SKAL VEKK: Eiendomsskatten i Tromsø skal fjernes over en periode på åtte år, lover Høyres ordførerkandidat Hans Petter Kvaal. Foto: Torgrim Rath Olsen

Vis oss konsekvensene, Kvaal

Uten en utredning om eiendomsskattens betydning, vil løftet om å fjerne den bli et gigantisk stykke valgflesk som ender opp som ren ønsketenking fra Høyre.

Politikerne har heller ikke greid å anskueliggjøre godt nok hva pengene fra eiendomsskatten betyr.

Høyre i Tromsø vil avskaffe eiendomsskatten. Det skal skje over en periode på åtte år. Budskapet kom fra partiets ordførerkandidat Hans Petter Kvaal da han deltok i partilederdebatten som Nordlys arrangerte onsdag. Kvaal var rett nok noe nølende da han, på oppfordring, kom med tidsperspektivet, men meldingen i seg selv var klar nok: eiendomsskatten skal bort!

Skatter og avgifter er sjelden populære, og eiendomsskatten er ikke noe unntak. I en spørreundersøkelse, utført av Infact for Nordlys, svarer 33,3 prosent av de forespurte tromsøværingene at eiendomsskatten bør reduseres, mens 20,8 prosent vil ha den fjernet.

At det ligger stemmer i å programfeste at eiendomsskatten skal vekk, er ingen overraskelse. Det forunderlige er at Høyre lanserer ideen uten at den later til å være spesielt gjennomtenkt, og på langt nær konsekvensutredet. Med tanke på Tromsø kommunes økonomiske situasjon, fortoner skroting av eiendomsskatten seg, som Jan Blomseth sier det, en utopi.

Dersom Høyre skal gå til valg på dette, må partiet fortelle velgerne hvordan man skal kompensere inntektene som skatten bringer til kommunekassen, eller hvilke kommunale tjenester som skal legges ned. For eiendomsskatten er viktig for kommunens økonomi.

Eiendomsskatten er upopulær og har lav legitimitet hos innbyggerne. Det skyldes flere forhold. Det er en usosial skatt som ikke tar hensyn til folks inntekt eller betalingsevne. Den kommer på toppen av andre skatter og kommunale avgifter og gebyrer. Og den er blitt skikkelig forhatt etter at Arbeiderpartiet ved to anledninger har gått fra valgløftene sine. Sist det skjedde var i 2015, da løftet var en moderat økning fra 3 til 3,4 promille. Da valgseieren var et faktum, steg eiendomsskatten til 5,5 promille.

Politikerne har heller ikke greid å anskueliggjøre godt nok hva disse skattepengene betyr, hva de går til og hva som vil skje om de blir borte.

Innbyggerne i Tromsø har krav på å få vite hvilke konsekvenser et bortfall av eiendomsskatten vil få for kommunens økonomi og tjenestetilbud. Vi imøteser en utredning fra Høyre om dette spørsmålet. Uten det, vil løftet om null eiendomsskatt være et gigantisk stykke valgflesk som ender opp som ren ønsketenking, eller som en utopi.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse