Annonse
Eksempel på kommunalt nybygg i Tromsø – Sommerlyst skole. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Kommunale byggeprosjekter – «overskridelser» eller endret omfang?

De «overskridelsene» pressen har fortalt oss om i den senere tid er altså kostnadsøkninger fra opprinnelige budsjettrammer som fremkommer før investeringene igangsettes.

Nordlys har i det siste rettet søkelyset mot Tromsø kommunes byggeprosjekter. Det er bra, da det er helt nødvendig at vi som innbyggere vet hva skattepengene våre brukes til. Imidlertid er det besnærende at vinklingen er utelukkende negativ i forhold til både kommunen, politikere, administrasjon og nå også næringsaktørene som skal gjøre jobben. Jeg finner det derfor nødvendig å nyansere dette bildet.

Grunnlaget for interaksjon mellom næringsaktører og offentlige forbrukere er grundig regulert gjennom en rekke lover og regler, som for eksempel loven om offentlige anskaffelser. Dette gjøres nettopp for å sikre at fellesskapet får mest mulig igjen for pengene når investeringer gjøres, altså markedets beste tjeneste til markedets beste pris. Videre reguleres interaksjonen mot enkeltfirmaer gjennom kontrakter som skal sikre at varene og tjenestene leveres som avtalt. Dette er også tilfelle ved de kommunale byggeprosjektene i Tromsø. Regimet er utviklet og standardisert gjennom en kontinuerlig dialog mellom partenes interesseorganisasjoner og myndighetene over flere tiår. Når alt dette er på plass er det ikke mulig for enkeltaktører å «tjene rått» på det offentliges bekostning, slik det i pressedekningen fremstilles. Den vinklingen som er formidlet blir derfor et slags angrep på regimene som her følges og til de som etter beste evne forvalter det.

Mengden av investeringer medfører et vesentlig behov for kompetanse og ressurser for å klare å realisere prosjektene. At konsulentkostnadene isolert sett blir høye må selvsagt sees i sammenheng med det store volumet av investeringer som nå gjøres i vår kommune. Tromsø kommune har valgt å kjøpe inn tjenestene for å styre flere av sine prosjekter. Årsaken til denne strategien er godt gjort rede for av Avdelingsdirektør Albertsen i nevnte Nordlys-artikkel.

Bildet med overskridelser og overforbruk ved de kommunale byggeprosjektene som pressen har satt oss inn i er adskillig mer nyansert enn det vi har blitt formidlet. For det første står Tromsø kommune midt oppi en periode med enorme investeringer. Det har aldri tidligere vært gjort investeringer i denne størrelsesorden i vår kommune. Dette er investeringer som gjøres for å sikre velferden og livskvaliteten til oss innbyggere. Noe som for øvrig har fått svært begrenset spalteplass.

For å forstå disse prosessene vil jeg gi en forenklet framstilling av hvordan av et typisk kommunalt prosjekt utvikles. Når kommunen planlegger sine byggeprosjekter må disse legges inn i kommunens 4-årige investeringsbudsjetter. For å få dette til må man i en meget tidlig fase beregne kostnadene på hvert enkelt prosjekt. Dette blir altså gjort før man har fått full klarhet i omfanget av prosjektet og dermed er det selvsagt utfordrende å fastslå riktig kostnad. Vi vet alle at det er en klar sammenheng mellom omfang og kostnad. Når arbeidet med utviklingen av prosjektet starter får man et klarere bilde av hva prosjektet skal inneholde. Dette er tunge og krevende prosesser der man på den ene siden skal samhandle med interessenter; brukere, kunder, ansatte, driftspersonell, osv og på den andre siden estimere framtidige behov. Et kommunalt bygg har normalt en økonomisk levetid på 40 – 50 år, noe som medfører at man ikke kan planlegge etter dagens behov, men mot en framtid som man ikke fullt ut kjenner. Det er ikke bare investeringskostnadene som skal forsvares. Det er vel så viktig å sikre en effektiv og kostnadsoptimal drift av de funksjonene disse byggene skal inneholde; skoler, sykehjem, idrettsanlegg, osv. Derfor er det svært god økonomi i at prosjektene er godt planlagt med sikte på effektiv drift og forvaltning. Et bygg som ikke er godt nok tilpasset bruken kan bli en økonomisk katastrofe for en kommune med tanke på kostnadene som ruller på i hele byggets levetid. I tillegg er det en rekke andre risikofaktorer som påvirker kostnadene; grunnforhold, prisene i entreprisemarkedet, parallelle plan- og reguleringsprosesser, etc. Disse risikofaktorene må også kostnadsberegnes og legges inn i budsjettene etter hvert som prosjektet tar form.

De «overskridelsene» pressen har fortalt oss om i den senere tid er altså kostnadsøkninger fra opprinnelige budsjettrammer som fremkommer før investeringene igangsettes. Det foreligger altså en valgmulighet til å endre, utsette eller stanse prosjektet underveis. Imidlertid er denne muligheten i mange tilfeller hypotetisk fordi vi som innbyggere er avhengig av at kommunen kan levere de planlagte tjenestene i det omfanget som er nødvendig.

Det finnes alltid et forbedringspotensial. Vi som næringsaktør er hele tiden på jakt etter å bli bedre, og dette kan best skje gjennom samarbeid mellom bransjen og prosjekteierne. Tromsø kommune er i den sammenheng forbilledlig med sine høye ambisjoner både om god totaløkonomi for sine eiendommer og kvaliteten på tjenestene som leveres, bl.a. gjennom å stille store krav til oss som leverandør. Vi som innbyggere har med andre ord mye positivt å se fram til når alle disse prosjektene står ferdig. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse