Annonse
Mange som sliter med rus har også psykiske og fysiske helseutfordringer som må behandles. Sosiale problemer, økonomiske problemer, skyld og skam kan også være til stede. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kommunal rusbehandling - et praksiseksempel fra Losen lavterskelsenter

Rusmisbruk og rusavhengighet rammer bredt og kan medføre store og alvorlige konsekvenser. I tillegg til å skade brukeren selv, rammes også pårørende og hele samfunnet. Rusbehandling handler om å hjelpe og støtte den enkelte med å mestre livet uten skadelig bruk eller avhengighet til rusmidler. Det handler om å støtte opp om ønsket og evnen til å gjøre noe med sine rusutfordringer. Mange som sliter med rus har også psykiske og fysiske helseutfordringer som må behandles. Sosiale problemer, økonomiske problemer, skyld og skam kan også være tilstede.

Det er en godt etablert holdning at rusbehandling er noe som finner sted i helseforetakene. Henholdsvis innenfor Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). Tradisjonelt har kommunens rolle vært oppfølging før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten, støttesamtaler, bolig, økonomi og ettervern. Nye statlige føringer gjennom de senere år viser derimot til store endringer. Lovverket og statlige føringer er tydelig i forhold til kommunens økte ansvar. Helse- og omsorgstjenestelovens §3,2, ROP-retningslinjen (Helsedirektoratet, 2014) samt veilederen «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet, 2012) er alle eksempler på statlige føringer som sier noe om kommunens økte ansvar. Loven er tydelig på at kommunen har ansvar for å tilby utredning, diagnostisering og behandling. Den økte satsingen på kommunepsykologer de senere år gjør dette nå mulig.
 
Losen lavterskelsenter er et lavterskelsenter for psykisk helse og rus i Tromsø kommune. Ved sentret får du hjelp til å mestre og håndtere alle typer rusutfordringer, fra begynnende utfordringer, til skadelig bruk og alvorlig avhengighet. Samtidig utfordringer med den psykiske helsen vil også adresseres og behandles. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. Det er per dags dato ingen ventetid. Vi er tverrfaglig sammensatt, og har et team bestående av psykologspesialist, sosionomer, ergoterapeuter og vernepleier.
 
For å gi en best mulig behandling, er det noen forutsetninger som må være tilstede. Vi er opptatt av å jobbe recoveryorientert. Det betyr i praksis at vi søker å tilrettelegge for mestrings- og vekstmuligheter. Dette gjør vi ved å spørre den enkelte: «Hva er viktig for deg»? «Hva skal til for å gjøre ditt liv bedre»? Dette perspektivet ser bruker som ekspert på eget liv. Fokus på god relasjon, brukermedvirkning og bruk av feedback-verktøy er også sentrale. Det er forankret i lov at brukeren skal kunne medvirke i egen behandling, og ved bruk av tilbakemeldingsverktøy innhenter vi informasjon om nytteverdi av behandlingen samt relasjon og samarbeid med terapeuten.
 
Ved oppstart av en behandling vil vi kartlegge rusmiddelbrukens omfang og funksjon. Alvorlighetsgraden er avgjørende for videre behandling. Alle som har rusproblemer, vil også kartlegges i forhold til psykisk helse. Psykiske helseplager som depresjon, angst, traumelidelser, ADHD og psykoselidelser kan forkomme.
 
Hvilken behandling som er hensiktsmessig bestemmer vi i samråd med hver enkelt bruker. Om behandlingen skal gis ved vårt senter eller om vi skal henvise til tverrfaglig spesialisert rusbehandling vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi har henvisningsrett, og kan bistå i så tilfelle. Veiledere og retningslinjer forteller mere om hvilke brukere som skal behandles i kommunen og hvem som skal videre til spesialisthelsetjenesten.
 
Alvorlighetsgrad på problematikk og hvorvidt det foreligger samtidige psykiske helseutfordringer er avgjørende. Brukers egne ønsker og mål med behandling vil også være av stor betydning. Mange ønsker av ulike grunner ikke å henvises til spesialisthelsetjenesten, og ved sentret kan du få behandling i tråd med gjeldende retningslinjer og veiledere utviklet av Helsedirektoratet.
 
Sammen med bruker utarbeider vi en behandlingsplan. Planen omfatter brukers mål for behandlingen, hvilke tilnærminger som brukes og en beskrivelse av hvordan arbeidet skal organiseres. Planen tilpasses den enkelte. For å definere helsehjelp som behandling, må det foreligge en behandlingsplan. Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har videre rett til å få utarbeidet en individuell plan.
 
Vår metodikk er motiverende intervju (en anbefalt samtalemetode for å motivere til endring) og kognitiv atferdsterapi (en form for psykoterapi som retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser). Vi bruker også tid på psykoedukasjon. Det betyr å undervise om sammenhengen mellom psykiske problemer og eksempelvis virkningen av ulike rusmidler. Andre metoder vurderes etter behov.
 
Tilbakefallsforebygging er også en viktig oppgave. Når man slutter å ruse seg er tilbakefall vanlig. Hensikten er å lære å mestre risikosituasjoner uten å falle tilbake til rus. Ved å forberede seg godt, er store deler av jobben gjort.
 
Det er en uforutsigbar økonomisk situasjon i Tromsø kommune. Vår bønn er kunne fortsette å gi tjenester i tråd med opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020).

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse