VG og NRK.

Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet!

Hvorfor er Børge Ouslands PR-stunt mer interessant for VG og NRK enn virkeligheten på kysten vår?

«Bedringen av beredskapen er avlyst», skriver kommuneoverlege i Gamvik, Jan Eggesvik, i  dagens utgave av Altaposten. Det kan virke som den er mer enn avlyst. Vi befinner oss ved  smertegrensen for hva vi kan tåle og nå må de høye herrer og kvinner i sør lytte. Hvor høyt skal vi egentlig rope før noe skjer?

Hører dere oss gjennom støyen fra eventyrere i Nordishavet og politikere som krenkes av kyllingpølser på Stortingets julebord i Sør-Norge?

Jeg har vaktfri i dag og gjør et nytt forsøk. Et nytt forsøk på å fortelle dere hvor forbanna alvorlig situasjonen er for oss i Finnmark nå.

Denne uken har vi sett en rekke beredskapsavbrudd i flyambulansetjenesten. Fem av dem på onsdag 4.12. I dag kan vi lese i Altaposten at akkurat denne onsdagen klokka 17, oppsøkte en ung mann legevakten i Kjøllefjord. Med lavt blodtrykk, lavt oksygennivå i blodet og vann på lungene, ble det første ambulanseflyet bestilt etter en halvtime. Klokka 02:30 er fortsatt ikke pasienten kommet seg til sykehus. Oksygennivået er nå faretruende lavt og blodtrykket har sunket ytterligere. Klokka 04 på natta kommer redningshelikopteret fra Lakselv og han kan endelig overflyttes til et høyere omsorgsnivå, 11 timer etter at han søkte hjelp.

Dagen i forveien har vi fått høre fra dem som vet bedre enn oss, at beredskapen er over 100 prosent. Faktisk var den svimlende 125 prosent i siste halvdel av november. Fiffig. Kanskje noen i Oslo kan forklare meg hvordan det da kan ha seg at et hjertesykt barn i Finnmark måtte vente i 19 timer på å komme seg til hjertelege? Eller hvorfor den lille jenta med mulig hjerneblødning i Gamvik ventet på fly i 3.5 timer?

Jeg tror det er noen misforståelser som trenger oppklaring. La oss begynne med det ekstra flyet og det militære helikopteret som tipper statistikken deres til usannsynlige matematiske høyder. I Berlevåg har vi kortbanenett. I Båtsfjord er det kortbanenett. I Hammerfest er det kortbanenett. I Hasvik er det kortbanenett. I Mehamn er det kortbanenett. I Vadsø er det kortbanenett. Flyet som ble satt inn som ekstra beredskap i november i år kan ikke lande på kortbanenett.

I tillegg flys dette ekstraflyet «hjem» til Sverige hver fredag klokka 15 og returnerer til Alta rundt lunsjtider hver mandag. Å vekte pris over kvalitet fører ofte til en høy prislapp. Forsvarets Bell-helikopter, hva koster det? Hvem betaler for det? Jeg håper det er Babcock, som selvfølgelig burde levert på kontrakt uten militære løsninger i fredstid, all den tid de har fått en milliardkontrakt finansiert av norske skattebetalere.

Det er uakseptabelt at pasientene i Finnmark ikke får den beredskapen de har betalt for og som de har krav på. Det er uakseptabelt at dette ikke får større konsekvenser for dem som har makt til å endre situasjonen. Det er uakseptabelt at det ikke dekkes tettere av norske medier. Ville et par unge Bærumslunger fylte med vann måtte konkurrere like hardt med polfarere på tur? Hvorfor klarer ikke media å løfte dette opp til det riksdekkende nivået det bør ligge på?

Hvordan er det mulig at halve NRK og en haug med VG-journalister livedekker et PR-stunt i Nordishavet hvor elitesoldater og eventyrere har takket nei til sysselmannens rause tilbud om evakuering fra isødet? Hvor er den journalistiske integriteten og samfunnsansvaret? VG og NRK burde selvsagt sporenstreks kommet seg til Finnmarkskysten og latt elitesoldater og eventyrere i Nordishavet seile sin egen sjø, for å dekke det ekte livet. Livet for ti arbeidere i Leirfjord i Nordland som akkurat nå sitter værfaste i en brakkerigg i 500 meters høyde, fire av dem skadd. Livet på akuttstuene lengst nord i landet vårt. Det livet pasienten, sykepleiere, ambulansearbeidere og vaktleger holder fast i, jobber for og slåss for. Det livet som utfolder seg i periferien, langt unna makthavernes sentrum. Der vi som vaktleger føler at våre kliniske avgjørelser overprøves av politikere 1960 kilometer unna som forteller at alt er bra, og en skråsikker helseminister på tynn is som forteller at alle pasienter har fått den hjelpen de skal få. Hvor mange legevakter har Høie gått?

Har Høie oversikt over alle avvik vi i Finnmark har sendt de siste månedene? Hva betyr en oksygenmetning på 80 prosent, papirberedskap på 125 prosent, men likevel fraværende fly? I vår verden er det kritisk. Vår lojalitet vil alltid ligge hos pasientene våre, og det vil derfor være umulig å ikke gjenta seg selv; jobb med oss og ikke mot oss. Vi tar fortsatt vakta, men nå krever vi at dere handler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse