Ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT lærer studentene samarbeid på tvers av helsefagene via tverrprofesjonell samarbeidslæring. Nå jobbes det med å etablere et tverrprofesjonelt undervisningshelsesenter i samarbeid med kommunen. Foto: UiT

Kommunen sterkere inn i høyere utdanning og forskning

For møte fremtidens behov må Tromsø kommune gå sterkere inn i høyere utdanning og forskning. Da må vi også være forberedt på å måtte gå inn med flere ressurser.

Kommunene trenger helsepersonell som er trent til å møte fremtidens behov. Det handler blant annet om å omstille seg fra dagens hovedfokus på pleie og omsorg til økt fokus på forebygging, diagnostikk, behandling og mestring. Hvordan ruster vi oss i Tromsø for sterkere samhandling om dette? Hvordan utdanner vi ulike typer helseprofesjoner til å arbeide i team i kommunehelsetjenesten? Hvordan skal vi organisere og finansiere dette? For å illustrere hvorfor dette kommer til å bli økende oppgaver for Tromsø kommune kan det være nyttig å se det på en bakgrunn for hvordan hovedfordeling av oppgaver og finansiering av disse har vært mellom staten og Tromsø kommune de siste 45 år, og hvordan dette bør gjøres fremover - en kortversjon av Tromsø 1.0 til 3.0

 Tromsø 1.0

Med stortingsvedtaket 1968 om opprettelsen av Universitetet i Tromsø (UiT) trakk Tromsø det gullkortet en kommune kan drømme om,- langsiktige statlige investeringer i utdanning og forskning.  Synlig resultat på utviklingen, er befolkningsvekst på 83 % siden etableringen av UiT i 1972. Tromsø ble vertskommune for landets nyeste og beste utdanninger. Legestudiet, farmasistudiet, jusstudiet er noen eksempler. Staten har i hovedsak finansiert både teoridelen (Kunnskapsdepartementet, KD) og praksisdelen (Helse-og omsorgsdepartementet, HOD) med hovedfokus på spesialisthelsetjenesten og finansiering av praksisopplæring særlig innen denne

Resultatet av denne satsingen gjennom flere tiår, er at Tromsø kommune nå har internasjonalt ledende miljøer innen utdanning, forskning og spesialistbehandling på UiT/UNN.  De høyt utdannede bor og betaler skatt i kommunen. Det private næringsliv i byen har kunnet levere tjenester og varer til ansatte og studenter. Dimensjonene av disse virkningene for næringslivet kan for eksempel illustreres ved at bevilgningene fra staten til UiT økte med nær to milliarder til årlig drift i min tid som rektor (2002-2013).

I tillegg ble det bevilget statlige milliardbeløp til nye bygg og infrastruktur ved UiT i samme periode, hvorav mange kontrakter gikk til dyktige Tromsøfirma. Tromsø kommune har mottatt skatt fra både firmaene og ansatte bosatt i kommunen.

Tromsø 2.0

Fra tidlig på 1970 tallet var UiT klart nasjonalt ledende i utvikling av gode utdanninger, særlig innen profesjonsfagene. Tromsø fikk snart et godt ry som studiested og studentby. Imidlertid hadde andre norske universiteter med sine vertskommuner lengre fartstid og erfaring i samhandling mellom universitet og kommune. Kampen om studentene hardnet til. Studentbyene Trondheim og Bergen var de ledende da vi i 2002 ved UiT tok initiativ overfor ordfører Herman Kristoffersen om et tettere samarbeid om studentbyen Tromsø. Dette fulgte vi senere opp med nye ordførere, Haugsberg 2007 og Hjort/byrådsleder Hilmarsen 2011. Etter hvert er det kommet formaliserte organer og avtaler mellom universitet og kommunen på plass, nåværende avtale skal revideres i 2017.

Som leder av Regionrådet for Tromsøregionen har jeg siden høsten 2015 stått i spissen for å etablere et tettere samarbeid mellom Balsfjord, Karlsøy, Tromsø og UiT -  Norges arktiske universitet innen helse og innovasjon/gründerskap med henholdsvis Det helsefaglige fakultet ( Helsefak) og Handelshøgskolen som partnere. 

Med fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø fra 2009 fikk vi som de første i Norge muligheten til å etablere femårige masterprogram for lærere til grunnskolens trinn 1-7 og trinn 5-10. Nytt i utdanningene var integrert teori og tidlig praksis. Min erfaring fra legestudiene i Norge med bruk av spesialiserte sykehus som universitetsklinikker og kombinerte stillinger mellom sykehus og universitet, gjorde det naturlig å foreslå tilsvarende som en måte å kombinere teori og praksis innen moderne lærerutdanning. Evalueringer har senere sagt at dette er juvelen i den nye lærerutdanningen. Bruk av kombinerte stillinger der både UiT og Tromsø kommune bidrar økonomisk er en forutsetning for modellen. Tromsø har nok en gang gått foran.

Tromsø 3.0

De siste tiår har fremskrivingen av behovet for morgendagens helsetjenester entydig pekt på nødvendigheten samhandling mellom profesjonene. Samhandlingsreformen, primærhelsemeldingen 2014-2015 og rapport om leger i primær- og spesialisthelsetjenesten 2016, peker på behovet for samhandling også om helseprofesjonsutdanningene, et virkemiddel kan være tverrfaglige utdanningskontor. 

Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet og Tromsø kommune har siden 2012 utredet muligheten for et tverrprofesjonelt undervisnings-helsesenter.  Fra 2014 har man gjennom et samarbeid med Norges arktiske studentsamskipnad ønsket å etablere et Universitetshelsesenter ved utvidelsen av idrettsanlegget Kraft som blir ferdigstilt høsten 2017. Samarbeidspartnerne vil legge frem en rapport i nær fremtid.

Forskningsrådet lanserte våren 2017 utlysing av et program for norske kommuner (ForKommune) på 25 millioner kroner. Her må vi i Tromsø være tidlig ute med å søke om midler, og ved dette mobilisere undervisnings- forskningsressurser inn mot den kommunale helse - og omsorgsektoren. Vi kan utvikle nye måter for samhandling mellom morgendagens leger, fysioterapeuter, farmasøyter, psykologer og alle de øvrige helseprofesjonene innenfor kommunal helse.

Det krever også en organisering og økonomi som resultat av et utvidet spleiselag mellom flere departementer, universitet, samskipnaden og kommunen. Vi utreder nå hvordan denne finansieringen kan komme på plass

For møte fremtidens behov må Tromsø kommune gå sterkere inn i høyere utdanning og forskning. Da må vi også være forberedt på å måtte gå inn med flere ressurser. 

Sammen med universitetet må kommunen derfor arbeide politisk mot Stortinget og regjeringen for å oppnå et nytt og tilstrekkelig grunnlag for å realisere dette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse